Chlamydia - Har mannen min vært utro?

[serendipity]

Hadde det vært lettere å takle om han hadde brukt kondom?

DVS er det smitteriskikoen hanhar utsatt dere for som er verst, eller er det utroskapen?

Om det hadde vært meg hadde det faktisk vært letter å takle om han hadde brukt kondom. Å være utro er pill råttent, men å utsett MEG for livsfare kan være mord. Fy f... jeg klarer nesten ikke tenke på det engang. At samboeren skulle vært utro på et massasjeinstitut i Østen uten å brukt beskyttelse... Jada, man kan jo bli smittet her goså. Men sjansene i en slik situasjomn i Østen føler jeg omtrent er 50/50.

[MannMann]

Ser at det blir mye snakk om sykdommer og død og dystre fremtidsutsikter her. Og du har vært i gjennom noe grusomt i tillegg til den angsten som du sannsynligvis sitter med nå. Du ma passe på deg selv. Sørg for å snakke med noen om det du føler og tenker, noen som ikke er din mann, og som ikke vil dømme dere i etterkant uansett hva dere velger å gjøre videre. (Tenker sånn at moren din ikke er den beste hvis dere forsetter senere.)

Snakk med noen, og prøv å hold deg i mærheten av noen du er trygg på. Sier dette som et godt råd til deg. Tror mange ville ha knekt sammen under den byrden som du går og bærer på.

[Klara Q]

Jeg blir så sint at jeg får tårer i øynene!

Fy faen for en dritt!

[Gjest grenlidene]

Selvsagt hadde det vært noe helt annet om han hadde brukt kondom.

Utroskap er da en bagatell i forhold til å riskere å smitte kona med HIV!

(Selv om utroskap er ille nok)

Men de aller fleste som er utro rundt omkring "glemmer" da å bruke kondom. Og da er jo smitterisikoen der..

Selvsagt mye større med horer i østen riktignok da...

Det er da nok av ektemenn som kjøper sex her til lands også..

[NinaG1365380742]

Ser at det blir mye snakk om sykdommer og død og dystre fremtidsutsikter her. Og du har vært i gjennom noe grusomt i tillegg til den angsten som du sannsynligvis sitter med nå. Du ma passe på deg selv. Sørg for å snakke med noen om det du føler og tenker, noen som ikke er din mann, og som ikke vil dømme dere i etterkant uansett hva dere velger å gjøre videre. (Tenker sånn at moren din ikke er den beste hvis dere forsetter senere.)

Snakk med noen, og prøv å hold deg i mærheten av noen du er trygg på. Sier dette som et godt råd til deg. Tror mange ville ha knekt sammen under den byrden som du går og bærer på.

Takk for konstruktivt svar.

Jeg er veldig klar over det du sier her, og jeg er nok en tikkende bombe nå.

Det er så godt å ha noen med å prate med om dette, for bortsett fra at det er forferdelig vondt for meg så er det noe som føles så flaut og nedverdigende for meg at jeg vil rett og slett ikke snakke med noen jeg kjenner om det. Særlig siden jeg ikke har besluttet hva jeg skal gjøre. Jeg har jo oppfattet det som at vi har hatt det godt og at jeg er en oppegående og attraktiv jente som mange kunne tenke seg å være sammen med. Og nå føler jeg meg så nedverdiget og misbrukt, og lurer på hva som er galt med meg siden han har gjort dette. Men egentlig er det han det er noe galt med. Å stole på de jeg er glad i er alt for meg. Jeg gråter innvendig hele tiden, det er akkurat som om noe er dødt inni meg.

Jeg må nok tenke litt nå....

Det er ikke bare å flytte fra hverandre heller. Mange praktiske ting kan selvsagt ordnes, men det er værre med det følelsesmessige. Jeg vil nok snart merke om dette har ødelagt alt følelsesmessig for meg og om jeg har tillitt til at det ikke vil skje igjen. For dersom det er et enkelt feilskjær fra hans side og jeg er 100% sikker på at det er nettopp det, så er det dumt å for raskt kaste forholdet overbord. Men da skal han måtte legge alt på bordet og jeg skal virkelig føle at det er riktig.

