Er nordmenn sutrekopper?

[Gjest -jeg bare spør jeg...!!]

Blir det ikke innført maxpris etterhvert heller?

Jeg trodde dette var noe som skulle gjelde alle barnehager.

Full barnehagedekning er det ikke her heller.

Så nettopp på nyhetene at de innfører ikke maxpris før det er full dekning...

Men hadde vel ikke akkurat forventet at det skulle skje heller

[Gjest Wita]

Så nettopp på nyhetene at de innfører ikke maxpris før det er full dekning...

Men hadde vel ikke akkurat forventet at det skulle skje heller

Hos oss har det det ihvertfall gått ned fra 3600 til 2750.

Synes det er bra.

[petter smart]

"Skal man bli rik må man jobbe og slite for det."

Dette er i beste fall en naiv virkelighetsforståelse.

Jeg er helt enig i at det er lite å klage over i Norge, samlet sett - men fordelingen innad i landet (og utad til andre land for dens saks skyld!) har et betydelig forbedringspotensiale. Skillet mellom fattig og rik er økende i Norge, og det er problematisk.

Forskjellene på rik og fattig er mindre i Norge enn i de aller fleste andre land.

Det ser en godt på bla. lønningene, som for industriarbeidere i Norge ligger langt over andre land, mens akademikere tjener langt dårligere enn i andre land.

[Gjest bebba]

Man er ikke lykkelig når man ikke får dekket de mest primære behovene. Det gjelder både barn og voksne.

Det er jeg helt enig i, og forskjellen på å få dekket primære behov til å være rik er lang i min definisjon i hvert fall. Jeg anser ikke meg selv til å være rik, men jeg har det godt. Jeg er kanskje rik hvis jeg sammenligner globalt med andre kvinner, og hvis jeg sammenligner med andre fraskilte kvinner som bor alene så er jeg rikere enn veldig mange av dem.

[Gjest bebba]

Hvor blir det av alle milliardene landet sitter på?

Hvor godt vi har det i dette landet ser vi når man er ute og reiser.De aller fleste av oss har virkelig lite å klage over.

Men det er alltids noe og forbedre. Mange i dette landet kan få det bedre.De har lov til å sutre. Men fattigdom i Norge er ikke det samme som fattigdom mange andre steder.

Vi slipper å se skitne små barn, som står på gata og selger duker osv.

Men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å jobbe for at alle skal få det bra.

Det finnes mye fattigdom i Norge. Det er en tendens til å se ned på de fattige fordi de ikke kan klare seg, og det er urettferdig. Mange barn bærer preg av fattigdom, og ofte er det veldig diffust og skjult.

[Gjest sutrekopp]

JA!!!

[Dorthe]

Det er jeg helt enig i, og forskjellen på å få dekket primære behov til å være rik er lang i min definisjon i hvert fall. Jeg anser ikke meg selv til å være rik, men jeg har det godt. Jeg er kanskje rik hvis jeg sammenligner globalt med andre kvinner, og hvis jeg sammenligner med andre fraskilte kvinner som bor alene så er jeg rikere enn veldig mange av dem.

Jeg har stått i den situasjonen at jeg ikke har hatt penger til fotballtreninga til eldstemann slik at han måtte slutte. Ikke hatt penger til skikkelig mat, ungene fikk middag og jeg gikk uten.

Jeg har fått påtale på skolen fordi ungene ikke hadde skikkelige matpakker, ungene var drittlei gammelt brød og ost hver dag i ei uke og kastet matpakka.

Jeg har ikke hatt bensin på bilen så ungene har vært hjemme fra skolen.

Jeg håper virkelig ikke jeg havner der igjen men med det statsbudsjettet som er fremmet, ser det dårlig ut. Dyrere mat og klær, avslag på medisiner på fritak, egenandel på 2500 kr, jeg blir svett ved tanken.

[Gjest bebba]

Nei det er ikke noe mål.

Men man kan heller ikke regne med å få alt opp i hendene.

Lykken er å ha det trygt. Mat bordet og et sted å bo er minimum..

Og de aller fleste må jobbe for å oppnå det. Det er dyrt å bo i Norge,og man kan ikke bare legge seg på rygg og tro at lykken kommer dalende ned i fanget heller.

