Fattigdom?

[Gjest ikke signatur]

Jeg har ikke spesifikke tall i hodet, og husker ikke om det var 2000 for å si det sånn...

Poenget er ihvertfall at etter boutgifter etc. var det et meningsløst lite beløp som skulle dekke mat og det nødvendige ellers.

Hvordan gjør man det? Biter tennene sammen, tenker billig-billig-billig en gang og bestandig, takke nei til ditt og datt fordi det koster, glemme ferier, nye klær osv. Det er slitsomt.

Dessuten må man ha flaks, da dumper det innimellom inn noen uventede hundrelapper her og sjokkerende tusenlapper der.

Du spør om verdier... det er interessant... jeg vil si at i forhold til utrolig mange mennesker jeg vet om, utviklet jeg meg til å bli et menneske som stort sett alltid tenker positivt, verden er befolket av en overveldende majoritet som har det forferdelig og da blir lissom ens egen økonomi litt uinteressant igjen.

Vi hadde vanvittig dårlig råd i 5 år mens jeg studerte. På den tiden kostet barnehageplassen til de to barna våre 7000 kr, ble overhodet ikke dekket av studielånet. Mannen min tjente såpass at vi ikke fikk redusert takst. Naboene som også hadde to unger og hvor hun studerte fikk barnehage til 1300 kr, og hadde mye mer å rutte med enn oss fordi mannen tjente mye mindre.

Vi kjøpte ikke klær til oss selv på fem år, ønsket oss klær til alle bursdagene til ungene, kjøpte møbler på loppemarked. Spiste veldig mye suppe, grøt og pannekaker.

Etter at jeg var ferdig å studere fikk jeg jobb og vi begynte å tjene veldig bra tilsammen, men listen ble lagt høyere med engang.

Ble så arbeidsledig og nå er det vanvittig pes for jeg er ikke innstilt på å ha dårlig råd, men det har vi selvom vi egentlig har haugevis med penger.

Jeg syns det er greit at folk må spare en periode, men at trygder osv. skal være så lave at folk må legge listen vanvittig lavt resten av livet syns jeg er sykt.

[Gjest Sånn har vi det]

Folk aner ikke hva det vil si å være fattig.

Her hos oss er vi to voksne og to barn. Jeg jobber og har utbetalt ca. 12000 i mnd. Min mann er syk, men har fått avslag på attføring. Sosialtrygd får han ikke fordi jeg tjener for godt. Når vi har betalt husleie, strøm og barnehage har vi 3000 kr. å leve for i mnd. Akkurat nå er det veldig vanskelig for ungene skulle så gjerne hatt nytt regntøy og det er snart på tide med vintersko, men det er sånn som må vente. Kanskje til jul. Det er ikka alltid de har noe som passer på Fretex.

Når man i tillegg har en psykisk syk mann, som absolutt ikke takler det lenger. Det er da man merker hvordan vi egentlig har det i dette rike landet vårt.

Men man skal vel ikke klage, det er jo alltid noen som har det verre.

[KaVa]

Folk aner ikke hva det vil si å være fattig.

Her hos oss er vi to voksne og to barn. Jeg jobber og har utbetalt ca. 12000 i mnd. Min mann er syk, men har fått avslag på attføring. Sosialtrygd får han ikke fordi jeg tjener for godt. Når vi har betalt husleie, strøm og barnehage har vi 3000 kr. å leve for i mnd. Akkurat nå er det veldig vanskelig for ungene skulle så gjerne hatt nytt regntøy og det er snart på tide med vintersko, men det er sånn som må vente. Kanskje til jul. Det er ikka alltid de har noe som passer på Fretex.

Når man i tillegg har en psykisk syk mann, som absolutt ikke takler det lenger. Det er da man merker hvordan vi egentlig har det i dette rike landet vårt.

Men man skal vel ikke klage, det er jo alltid noen som har det verre.

Dersom han har fått avslag på attføring, kanskje han kommer inn under reglene for uføretrygd?

[Gjest Sånn har vi det]

Dersom han har fått avslag på attføring, kanskje han kommer inn under reglene for uføretrygd?

Han ble sykemeldt igjen i går. Nå bærer det tilbake til psykologen, så får vi se hva som skjer.