Åååå, alt føles så kaotisk nå, akkurat som om jeg drukner. Og muligheten for hiv og tanken på det gjør meg helt kvalm. Tar det virkelig en hel uke å få svar?

[Gjest Lykke til]

Takle det må du uansett, han blir nok ikke fradømt all kontakt med barna sine pga dete, så du må samarbeide med ham enten om dere fortsetter som par eller om dere bare er foreldre sammen.

De som foreslår at dere felles har en samtale med en lege, synes jeg har et godt forslag.

For barnas skyld, slik at dere kan snakke sammen på en ok måte.

Ganske så likt nick vi to... Ønsker selvfølgelig lykke til jeg også...

Kan nå få legge til at dersom jeg fant ut at typen var utro og IKKE hadde beskyttet seg, ville det ha gjort saken myyyyyye verre. Og hadde han smittet meg med noe, fy f...(i "NinaG" sitt tilfelle hadde han gått på huet ut anyway... Men skjønner at det ikke er så lett når det er barn inne i bildet... )

[serendipity]

Takk for konstruktivt svar.

Jeg er veldig klar over det du sier her, og jeg er nok en tikkende bombe nå.

Det er så godt å ha noen med å prate med om dette, for bortsett fra at det er forferdelig vondt for meg så er det noe som føles så flaut og nedverdigende for meg at jeg vil rett og slett ikke snakke med noen jeg kjenner om det. Særlig siden jeg ikke har besluttet hva jeg skal gjøre. Jeg har jo oppfattet det som at vi har hatt det godt og at jeg er en oppegående og attraktiv jente som mange kunne tenke seg å være sammen med. Og nå føler jeg meg så nedverdiget og misbrukt, og lurer på hva som er galt med meg siden han har gjort dette. Men egentlig er det han det er noe galt med. Å stole på de jeg er glad i er alt for meg. Jeg gråter innvendig hele tiden, det er akkurat som om noe er dødt inni meg.

Jeg må nok tenke litt nå....

Det er ikke bare å flytte fra hverandre heller. Mange praktiske ting kan selvsagt ordnes, men det er værre med det følelsesmessige. Jeg vil nok snart merke om dette har ødelagt alt følelsesmessig for meg og om jeg har tillitt til at det ikke vil skje igjen. For dersom det er et enkelt feilskjær fra hans side og jeg er 100% sikker på at det er nettopp det, så er det dumt å for raskt kaste forholdet overbord. Men da skal han måtte legge alt på bordet og jeg skal virkelig føle at det er riktig.

Åååå, alt føles så kaotisk nå, akkurat som om jeg drukner. Og muligheten for hiv og tanken på det gjør meg helt kvalm. Tar det virkelig en hel uke å få svar?

Kan ikke gjøre gjøre annet enn å ønske deg all mulig lykke på alle måter. Det må være ufattelig vondt det du er oppi nå, og skjønner at du er flau osv. Men jeg tror at de fleste andre syntes du er sterk, det er mannen din som burde tatt halen mellom beina og gjemt seg bak en dør.

[MannMann]

Takk for konstruktivt svar.

Jeg er veldig klar over det du sier her, og jeg er nok en tikkende bombe nå.

Det er så godt å ha noen med å prate med om dette, for bortsett fra at det er forferdelig vondt for meg så er det noe som føles så flaut og nedverdigende for meg at jeg vil rett og slett ikke snakke med noen jeg kjenner om det. Særlig siden jeg ikke har besluttet hva jeg skal gjøre. Jeg har jo oppfattet det som at vi har hatt det godt og at jeg er en oppegående og attraktiv jente som mange kunne tenke seg å være sammen med. Og nå føler jeg meg så nedverdiget og misbrukt, og lurer på hva som er galt med meg siden han har gjort dette. Men egentlig er det han det er noe galt med. Å stole på de jeg er glad i er alt for meg. Jeg gråter innvendig hele tiden, det er akkurat som om noe er dødt inni meg.