Det er fattigdom i Norge, men det er også mange bortskjemte mennesker spesielt kanskje de unge. Mine barn har fått så mye mer materielle ting, reiser osv. at forskjellen fra min oppvekst blir enorm. Datteren min på 16 ser på meg som et romvesen når jeg forteller henne at jeg forsørget meg selv fra jeg var 16 år med å jobbe fire måneder i sommerferien. Jeg gikk på gymnaset, og bodde ikke hjemme hos foreldrene mine unntatt i ferier. Jeg leide et rom og spiste i kantina på skolen. Dette betalte jeg selv, og alle bøker og klær. Det hendte at min bestefar ga meg penger da jeg kom hjem. Små summer som hjalp veldig. Jeg kjøpte alltid olabukse når jeg fikk den første lønningen om sommeren. Ellers hadde jeg en penbukse fordi vi ikke fikk lov å gå inn på utestedet i olabukser. Det ble en til to bukse i året og like mye overdeler. Vi brukte klærne i mange år, helt til de var oppbrukte. Vi sminket oss ikke, og moten var veldig sjuskete på denne tiden, egentlig til mine foreldres skrekk. Vi hadde det sånn alle sammen, og jeg anså meg ikke som fattig. De som var fattige hadde ikke råd til å gå på skolen, de fikk aldri de mulighetene jeg fikk.

Jeg vet godt at dette er aldeles umulig i det samfunnet jeg lever i nå, men jeg blir av og til oppgitt over at mine døtre forstår ikke hvor priviligerte de er, spesielt hun på 16. Jeg øyner et håp, siden hun på 21 som studerer statsvitenskap er begynt å få en mer dypde i sin forståelse.

[Gjest bebba]

Jeg har stått i den situasjonen at jeg ikke har hatt penger til fotballtreninga til eldstemann slik at han måtte slutte. Ikke hatt penger til skikkelig mat, ungene fikk middag og jeg gikk uten.

Jeg har fått påtale på skolen fordi ungene ikke hadde skikkelige matpakker, ungene var drittlei gammelt brød og ost hver dag i ei uke og kastet matpakka.

Jeg har ikke hatt bensin på bilen så ungene har vært hjemme fra skolen.

Jeg håper virkelig ikke jeg havner der igjen men med det statsbudsjettet som er fremmet, ser det dårlig ut. Dyrere mat og klær, avslag på medisiner på fritak, egenandel på 2500 kr, jeg blir svett ved tanken.

Jeg er helt enig i at statsbudsjettet ser elendig ut, og er altfor høyrevridd. Vi får inderlig håpe at det snur seg til neste år, og vi får venstre regjering.

Ellers så vet jeg at dette med matpakka til unger er sant, og at det finnes mange lærere som ikke forstår det.

[Gjest bebba]

Hvis du ikke har fått det med deg,så jobbes det mye med oppgradering av skolene rundt omkring.

Nå har vi fått makspris i barnehagene. Billigere å ha barnehageplass nå, enn det var da de to første barna mine var små.

Men det er fremdeles mangel på plasser.

Den oppgraderingen av skolene kan det sies og skrives mye om. Jeg jobber midt i det, og orker ikke å diskutere det i dag siden jeg er syk hjemme. For en elendig skolepolitikk.

[Gjest bebba]

Nei, men vi kan da vel være lykkelige om vi ikke er så rike vel?

Livet handler ikke bare om materielle ting men også om å kunne ha evnen til å glede seg over det man har.

Dette kan være relativt, jeg jobber en del ekstra i tillegg til full jobb. Da kan jeg dra på ferier, pusse opp leiligheten og gjøre andre ting jeg har lyst til. Jeg får ofte høre at jeg må 'ta vare på meg selv'. Jeg vet ikke helt hva det betyr, men føler at dette blir ansett av noen som et eller annet sprøtt, materialistisk noe. Andre viser meg stor respekt for måten jeg har kommet meg videre på etter skilsmissen. De fleste beundrer den fine leiligheten min og synes jeg er flink som får det til. Det er noen dobbelttenkning her.

[Dorthe]

Jeg er helt enig i at statsbudsjettet ser elendig ut, og er altfor høyrevridd. Vi får inderlig håpe at det snur seg til neste år, og vi får venstre regjering.

Ellers så vet jeg at dette med matpakka til unger er sant, og at det finnes mange lærere som ikke forstår det.

Jeg klarer ikke å være objektiv men jeg må si at jeg synes de som har tenkt å fortsette og stemme på den regjeringa vi har nå, ikke er riktig kloke.

Men de skal vel stemme over statsbudsjettet og det er vel ikke alt som går igjennom.