Han vil jo egentlig ikke uføretrygdes heller. Han ønsker å studere/arbeide, men vi får se.

[favn]

Vi hadde vanvittig dårlig råd i 5 år mens jeg studerte. På den tiden kostet barnehageplassen til de to barna våre 7000 kr, ble overhodet ikke dekket av studielånet. Mannen min tjente såpass at vi ikke fikk redusert takst. Naboene som også hadde to unger og hvor hun studerte fikk barnehage til 1300 kr, og hadde mye mer å rutte med enn oss fordi mannen tjente mye mindre.

Vi kjøpte ikke klær til oss selv på fem år, ønsket oss klær til alle bursdagene til ungene, kjøpte møbler på loppemarked. Spiste veldig mye suppe, grøt og pannekaker.

Etter at jeg var ferdig å studere fikk jeg jobb og vi begynte å tjene veldig bra tilsammen, men listen ble lagt høyere med engang.

Ble så arbeidsledig og nå er det vanvittig pes for jeg er ikke innstilt på å ha dårlig råd, men det har vi selvom vi egentlig har haugevis med penger.

Jeg syns det er greit at folk må spare en periode, men at trygder osv. skal være så lave at folk må legge listen vanvittig lavt resten av livet syns jeg er sykt.

De dårlige tidene var i studietiden, ja.

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at det finnes en offentlig fattigdomssats gitt fra noe som kaller seg Statens institutt for forbruksforskning. Denne satsen regnes ut fra antall personer i husholdningen og er ment veiledende i de sammenhenger der folk må prøve økonomien sin (banker og andre institusjoner feks).

Vi lo rått og høyt da vårt månedlige nivå viste seg å ligge på kr 6000 - sekstusen - UNDER det som regnes for å være fattig i Norge.

Ved en henvendelse til dette kontoret der jeg bla spurte 'om de virkelig var alvorlig, kanskje det er sånn at vi kan få kr 6000 et sted??', var svaret at 'studenter ikke regnes med i det offentlige beregninger, det har ingen betydning om at det er barn i bildet.'

Studenter er ikke alminnelige borgere med alminnelige rettigheter.

[KaVa]

Han ble sykemeldt igjen i går. Nå bærer det tilbake til psykologen, så får vi se hva som skjer.

Han vil jo egentlig ikke uføretrygdes heller. Han ønsker å studere/arbeide, men vi får se.

Huff. Føler med dere. Ingen lett situasjon. Håper alt ordner seg etterhvert!

[MannMann]

Jeg har ikke spesifikke tall i hodet, og husker ikke om det var 2000 for å si det sånn...

Poenget er ihvertfall at etter boutgifter etc. var det et meningsløst lite beløp som skulle dekke mat og det nødvendige ellers.

Hvordan gjør man det? Biter tennene sammen, tenker billig-billig-billig en gang og bestandig, takke nei til ditt og datt fordi det koster, glemme ferier, nye klær osv. Det er slitsomt.

Dessuten må man ha flaks, da dumper det innimellom inn noen uventede hundrelapper her og sjokkerende tusenlapper der.

Du spør om verdier... det er interessant... jeg vil si at i forhold til utrolig mange mennesker jeg vet om, utviklet jeg meg til å bli et menneske som stort sett alltid tenker positivt, verden er befolket av en overveldende majoritet som har det forferdelig og da blir lissom ens egen økonomi litt uinteressant igjen.

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg synes det er imponerende at du utviklet deg i en positiv retning når alt skulle tilsi at det motsatte ville skje. Men slikt ser man egentlig stadig rundt omkring hvis man titter etter.

Jeg har en bror som tjener utrolig godt. (Virkelig godt!) Han sitter i et enormt hus enda det bare er han og kona som bor der, og han har innredet det med mange slike "dette er dyre møbler og slik SKAL det se ut i et hjem med holdne mennesker" og det er så utrolig upersonlig. Kjennes ut som om jeg går inn i en møbelkatalog hver gang jeg er der, og føler meg ikke komfortabel. I tillegg jobber han HELE tiden, og han snakker ikke om annet enn penger. Man skulle tro han hadde nok av dem, men alt han gjør gjøres på et sånt nivå at han sliter med det samme som en annen person med langt mindre lønn ville ha gjort. Hvis han skal arrangere et selskap, for eksempel, så er det ett til 100 000. Skjønner ikke at han gidder. han kunne ha levd så bekymreingsfritt på det området hvis han hadde lagt fra seg stoltheten. Han smiler nesten aldri heller, og det samme gjelder for kona.