Jeg må nok tenke litt nå....

Det er ikke bare å flytte fra hverandre heller. Mange praktiske ting kan selvsagt ordnes, men det er værre med det følelsesmessige. Jeg vil nok snart merke om dette har ødelagt alt følelsesmessig for meg og om jeg har tillitt til at det ikke vil skje igjen. For dersom det er et enkelt feilskjær fra hans side og jeg er 100% sikker på at det er nettopp det, så er det dumt å for raskt kaste forholdet overbord. Men da skal han måtte legge alt på bordet og jeg skal virkelig føle at det er riktig.

Åååå, alt føles så kaotisk nå, akkurat som om jeg drukner. Og muligheten for hiv og tanken på det gjør meg helt kvalm. Tar det virkelig en hel uke å få svar?

Ja, jeg er helt sikker på at du er både oppegående og attraktiv, og dette her er ikke din skyld. Det er bra du er klar over det og klarer å tenke det selv om det er vanskelig. Jeg forstår godt at du har en føelse av nedverdigelse. Jeg tror du deler den følelsen med mange som har opplevd utroskap. Kanskje det vil hjelpe deg hvis du søker og leser innlegg fra andre som har opplevd utroskap? Da får du sikkert noen gode råd også.

Det tar nok mer enn en uke å få svar på om man har HIV. Jeg tror det er slik at du tar en test, og så venter du, og deretter må du ta en test etter tre måneder, og venter på svar på den også. Dette kommer av at viruset "gjemmer seg" i kroppen. Men de aller fleste får en sterk forkjølelse rett etter smitten. Har din mann vist noen slike symptomer? Søk litt på artikler og svar fra fagpersoner angående HIV, så får du vite litt mer om det. Det jeg har skrevet nå er ikke nødvendigvis korrekt, for jeg har aldri satt meg skikkelig inn i det.

Du må forsøke og ikke plage eller skremme deg selv nå. Jeg skjønner godt at du ikke vil snakke med noen kjente. Er det mulig for deg å få en time hos psykolog eller fastlege? Eller samlivsterapaut eller hva som helst?Bare så du får snakket med noen om det, og ikke er alene.

[NinaG1365380742]

Ja, jeg er helt sikker på at du er både oppegående og attraktiv, og dette her er ikke din skyld. Det er bra du er klar over det og klarer å tenke det selv om det er vanskelig. Jeg forstår godt at du har en føelse av nedverdigelse. Jeg tror du deler den følelsen med mange som har opplevd utroskap. Kanskje det vil hjelpe deg hvis du søker og leser innlegg fra andre som har opplevd utroskap? Da får du sikkert noen gode råd også.

Det tar nok mer enn en uke å få svar på om man har HIV. Jeg tror det er slik at du tar en test, og så venter du, og deretter må du ta en test etter tre måneder, og venter på svar på den også. Dette kommer av at viruset "gjemmer seg" i kroppen. Men de aller fleste får en sterk forkjølelse rett etter smitten. Har din mann vist noen slike symptomer? Søk litt på artikler og svar fra fagpersoner angående HIV, så får du vite litt mer om det. Det jeg har skrevet nå er ikke nødvendigvis korrekt, for jeg har aldri satt meg skikkelig inn i det.

Du må forsøke og ikke plage eller skremme deg selv nå. Jeg skjønner godt at du ikke vil snakke med noen kjente. Er det mulig for deg å få en time hos psykolog eller fastlege? Eller samlivsterapaut eller hva som helst?Bare så du får snakket med noen om det, og ikke er alene.

Mannen er på legekontoret og tar prøve akkurat nå. Jeg håper så inderlig at prøven er negativ. Burde jeg ta også for sikkerhets skyld?

