Gjest dagenderpå Skrevet 10. oktober 2004 Skrevet 10. oktober 2004 Jeg var ute på byen i går, og hadde det i grunnen ganske så trivelig. Var først ute sammen ei venninne, og møtte flere kjente etter hvert. Danset og hadde det veldig gøy, pianoentertainer var det der og. Senere utpå kvelden dukket en kamerat jeg ble kjent med tidlig i høst opp. Jeg visste han skulle ut sammen noen venner, og at de kanskje skulle til samme sted som jeg var. Det var veldig trivelig å treffe på ham da jeg gikk litt rundt og tittet for meg selv! Det må sies at han her har tent en eller annen gnist i meg, det hender rett som det er at jeg blir helt skjelven i knærne når jeg ser ham, og særlig når blikkene våre møtes.Tror ikke jeg er forelska, kjenner ham ikke godt nok til det. Men det er jammen ikke langt unna heller, han er bare aldeles skjønn, en herlig og sjarmerende fyr! Han er noen år yngre enn meg, men likevel voksen. Vi danset litt sammen, og jeg prøvde å la være å bry meg da han danset med noen venninner, men det stakk langt inni meg et sted. Sjalu? Burde ikke være. Men det var sårt, på en måte. Jeg liker ham så veldig godt, og hadde kanskje ønsket å få mye mer av oppmerksomheten hans alene. Det fikk jeg fullt og helt da vi var på en fest for ei stund tilbake, bare så synd jeg ikke hadde anledning til å bli med ham hjem den kvelden :-/ Det ble til at vi gikk hjem sammen i natt, men han var trøtt, frøs og ville vel helst rett hjem. Jeg fulgte ham til like i nærheten av huset hans, og fikk en lang og god klem før jeg dro hjem. Klarte ikke tenke på annet enn ham hele veien hjem, sendte noen sms som jeg visste han ikke ville komme til å svare på, men det var godt å få sagt det jeg sa der likevel. Ingenting avslørende eller noe sånt, bare at jeg er glad i ham, og ønsket ham ei god natt, eller noe i den duren. Da jeg våkna i dag, sendte jeg en ny sms for å høre hvordan formen var. FIkk bare et kort svar på tre ord tilbake. Greit nok, han er sånn, og liker ikke å sende sms. Det respekterer jeg... Men igjen, jeg fikk denne såre følelsen, akkurat som om jeg har lyst å grine. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva jeg føler, men det er sårt. Ensomt, på en måte. Jo, ensomhet er kanskje det rette ordet, som om alt er tomt, og man er alene i hele verden. Høres det toskete ut? Hva skjer?! Hva ER det med denne herlige gutten som gjør at jeg blir så altoppslukt? Det er ikke forelskelse, tror jeg. Det er bare... herlig å være sammen med ham, lell om oppmerksomheten hans ofte er litt andre steder. Jeg får litt følelsen av å være "masete", eller klengete i den forstand at det er jeg som tar initiativet til at vi skal gå en tur, gjøre this and that... jeg som tar initiativet til å prate om ting, og merker at han av og til hinter litt om at det jeg forteller ikke er så interessant. Jeg prater kanskje for mye, men jeg er bare sånn...Må legge til at jeg er en god lytter også. Jeg blir litt skremt av meg selv...sitter bare og venter på å høre fra ham... da vi rotet sammen den gangen, kom ham mange ganger med deilige komplimenter. Kan det ha vært fyllerøl? Jeg blir smårar av dette... hva skjer? Stopp verden, jeg vil av... eller noe sånt! 0 Siter
Elis31 Skrevet 10. oktober 2004 Skrevet 10. oktober 2004 Du er vel bare forelsket og har møtt en fyr som får deg til å føle deg utrolig bra, dessverre er han kanskje ikke forelsket i deg. Men du kan jo være forelsket i forelskelsen hvis du vil. 0 Siter
Gjest forelskelse er fælt Skrevet 10. oktober 2004 Skrevet 10. oktober 2004 Ingen tvil om at du er forelsket. De følelsene du har er den usikkerheten man gjerne føler i en sånn fase, og desverre kan det virke som han ikke er interessert i deg. det er pga sånne følelser og rastløshet at de telefon-spådamene tjener seg søkkrik. 0 Siter
Gjest dagenderpå Skrevet 10. oktober 2004 Skrevet 10. oktober 2004 Ingen tvil om at du er forelsket. De følelsene du har er den usikkerheten man gjerne føler i en sånn fase, og desverre kan det virke som han ikke er interessert i deg. det er pga sånne følelser og rastløshet at de telefon-spådamene tjener seg søkkrik. Det er ikke noe moro, nei. Av grunner jeg ikke kan oppgi her, så kan det heller aldri utvikle seg til noe mellom oss heller, selv om han skulle vise litt ekstra interesse. Ting ville blitt for komplisert. Jeg savner ham allerede jo! Ikke bra dette her... særlig når jeg ikke vet når jeg får se ham igjen... 0 Siter
BettyBlue Skrevet 10. oktober 2004 Skrevet 10. oktober 2004 Vær forsiktig med å sende for mange sms'er uten viktig budskap. Det gjør gutter lei (jenter også!) Misforstå meg riktig! :-) Uansett, jenter sender oftere og mer utfyllende sms enn gutter. Jenter kan sitte lenge og komponere en flott sms, også får de bare OK eller TAKK til svar. Det er litt demotiverende. Til en annen gang - ingen sms, bare søt og kostbar. Vente noen dager, og så sende en melding: "Takk for sist - ta en kakao/kaffe med meg en av de første dagene?" 0 Siter
flisa Skrevet 11. oktober 2004 Skrevet 11. oktober 2004 Huff ja -når følelsene ikke blir besvart - da blir det ensomt... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.