Hva gjør jeg

[Gjest hun skriker så jeg får ikke sove.]

akkurat nå, når ungen min (1 1/2) midt på natten, gråter og skriker (protest/fortvilelse??) fordi hun ikke får ligge i min seng? Vi sover på samme rom, men nå har jeg lagt meg på stua for å få sove, fordi hun gråter slik.

Skal på jobb i morgen, og MÅ sove! Før har det gått greit at hun sov i sin egen seng, men en ukes tid lot jeg henne sove i min seng (dumt?) fordi hun ble mer urolig (utrygg) da hun begynte i barnehage. Men nå har jeg begynt å nekte dette igjen, fordi det går utover nattesøvnen min. Jeg får ikke særlig søvn når hun ligger i sengen min, hun liker jo så godt å ligge der men kaster seg rundt omkring i søvne, legger seg oppå meg for å ligge nær meg, osv.

Men jeg får jo heller ikke sove nå slik hun skriker. Tenker likevel at det er best å være konsekvent (det var jeg jo ikke) ellers venner hun seg jo ikke til å sove alene igjen.

Pappa'n er ikke her, så det er ingen mulighet heller, altså.

[Lucretia]

Hun sovner vel etterhvert hvis du bare lar henne ligge å skrike og ikke går inn til henne?

[Gjest bare tull å ikke gi lov]

Hvorfor tar du henne ikke bare i din egen seng? Bare tull det der at de absolutt skal ligge i sin egen.

Få henne opp i senga di og få dere en god natts søvn begge to.

Etter en stund kan du bære henne over i sin egen seng igjen.

Dette har gått helt fint med begge mine to, og nå sover de i sin egen seng nesten bestandig.

Og i dag angrer jeg på at jeg til og begynne med, med nr 1 var så streng og ikke skulle ha ham i senga vår. Alt ble mye bedre når de fikk lov.

[Dorthe]

Jeg har sovet med minstemann i senge mer eller mindre fram til nå pga plassmangel.

Nå har han fått eget rom og trives som bare det i sin egen seng. Hopper oppi og ligger der å koser seg og ser på tv.

[Gjest hun skriker så jeg ikke får sove]

Hvorfor tar du henne ikke bare i din egen seng? Bare tull det der at de absolutt skal ligge i sin egen.

Få henne opp i senga di og få dere en god natts søvn begge to.

Etter en stund kan du bære henne over i sin egen seng igjen.

Dette har gått helt fint med begge mine to, og nå sover de i sin egen seng nesten bestandig.

Og i dag angrer jeg på at jeg til og begynne med, med nr 1 var så streng og ikke skulle ha ham i senga vår. Alt ble mye bedre når de fikk lov.

Jeg har jo forklart hvorfor jeg ikke kan det lenger! Hun sover så urolig at jeg overhodet ikke får noe søvn. Og hvis jeg prøver å flytte henne over i sin egen seng når hun har sovnet, våkner hun straks.

Jeg klarer verken jobben eller å ha overskudd til å ta meg av barnet mitt på dagen hvis jeg skal fortsette å få så lite søvn.

Klart det ville vært godt for henne å sove i min seng, og hadde jeg vært et supermenneske, ville jeg gjerne ha gjort det!