Han er helt utafor og klarer ikke å fatte at han har vært så tankeløs og dum, Han har bedt på sine knær om unnskyldning og sier at han aldri vil gjøre noe som vil såre meg eller skade meg og at han vil sette grensen ved en klem til gode venner.

Men der trodde jeg grensen gikk før også. Og skaden har skjedd, får bare håpe at den lar seg rette opp fysisk. Psykisk vil det uansett aldri kunne bli helt som før.

Jeg skal gjøre som du sier, se om jeg kan finne et forum hvor jeg kan snakke med andre som har opplevd utroskap og smitte av kjønnssykdom. For jeg tror nesten man må ha opplevd det selv for å føle hvor ille det er, og også hvor motsigende følelsene kan være. Før dette skjedde var jeg like bombastisk som dere på at skjedde noe slikt så var det over og ut. Og hadde jeg hatt inntrykk av at det var en "kronisk" oppførsel fra hans side så hadde nok det skjedd umiddelbart. Men akkurat nå har jeg inntrykk av at det er en forferdelig, tankeløs og idiotisk feil han har gjort, og at han har kommet i en situasjon hvor han har såret meg og føler seg som en dritt selv, noe han aldri vil oppleve igjen. Men jeg er utrolig skeptisk også, tankene vrir seg hele tiden rundt om det har skjedd ting som jeg ikke har oppfattet tidligere. Har ikke funnet noe enda, men tankene kværner hele tiden ....

[Gjest firkantine]

Mannen er på legekontoret og tar prøve akkurat nå. Jeg håper så inderlig at prøven er negativ. Burde jeg ta også for sikkerhets skyld?

Han er helt utafor og klarer ikke å fatte at han har vært så tankeløs og dum, Han har bedt på sine knær om unnskyldning og sier at han aldri vil gjøre noe som vil såre meg eller skade meg og at han vil sette grensen ved en klem til gode venner.

Men der trodde jeg grensen gikk før også. Og skaden har skjedd, får bare håpe at den lar seg rette opp fysisk. Psykisk vil det uansett aldri kunne bli helt som før.

Jeg skal gjøre som du sier, se om jeg kan finne et forum hvor jeg kan snakke med andre som har opplevd utroskap og smitte av kjønnssykdom. For jeg tror nesten man må ha opplevd det selv for å føle hvor ille det er, og også hvor motsigende følelsene kan være. Før dette skjedde var jeg like bombastisk som dere på at skjedde noe slikt så var det over og ut. Og hadde jeg hatt inntrykk av at det var en "kronisk" oppførsel fra hans side så hadde nok det skjedd umiddelbart. Men akkurat nå har jeg inntrykk av at det er en forferdelig, tankeløs og idiotisk feil han har gjort, og at han har kommet i en situasjon hvor han har såret meg og føler seg som en dritt selv, noe han aldri vil oppleve igjen. Men jeg er utrolig skeptisk også, tankene vrir seg hele tiden rundt om det har skjedd ting som jeg ikke har oppfattet tidligere. Har ikke funnet noe enda, men tankene kværner hele tiden ....

Har han for vane å dra til østen eller andre steder uten deg?

[NinaG1365380742]

Har han for vane å dra til østen eller andre steder uten deg?

Vi er ikke sammen hele tiden nei, men det er vel ingen. Det vil være høyst uvanlig tror jeg. Normalt sett så skal man jo kunne stole på hverandre. I østen har vi vært mange ganger sammen, har han vært i østen alene har det kun vært i forbindelse med jobben.

[Gjest firkantine]

Vi er ikke sammen hele tiden nei, men det er vel ingen. Det vil være høyst uvanlig tror jeg. Normalt sett så skal man jo kunne stole på hverandre. I østen har vi vært mange ganger sammen, har han vært i østen alene har det kun vært i forbindelse med jobben.

Forskjell på å være sammen hele tiden, og det å dra på turer alene, mye ute alene osv. Det er jo ikke til å legge under en stol at det er de som er mest fra hverandre som oftest er utro. Det er vel ofte en grun til at de nettopp gjør så mye hver for seg..?