[Mistera]

Hva slags jobber er det du har hatt, da, som har tatt så på kroppen din?

Synes du virker veldig fornuftig og flink til å ta det på en positiv måte. Leit å høre at du ble så dårlig behandlet når du prøvde å få sosialhjelp. Slik skal det jo ikke være. Hva var det de gjorde som fikk deg til å føle deg så ille at du ikke orket å gå dit?

Alt i fra fabrikkarbeid til fiskeri! Det har tæret på leddene og jeg har hatt endel senebetennelse, og lumbago og har korniske ryggsmerter skal veldig lite til for at jeg får det tilbake...

Behandlingen på sosialkontoret har vært både og, jeg har blitt bedt om å dra til helvete, da jeg engang sa at her var det liten hjelp å få, og det var det også, de har påstått at for å kunne motta sosial hjelp så måtte jeg da ha psykiske problemer, noe jeg forsåvidt har... jeg har utallige historier derfra om hvordan de behandler mennesker som brutalt sagt ligger i skitten og prøver å komme seg opp og bli uavhengi av dem, dessuten så vil de bestemme over deg... fraser jeg har hørt er; nei du kan da ikke ta videregående, fordi du er dum, hva skal du gå på høyskole, nei det klarer du aldri, om du ikke tar den jobben der så får du ikke hjelp hos oss mere (så tar man jobben noe som ender med at man blir sengeliggende i flere uker++ pluss regninger til lege, fysio, medisiner osv osv osv... jeg har ikke bedt om å få den kroppen som jeg har, hadde jeg det hadde saken vært en ganske annen...

Men nok syting, det finnest da noen få som vil hjelpe, men det er bare det at de gir opp før de i det hele tatt begynner fordi de blir stoppet av systemet og blir lei av å kjempe en daglig kamp mot sine overordnede, og de som virkelig vil noe forsvinner ut av yrket så fort de klarer p.g.a det systemet de blir tvunget til å følge!

[Gjest Sånn har vi det]

Alt i fra fabrikkarbeid til fiskeri! Det har tæret på leddene og jeg har hatt endel senebetennelse, og lumbago og har korniske ryggsmerter skal veldig lite til for at jeg får det tilbake...

Behandlingen på sosialkontoret har vært både og, jeg har blitt bedt om å dra til helvete, da jeg engang sa at her var det liten hjelp å få, og det var det også, de har påstått at for å kunne motta sosial hjelp så måtte jeg da ha psykiske problemer, noe jeg forsåvidt har... jeg har utallige historier derfra om hvordan de behandler mennesker som brutalt sagt ligger i skitten og prøver å komme seg opp og bli uavhengi av dem, dessuten så vil de bestemme over deg... fraser jeg har hørt er; nei du kan da ikke ta videregående, fordi du er dum, hva skal du gå på høyskole, nei det klarer du aldri, om du ikke tar den jobben der så får du ikke hjelp hos oss mere (så tar man jobben noe som ender med at man blir sengeliggende i flere uker++ pluss regninger til lege, fysio, medisiner osv osv osv... jeg har ikke bedt om å få den kroppen som jeg har, hadde jeg det hadde saken vært en ganske annen...

Men nok syting, det finnest da noen få som vil hjelpe, men det er bare det at de gir opp før de i det hele tatt begynner fordi de blir stoppet av systemet og blir lei av å kjempe en daglig kamp mot sine overordnede, og de som virkelig vil noe forsvinner ut av yrket så fort de klarer p.g.a det systemet de blir tvunget til å følge!

Sosialkontoret er en helt egen topic og et helt eget kapittel i historien til de som sliter.

[favn]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg synes det er imponerende at du utviklet deg i en positiv retning når alt skulle tilsi at det motsatte ville skje. Men slikt ser man egentlig stadig rundt omkring hvis man titter etter.

