Rare tanker

[Gjest gultalbum]

Dette er et litt merkelig innlegg, så jeg dropper det vanlige nicket mitt så folk ikke skal tro at det har rabla for meg.

Jeg har fått for meg at jeg snart skal dø. Jeg vet ikke hvorfor, er ikke syk såvidt jeg vet, og absolutt ikke suicidal.

Dette er ikke noe jeg går og tenker på hele tida. Jeg lever som normalt, og er ikke påvirket av det i hverdagen, men denne følelsen kommer stadig tilbake. Jeg har til og med drømt at jeg må begynne å forberede meg, ordne opp i papirer og lignende, og sørge for at alt blir lagt så godt som mulig til rette for mine nærmeste etterlatte.

Hva er dette? Kan det være underbevisstheten som prøver å si meg noe, noe helt annet kanskje? Dette greier jeg ikke å finne ut av.

Jeg har aldri vært synsk. Har aldri kunnet se andre menneskers død, og jeg vet ikke helt om jeg tror på at enkelte har slike evner. Likevel begynner disse tankene å plage meg litt. Man leser jo stadig om pårørende som forteller om en avdød som oppførte seg rart, og at det i ettertid nesten kan se ut som han visste at han skulle dø.

Vi har hatt to dødsfall i familien det siste året. Kan det være årsaken? At jeg er blitt mer bevisst på min egen dødelighet? Jeg mener selv at jeg alltid har vært det da, uten at jeg har vært av typen som lever hver dag som om det var den siste.

Er det noen andre her som har opplevd noe lignende?

Kommentarer?

[Dorthe]

Har du små unger? Jeg får det slik når ungene er små. Jeg planlegger hva jeg skal skrive og hvem de eventult skal bo hos. Jeg skrev testamentet da minstemann var liten og forutfordelte de to store slik at de kunne fortsette å bo i leiligheten vår selv om faren til minstemann skulle be om skifte. Og så er jeg så happy for at de to store er så gamle at de kan ta seg av minstemann.

Du er altså ikke den eneste med rare tanker )

[Gjest gultalbum]

Har du små unger? Jeg får det slik når ungene er små. Jeg planlegger hva jeg skal skrive og hvem de eventult skal bo hos. Jeg skrev testamentet da minstemann var liten og forutfordelte de to store slik at de kunne fortsette å bo i leiligheten vår selv om faren til minstemann skulle be om skifte. Og så er jeg så happy for at de to store er så gamle at de kan ta seg av minstemann.

Du er altså ikke den eneste med rare tanker )

Se det ja, der kom det med én gang noe jeg overhodet ikke har tenkt på, men som høres logisk ut.

Jeg har småbarn ja. Rart jeg ikke har tenkt tanken selv! Det kan jo meget vel være der det ligger. Takk for det Dorthe:-)

[Rubia]

Henger meg på Dorthe jeg da...

Dette med småbarna gir en mange rare tanker innimellom...og med to dødsfall i familien så har nok underbevisten din jobbet litt ekstra.

Når jeg har dratt lenger bort så har jeg skrevet "hjemmetestamente"som jeg har bedt pappan til barna lese og respektere om det skulle hende meg noe.

Tenker også innimellom på ulykker etc når jeg kjører

Dog er ting litt enklere nå siden barna er blitt større. Vet hvor de havner og at de får det bra om noe skulle skje meg.

Er nok tanker som følger mange dette, og kanskje spesiellt småbarnsforeldre/mødre.