[serendipity]

Vi er ikke sammen hele tiden nei, men det er vel ingen. Det vil være høyst uvanlig tror jeg. Normalt sett så skal man jo kunne stole på hverandre. I østen har vi vært mange ganger sammen, har han vært i østen alene har det kun vært i forbindelse med jobben.

Kun vært i forbindelse med jobben??? OG da mener du det ikke kan skje noe? ...Mener ikke å være så kvass mot deg egentlig, men jeg håper virkelig du "kjører han hardt".

[Gjest en som føler med deg (kvinne)]

Takk for konstruktivt svar.

Jeg er veldig klar over det du sier her, og jeg er nok en tikkende bombe nå.

Det er så godt å ha noen med å prate med om dette, for bortsett fra at det er forferdelig vondt for meg så er det noe som føles så flaut og nedverdigende for meg at jeg vil rett og slett ikke snakke med noen jeg kjenner om det. Særlig siden jeg ikke har besluttet hva jeg skal gjøre. Jeg har jo oppfattet det som at vi har hatt det godt og at jeg er en oppegående og attraktiv jente som mange kunne tenke seg å være sammen med. Og nå føler jeg meg så nedverdiget og misbrukt, og lurer på hva som er galt med meg siden han har gjort dette. Men egentlig er det han det er noe galt med. Å stole på de jeg er glad i er alt for meg. Jeg gråter innvendig hele tiden, det er akkurat som om noe er dødt inni meg.

Jeg må nok tenke litt nå....

Det er ikke bare å flytte fra hverandre heller. Mange praktiske ting kan selvsagt ordnes, men det er værre med det følelsesmessige. Jeg vil nok snart merke om dette har ødelagt alt følelsesmessig for meg og om jeg har tillitt til at det ikke vil skje igjen. For dersom det er et enkelt feilskjær fra hans side og jeg er 100% sikker på at det er nettopp det, så er det dumt å for raskt kaste forholdet overbord. Men da skal han måtte legge alt på bordet og jeg skal virkelig føle at det er riktig.

Åååå, alt føles så kaotisk nå, akkurat som om jeg drukner. Og muligheten for hiv og tanken på det gjør meg helt kvalm. Tar det virkelig en hel uke å få svar?

Jeg føler absolutt med deg!

Når det gjelder det med å betro seg til noen: Tror det er lurt å tenke gjennom hva du vil med forholdet før du sier noe til venninner etc. For hvis du velger å fortsette med forholdet er det vel ille nok at DU vet, om ikke alle andre også skal vite og dømme dere (ja deg også, fordi du "godtok").

Det er derfor fint å ha kanaler som DOL. Kanskje du også har noen e-mail-venner i utlandet som ikke er i deres omgangskrets? det kan være en ide å lette på trykket der.

[MannMann]

Mannen er på legekontoret og tar prøve akkurat nå. Jeg håper så inderlig at prøven er negativ. Burde jeg ta også for sikkerhets skyld?

Han er helt utafor og klarer ikke å fatte at han har vært så tankeløs og dum, Han har bedt på sine knær om unnskyldning og sier at han aldri vil gjøre noe som vil såre meg eller skade meg og at han vil sette grensen ved en klem til gode venner.

Men der trodde jeg grensen gikk før også. Og skaden har skjedd, får bare håpe at den lar seg rette opp fysisk. Psykisk vil det uansett aldri kunne bli helt som før.

Jeg skal gjøre som du sier, se om jeg kan finne et forum hvor jeg kan snakke med andre som har opplevd utroskap og smitte av kjønnssykdom. For jeg tror nesten man må ha opplevd det selv for å føle hvor ille det er, og også hvor motsigende følelsene kan være. Før dette skjedde var jeg like bombastisk som dere på at skjedde noe slikt så var det over og ut. Og hadde jeg hatt inntrykk av at det var en "kronisk" oppførsel fra hans side så hadde nok det skjedd umiddelbart. Men akkurat nå har jeg inntrykk av at det er en forferdelig, tankeløs og idiotisk feil han har gjort, og at han har kommet i en situasjon hvor han har såret meg og føler seg som en dritt selv, noe han aldri vil oppleve igjen. Men jeg er utrolig skeptisk også, tankene vrir seg hele tiden rundt om det har skjedd ting som jeg ikke har oppfattet tidligere. Har ikke funnet noe enda, men tankene kværner hele tiden ....