Jeg har en bror som tjener utrolig godt. (Virkelig godt!) Han sitter i et enormt hus enda det bare er han og kona som bor der, og han har innredet det med mange slike "dette er dyre møbler og slik SKAL det se ut i et hjem med holdne mennesker" og det er så utrolig upersonlig. Kjennes ut som om jeg går inn i en møbelkatalog hver gang jeg er der, og føler meg ikke komfortabel. I tillegg jobber han HELE tiden, og han snakker ikke om annet enn penger. Man skulle tro han hadde nok av dem, men alt han gjør gjøres på et sånt nivå at han sliter med det samme som en annen person med langt mindre lønn ville ha gjort. Hvis han skal arrangere et selskap, for eksempel, så er det ett til 100 000. Skjønner ikke at han gidder. han kunne ha levd så bekymreingsfritt på det området hvis han hadde lagt fra seg stoltheten. Han smiler nesten aldri heller, og det samme gjelder for kona.

Slaver av pengene altså... Trist.

For slike mennesker er det 'sunt' med en livskrise. Da vender de seg gjerne om og forstår hva som betyr noe.

[flisa]

Jeg er HELT enig med deg. Se denne artikkelen f.eks:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/15/408341.html

jeg blir provosert over at hun tror at hun bare på grunn av en høyere utdannelse burde leve mer "verdig" som arbeidsledig. Det skal for søren ikke lønne seg å gå uten jobb, hun kan fint klare seg og et barn med 4000 etter faste utgifter i mnd. Det hadde jeg i GODE mnd den gang jeg var alene - MED JOBB -

[Gjest gaudiamus]

Jeg er HELT enig med deg. Se denne artikkelen f.eks:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/15/408341.html

jeg blir provosert over at hun tror at hun bare på grunn av en høyere utdannelse burde leve mer "verdig" som arbeidsledig. Det skal for søren ikke lønne seg å gå uten jobb, hun kan fint klare seg og et barn med 4000 etter faste utgifter i mnd. Det hadde jeg i GODE mnd den gang jeg var alene - MED JOBB -

'jeg blir provosert over at hun tror at hun bare på grunn av en høyere utdannelse burde leve mer "verdig" som arbeidsledig.'

Hvordan greide du å lese dette utav artikkelen?

[Gjest malun]

Enig.

[Gjest gaudiamus]

Fem måneder, hva er det? Mai til september er da ingenting. Alle kan uproblematisk leve på lite for en periode.

På fem måneder trenger du ikke nye klær, sko, reparasjoner, ny vaskemaskin, kjøpe møbler etc. Du kan gå til skole / jobb uten å fryse ræ.. av deg (unntatt lange avstander selvsagt). Du trenger ikke hoste opp depositum eller boliglån. Osv.osv.

Du trenger kort sagt ikke investere i noe som helst over såpass kort tid, kun tenke på løpende boutgifter og daglig brød. Og sommeren da... enkleste tiden på året å leve enkelt.

Et lignende og adekvat budsjett i flere år med et barn eller to eller fem i husholdningen vil nok gi deg angst og konkursfeeling med jevne mellomrom.

Du har helt rett i det du skriver her. Samme tenkte jeg da jeg leste innlegget, men jeg har fremdeles problemer med å forstå hvorfor du ble provosert av artikkelen i Dagbladet.

[favn]

Du har helt rett i det du skriver her. Samme tenkte jeg da jeg leste innlegget, men jeg har fremdeles problemer med å forstå hvorfor du ble provosert av artikkelen i Dagbladet.

Feilpostering? Jeg er ikke provosert av noen artikkel.

[flisa]

'jeg blir provosert over at hun tror at hun bare på grunn av en høyere utdannelse burde leve mer "verdig" som arbeidsledig.'

Hvordan greide du å lese dette utav artikkelen?

Jeg bare tenkte det - hun har faktis selv valgt å utdanne seg innen noe som det ikke er bare enkelt å få seg jobb innen.

[Gjest Wita]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg synes det er imponerende at du utviklet deg i en positiv retning når alt skulle tilsi at det motsatte ville skje. Men slikt ser man egentlig stadig rundt omkring hvis man titter etter.