[Gjest bebba]

Jeg klarer ikke å være objektiv men jeg må si at jeg synes de som har tenkt å fortsette og stemme på den regjeringa vi har nå, ikke er riktig kloke.

Men de skal vel stemme over statsbudsjettet og det er vel ikke alt som går igjennom.

Jeg kan ikke være objektiv heller når jeg er medlem av et parti. Men nå får ikke jeg stemme ved neste valg uten å skifte statsborgerskap først.

[Gjest Wita]

Det er fattigdom i Norge, men det er også mange bortskjemte mennesker spesielt kanskje de unge. Mine barn har fått så mye mer materielle ting, reiser osv. at forskjellen fra min oppvekst blir enorm. Datteren min på 16 ser på meg som et romvesen når jeg forteller henne at jeg forsørget meg selv fra jeg var 16 år med å jobbe fire måneder i sommerferien. Jeg gikk på gymnaset, og bodde ikke hjemme hos foreldrene mine unntatt i ferier. Jeg leide et rom og spiste i kantina på skolen. Dette betalte jeg selv, og alle bøker og klær. Det hendte at min bestefar ga meg penger da jeg kom hjem. Små summer som hjalp veldig. Jeg kjøpte alltid olabukse når jeg fikk den første lønningen om sommeren. Ellers hadde jeg en penbukse fordi vi ikke fikk lov å gå inn på utestedet i olabukser. Det ble en til to bukse i året og like mye overdeler. Vi brukte klærne i mange år, helt til de var oppbrukte. Vi sminket oss ikke, og moten var veldig sjuskete på denne tiden, egentlig til mine foreldres skrekk. Vi hadde det sånn alle sammen, og jeg anså meg ikke som fattig. De som var fattige hadde ikke råd til å gå på skolen, de fikk aldri de mulighetene jeg fikk.

Jeg vet godt at dette er aldeles umulig i det samfunnet jeg lever i nå, men jeg blir av og til oppgitt over at mine døtre forstår ikke hvor priviligerte de er, spesielt hun på 16. Jeg øyner et håp, siden hun på 21 som studerer statsvitenskap er begynt å få en mer dypde i sin forståelse.

Nemlig. Er helt enig.

Mine barn har også opplevd å se mye av verden tross sin unge alder. Noe som har ført til at de kan mer og har lært mer en det jeg gjorde på samme alder.

Men jeg tviler på at barndommen deres er lykkeligere enn min var for det.

Mine foreldre hadde ikke økonomi til å gi meg det samme, men barndommen var lykkelig.

Det å være fattig er noe helt annet.

[Dorthe]

Jeg kan ikke være objektiv heller når jeg er medlem av et parti. Men nå får ikke jeg stemme ved neste valg uten å skifte statsborgerskap først.

Har du noe lyst til det da? Jeg vet ikke om jeg synes det hadde vært verdt det. Du får heller "indoktrinere" jentene dine til å stemme riktig.

Mine stemmer ikke likt som meg men stemmer i hvert fall på riktig side )

[Gjest linnt]

Det er fattigdom i Norge, men det er også mange bortskjemte mennesker spesielt kanskje de unge. Mine barn har fått så mye mer materielle ting, reiser osv. at forskjellen fra min oppvekst blir enorm. Datteren min på 16 ser på meg som et romvesen når jeg forteller henne at jeg forsørget meg selv fra jeg var 16 år med å jobbe fire måneder i sommerferien. Jeg gikk på gymnaset, og bodde ikke hjemme hos foreldrene mine unntatt i ferier. Jeg leide et rom og spiste i kantina på skolen. Dette betalte jeg selv, og alle bøker og klær. Det hendte at min bestefar ga meg penger da jeg kom hjem. Små summer som hjalp veldig. Jeg kjøpte alltid olabukse når jeg fikk den første lønningen om sommeren. Ellers hadde jeg en penbukse fordi vi ikke fikk lov å gå inn på utestedet i olabukser. Det ble en til to bukse i året og like mye overdeler. Vi brukte klærne i mange år, helt til de var oppbrukte. Vi sminket oss ikke, og moten var veldig sjuskete på denne tiden, egentlig til mine foreldres skrekk. Vi hadde det sånn alle sammen, og jeg anså meg ikke som fattig. De som var fattige hadde ikke råd til å gå på skolen, de fikk aldri de mulighetene jeg fikk.