Jeg synes at du bør teste deg selv også, for ellers kommer det sikkert bare til å plage deg at du ikke gjorde det. Du bør egentlig ta en skikkelig atlt mulig test på kjønnssykdommer.

Hvis du ser den røde menyen øverst på siden her, så finner du "søk" til høyre. Der finner du nok en hel del.

Jeg tviler ikke på at han angrer og føler seg som en dritt. Tror de fleste ville gjort det. Det jeg ikke forstår er hvorfor han lot være å si noe da du gikk rundt og var syk og ventet på testresultat nummer to. Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke er helt ærlig med deg nå. (For det tror jeg ikke han er.) Reagerer du veldig kraftig på ting, så han har hatt grunn til å frykte sterke reaksjoner ved å være ærlig? (Ikke at det er en unnskyldning, men en forklaring kanskje.) Er han en veldig tilbakeholden person som har problemer med å snakke?

Dette blir nok uansett en stor lærepenge for ham. Dessverre går det ut over deg også. Men kanskje du har rett i at det er muligheter for at han aldri gjør dumheter på utroskapsfronten senere. Kanskje det er rett for dere å forsøke å komme over dette sammen. Jeg håper bare at du tar vare på deg selv og ikke aksepterer mer enn du kan leve med. Men ta tiden til hjelp. Dette finner du ut av etter at du har kommet over sjokket. Det kan nok ta tid, men det vil bli bedre for dere begge.

Harde tider er en del av livet det også

[Gjest kameleron]

Jeg synes at du bør teste deg selv også, for ellers kommer det sikkert bare til å plage deg at du ikke gjorde det. Du bør egentlig ta en skikkelig atlt mulig test på kjønnssykdommer.

Hvis du ser den røde menyen øverst på siden her, så finner du "søk" til høyre. Der finner du nok en hel del.

Jeg tviler ikke på at han angrer og føler seg som en dritt. Tror de fleste ville gjort det. Det jeg ikke forstår er hvorfor han lot være å si noe da du gikk rundt og var syk og ventet på testresultat nummer to. Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke er helt ærlig med deg nå. (For det tror jeg ikke han er.) Reagerer du veldig kraftig på ting, så han har hatt grunn til å frykte sterke reaksjoner ved å være ærlig? (Ikke at det er en unnskyldning, men en forklaring kanskje.) Er han en veldig tilbakeholden person som har problemer med å snakke?

Dette blir nok uansett en stor lærepenge for ham. Dessverre går det ut over deg også. Men kanskje du har rett i at det er muligheter for at han aldri gjør dumheter på utroskapsfronten senere. Kanskje det er rett for dere å forsøke å komme over dette sammen. Jeg håper bare at du tar vare på deg selv og ikke aksepterer mer enn du kan leve med. Men ta tiden til hjelp. Dette finner du ut av etter at du har kommet over sjokket. Det kan nok ta tid, men det vil bli bedre for dere begge.

Harde tider er en del av livet det også

Jeg tror at mannen hennes i dette tilfellet har vært "uheldig" å få en sykdom sånn at hans oppførsel er blitt avslørt. Tviler på det er første gangen for å si det sånn.. Alene i østen..

[MannMann]

Jeg tror at mannen hennes i dette tilfellet har vært "uheldig" å få en sykdom sånn at hans oppførsel er blitt avslørt. Tviler på det er første gangen for å si det sånn.. Alene i østen..

Det kan godt hende. Men det kan hende at det ikke er slik også. Uansett kan det tenkes at det han går gjennom nå kan være det som trengs for at han skal lære. Og en mulighet for en ny start i ekteskapet deres. Sånt har skjedd før.