Jeg har en bror som tjener utrolig godt. (Virkelig godt!) Han sitter i et enormt hus enda det bare er han og kona som bor der, og han har innredet det med mange slike "dette er dyre møbler og slik SKAL det se ut i et hjem med holdne mennesker" og det er så utrolig upersonlig. Kjennes ut som om jeg går inn i en møbelkatalog hver gang jeg er der, og føler meg ikke komfortabel. I tillegg jobber han HELE tiden, og han snakker ikke om annet enn penger. Man skulle tro han hadde nok av dem, men alt han gjør gjøres på et sånt nivå at han sliter med det samme som en annen person med langt mindre lønn ville ha gjort. Hvis han skal arrangere et selskap, for eksempel, så er det ett til 100 000. Skjønner ikke at han gidder. han kunne ha levd så bekymreingsfritt på det området hvis han hadde lagt fra seg stoltheten. Han smiler nesten aldri heller, og det samme gjelder for kona.

Høres trist ut.

Fasaden kommer nok til å sprekke før eller siden.

[Gjest gaudiamus]

man kan helt fint klare seg alene på den summen for en kortere periode, men man lver jo på en "tikkende bombe", får man en akutt tannlege / lege / medisin-utgift, eller man må erstatte noe en ødelegger for noen, eller man må reparere noe i huset (knust vindu, ødelagt lås på døren, sikringsskapet ryker, kjøleskap som ryker..) så har man ikke mulighet til dette.

Man er også avhengig av å ha hatt bedre økonomi i årene på forhånd, fordi man bare tærer på det man allerder har av vintersko, yttertøy osv.

Så det er ikke en situsjon man kan være i over tid, og man er fattig hvis man vet at man ikke kan klare en eneste utgift utenom akkurat det som gjelder å fylle magen.

Utrolig mange studenter som lever helt greit på 2000 til slike utgifter de siste månedene før sommerjobben osv, men som sagt, det er basert på at man har hatt mer penger tidligere.

'Utrolig mange studenter som lever helt greit på 2000 til slike utgifter de siste månedene før sommerjobben osv, men som sagt, det er basert på at man har hatt mer penger tidligere.'

Ja og det gjorde jeg engang i tiden, og nå lever mitt elste barn slik. Det gikk greit for meg siden jeg hadde mor og far i ryggen, og jeg fikk hjelp fra dem to ganger på gange år. Nå er jeg godt voksen, og min elste datter lever slik. Jeg støtter henne nok mer enn mine foreldre gjorde med meg. Jeg gir henne litt penger eller praktiske ting innimellom. Hun studerer utenlands, men når hun er hjemme inviterer jeg f.eks. på god middag.

Jeg er skilt, og etter skilsmissen var jeg langtidssykemeldt. Jeg opplevde angst og usikkerhet over økonomien og fremtiden som jeg aldri kan sette ord på. Jeg opplevde en krise på alle mulige måter, men jeg kom utav den før det begynte å gå drastisk utover økonomien. Jeg er i full jobb igjen, og jobber litt ekstra av og til i helgene. Det føles deilig og godt, men mange reagerer på at jeg jobber ekstra. Det forundrer meg virkelig.

[fei1365380229]

Jeg bare tenkte det - hun har faktis selv valgt å utdanne seg innen noe som det ikke er bare enkelt å få seg jobb innen.

Jeg har ingen mening om det med pengene, men selv har jeg gått 6 år på høgskole får å bli lærer og har rimelig høyt studielån.

Du skulle hørt de fine ordene når vi begynte - her var det ingen som ble utdannet til arbeidsledighet.

Har jobbet innen skoleverket i nesten 5 år, som vikar, vikar, vikar, så kom den herlige reformen som gjorde at det ikke var bruk for mange unge lærere lenger.

Ble altså arbeidsledig. Og så dessverre - alvorlig syk! Syns egentlig ikke det er rettferdig at jeg da skal leve på luselønn eller mannen min.

Og å si at man burde valgt en annen utdannelse er litt teit, for det endrer seg så fort.

[Gjest gaudiamus]

Jeg bare tenkte det - hun har faktis selv valgt å utdanne seg innen noe som det ikke er bare enkelt å få seg jobb innen.

Det står ingenting om utdannelse eller yrke i artikkelen. Bare at hun hadde utdannelse og anså seg selv som ressurssterk. Det tror jeg mange er som lever under fattiggrensa i Norge. Jeg kjenner godt til det som fei skriver herunder. Dette er virkeligheten for mange med utdannelse.