Jeg vet godt at dette er aldeles umulig i det samfunnet jeg lever i nå, men jeg blir av og til oppgitt over at mine døtre forstår ikke hvor priviligerte de er, spesielt hun på 16. Jeg øyner et håp, siden hun på 21 som studerer statsvitenskap er begynt å få en mer dypde i sin forståelse.

Jeg hadde det også slik som deg da jeg var 16 år. Greide meg selv og fikk vel toppen fire til femtusen av mine foreldre i løpet av et år. Det er 15 år siden.

HAdde allikevel en kjempefin tid med utrlog mye humor og glede. Glemmer aldri den tiden.

Så man kan ha det veldig gøy om man ikke har så mye penger.

Skulle vi ut gikk vi alltid tidlig slik at vi slapp og betale inngangsbillet og fikk alltid en gubbe til å spandere litt drikke. Brukte ikke fem øre jeg om jeg gikk ut og hadde det artig allikevel.

[Dorthe]

Forskjellene på rik og fattig er mindre i Norge enn i de aller fleste andre land.

Det ser en godt på bla. lønningene, som for industriarbeidere i Norge ligger langt over andre land, mens akademikere tjener langt dårligere enn i andre land.

Er det noe galt i det da? Trenger akademikere så mange flere goder enn andre?

Fordi om folk er skoleflinke og klarer å få seg en utdannelse så får de ikke større behov for det. Antagelig så er de så heldige at de har en jobb de trives med også. Det er ikke alle som har. Det er ikke alle som trives med å sitte på kasse på Rema man noen må jo gjøre det også.

[Dorthe]

Det er fattigdom i Norge, men det er også mange bortskjemte mennesker spesielt kanskje de unge. Mine barn har fått så mye mer materielle ting, reiser osv. at forskjellen fra min oppvekst blir enorm. Datteren min på 16 ser på meg som et romvesen når jeg forteller henne at jeg forsørget meg selv fra jeg var 16 år med å jobbe fire måneder i sommerferien. Jeg gikk på gymnaset, og bodde ikke hjemme hos foreldrene mine unntatt i ferier. Jeg leide et rom og spiste i kantina på skolen. Dette betalte jeg selv, og alle bøker og klær. Det hendte at min bestefar ga meg penger da jeg kom hjem. Små summer som hjalp veldig. Jeg kjøpte alltid olabukse når jeg fikk den første lønningen om sommeren. Ellers hadde jeg en penbukse fordi vi ikke fikk lov å gå inn på utestedet i olabukser. Det ble en til to bukse i året og like mye overdeler. Vi brukte klærne i mange år, helt til de var oppbrukte. Vi sminket oss ikke, og moten var veldig sjuskete på denne tiden, egentlig til mine foreldres skrekk. Vi hadde det sånn alle sammen, og jeg anså meg ikke som fattig. De som var fattige hadde ikke råd til å gå på skolen, de fikk aldri de mulighetene jeg fikk.

Jeg vet godt at dette er aldeles umulig i det samfunnet jeg lever i nå, men jeg blir av og til oppgitt over at mine døtre forstår ikke hvor priviligerte de er, spesielt hun på 16. Jeg øyner et håp, siden hun på 21 som studerer statsvitenskap er begynt å få en mer dypde i sin forståelse.

Jeg hadde attføring da jeg var 16 år og måtte også betale for meg selv. Tok gymnaset et annet sted i Norge og hadde bare råd til det aller nødvendigste.

Jeg kan ikke huske at mora og faren min spyttet så mye i kasse bortsett fra at jeg bodde der gratis i jul og sommerferie.

[Gjest Wita]

Den oppgraderingen av skolene kan det sies og skrives mye om. Jeg jobber midt i det, og orker ikke å diskutere det i dag siden jeg er syk hjemme. For en elendig skolepolitikk.

Det kan jo hende jeg tar feil.

Men har fått inntrykk av at flere Osloskoler er under oppussing.

Vår skole er nyoppusset.

Men jeg trekker tilbake det jeg sa, for jeg vet ikke så mye om hva som skjer ellers i landet.

[mil1365380270]

Er det noe galt i det da? Trenger akademikere så mange flere goder enn andre?

Fordi om folk er skoleflinke og klarer å få seg en utdannelse så får de ikke større behov for det. Antagelig så er de så heldige at de har en jobb de trives med også. Det er ikke alle som har. Det er ikke alle som trives med å sitte på kasse på Rema man noen må jo gjøre det også.

Lang utdannelse medfører ofte tapt inntekt i utdannelsestiden pluss studielån. Ofte mer ansvar også, og det synes jeg man skal få betalt for.