[NinaG1365380742]

Forskjell på å være sammen hele tiden, og det å dra på turer alene, mye ute alene osv. Det er jo ikke til å legge under en stol at det er de som er mest fra hverandre som oftest er utro. Det er vel ofte en grun til at de nettopp gjør så mye hver for seg..?

Selvfølgelig kan slikt skje om han er på reise i jobbsammenheng også. Jeg er ikke dum. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre. Hadde jeg ikke fått lov til å reise noen steder alene så ville jeg følt at mannen min ikke stolte på meg og ville følt meg sperret inne nærmest.Og kan man ikke forlange at partneren skal bytte til en jobb hvor de aldri er ute og reiser.

Det er ytterst skjelden vi er fra hverandre, vi går nok oppå hverandre mye mer enn de aller fleste. Å si til meg at "det er de som er mest fra hverandre som oftest er utro" oppfatter jeg som en veldig klar tilbakemelding om at "jeg har jo bare meg selv å takke siden jeg ikke passet godt nok på ham og at han fikk lov til å reise noe sted uten meg". Sorry, men jeg tror ikke på sånne forhold. Nå kan dere si at, "se hvordan det gikk", og selvfølgelig, nå gikk det galt. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre i et forhold, ellers er ikke forholdet noe verdt. Jeg tror ikke det er sunt å aldri være fra hverandre, og jeg nekter å ta selvkritikk på det som har skjedd her. Dette er ikke min skyld!

[NinaG1365380742]

Jeg føler absolutt med deg!

Når det gjelder det med å betro seg til noen: Tror det er lurt å tenke gjennom hva du vil med forholdet før du sier noe til venninner etc. For hvis du velger å fortsette med forholdet er det vel ille nok at DU vet, om ikke alle andre også skal vite og dømme dere (ja deg også, fordi du "godtok").

Det er derfor fint å ha kanaler som DOL. Kanskje du også har noen e-mail-venner i utlandet som ikke er i deres omgangskrets? det kan være en ide å lette på trykket der.

Takk for det. Det er helt riktig det, jeg ønsker ikke å si noe til noen venner nå siden jeg ikke vet hva som skjer med forholdet enda.

[serendipity]

Selvfølgelig kan slikt skje om han er på reise i jobbsammenheng også. Jeg er ikke dum. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre. Hadde jeg ikke fått lov til å reise noen steder alene så ville jeg følt at mannen min ikke stolte på meg og ville følt meg sperret inne nærmest.Og kan man ikke forlange at partneren skal bytte til en jobb hvor de aldri er ute og reiser.

Det er ytterst skjelden vi er fra hverandre, vi går nok oppå hverandre mye mer enn de aller fleste. Å si til meg at "det er de som er mest fra hverandre som oftest er utro" oppfatter jeg som en veldig klar tilbakemelding om at "jeg har jo bare meg selv å takke siden jeg ikke passet godt nok på ham og at han fikk lov til å reise noe sted uten meg". Sorry, men jeg tror ikke på sånne forhold. Nå kan dere si at, "se hvordan det gikk", og selvfølgelig, nå gikk det galt. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre i et forhold, ellers er ikke forholdet noe verdt. Jeg tror ikke det er sunt å aldri være fra hverandre, og jeg nekter å ta selvkritikk på det som har skjedd her. Dette er ikke min skyld!

Selvfølgelig er ikke dette din skyld... Hadde du nektet han å være alene på ting hadde det skjedd da også (for NOE måtte han uansett fått "lov" til). Nei, dette er overhodet ikke din skyld. Selv har jeg stor trang til frihet, og det han samboerne min også, og det kan vi gi hverandre.

Det som jeg syntes er svært synd for deres fortsettelse er at han fortsatt unndrar opplysninger, og ikke er ærlig. Den der "ligge oppå naken- massasje greia" er det vel ingen som "kjøper"???