Er du redd for terrorister?

[Spirello]

Er det noe du tenker på? Tenk om de sprenger et fly her, tenk om de sprenger Oslo S i lufta, tenk om de gasser oss med biologikse våpen på t-banen, tenk om de sprenger et hotell, tenk om.... ???

Jeg kan ikek si jeg går rundt og er redd, men bekymra. Tror det hender noe her snart også. Det som er så grusomt emd terrorisme er at man aldri vet hvor de slåt til, og de slår til på de utroligste steder... skolen i Beslan, toget i Madrid, Twin towers, T-banen... De slår til der uskyldige mennesker blir rammet.

En svensk undersøkelse viser at terror står som nr. på frykt-lista til svenskene... Edderkopper er nr. 1!

Så er du redd???

Vi står tross alt på hevn-lista..

[Gjest Big Mac]

Er definitivt mer redd terrorister enn edderkopper....

[Rubia]

Redd og redd fru Blom...

Går ikke rundt og engster meg til daglig for å si det sånn...

men er litt redd for at det skal skje noe ja.

Litt glad for at jeg ikke bor i Oslo og sånn liksom

Tar nødig fly nå da, men det er kanskje også en undskylding for å slippe forde jeg i det hele tatt er redd for å fly.

Tror ærlig talt at vi en eller annen gang i fremtiden vil komme til å få en eller annen terroristaksjon her i landet, desverre.

[mariaflyfly]

MYE mer redd for edderkopper...

[@bbbb]

Nei, går ikke rundt og er redd... Det er så innmari mye man kan være redd for, det "orker" jeg rett og slett ikke. Bortsett fra at jeg for øyeblikket er litt bekymret for helsa mi (*svelg*), er jeg svært sjelden redd for noe som

helst.

Når det gjelder edderkopper er det egentlig litt komisk at så mange er livredd disse stakkars små, ufarlige som finnes her. Store, giftige og hårete skrekkeksempler er noe annet... Ville vært redd en tiger, men en liten pusekatt..?;-) He, he, sikkert ikke alle som er enige i denne sammenligningen:o)

[Gjest malun]

Ja, jeg tenker en del på terroraksjoner. Det hindrer meg ikke å å gjøre ting, men jeg kan være redd for terrorister.

Edderkopper er jeg imidlertid ikke redd for.

[tonil]

Må nok si jeg er litt redd for terroraksjoner ja. Tenker ikke på det daglig, men i perioder.

Tenkte en del på det før 17. mai, for da skulle vi til Oslo, og der er du ikke akkurat _alene_ på 17. mai.

Synes det er skremmende.

Men edderkopper er jeg ikke redd, selv om jeg ikke akkurat liker dem.

[Gjest Rosin]

Tja... Tenker ikke på det hver dag, liksom. Selv om jeg tar toget gjennom tunnelen fra Oslo S til Skøyen hver dag...

Verre er at jeg hadde bestilt en tur til Egypt for hele familien i jula... Etter terroraksjonen der i forrige uke, ville ingen av de andre i familien være med, så den måtte jeg bare avbestille;-(

Vennlig hilsen

[serendipity]

Edderkopper er jeg ikke redd for overhodet! Og terrorister er jeg selvsagt redd for, men jeg er desverre ikke særlig rasjonell og er redd det meste som kan gå galt (dvs. det meste) :-)

[Lucretia]

Nei jeg er ikke redd. Jeg synes det er bortkastet å gå rundt å bekymre seg over hva som _kan_ skje.

[G-bo]

Ikke no poeng å` gå rundt og bekymre seg for alt som KAN skje,(og ihvertfall ikke med såååå høye odds), det forringer jo bare livskvaliteten.

Nei, ned med skuldra, irrasjonell frykt har jeg ikke sansen for:-)

[ShitDiddelyDo]

Jeg er drittredd for å fly. Er enda mer nervøs nå etter at jeg faktisk har flydd.

Men jeg kan forsikre deg om at min frykt for å fly ikke har noe som helst med terrorister å gjøre. Er heller for å styrte.

Så svaret er selvsagt nei. Jeg går ikke rundt og uroer meg for at noen skal eksplodere i nærheten av meg.

Et unntak er det dog: Når jeg sitter i en bås og onanerer på Hønen Agda i Sverige. Jeg er ikke redd for terrorister der heller, men jeg er redd for at trøkket til fyren i nabobåsen rett og slett kan være så enormt at han skyter seg igjennom.

[Moraki]

Jeg vet ikke helt hva jeg er, om jeg er redd eller ikke. det er klart tanken er der av og til, men bank i bordet, har jo ikke skjedd noe særlig her til lands sånn sett. Jeg er mer redd for at ting skal skje med familien min.

Ellers er jeg fryktelig redd for mye annet..mørket blant annet.

[Matthea]

Ikke det minste grann. Hvorfor skulle jeg det? Sannsynligheten for at jeg rammes av terrorisme er så bittebitteminimikroliten.

Da er det mange andre ting jeg heller burde vært redd. Bilkjøring for eksempel. Menn på anabole steroider (ok de er jeg kanskje litt redd). Psykiatriske pasienter?

Det er vel større sannsynlighet for at jeg vinner storgevinst i lotto enn for at jeg rammes av terrorisme.

[ott]

Klarer ikke helt å bekymre meg for terrorisme, de skal treffe ganske nært innpå før det skjer.

Terrorister spiller da også i første rekke på frykt, så å gå rundt og være redd dem hele tiden ville være et nederlag.

[Gjest bebba]

Nå engster jeg meg ihjel for morgendagen. Jeg skal stå opp i snakke i forsamling, noe jeg gjør hver eneste dag men ikke samme forsamling. Etterpå må jeg til tannlegen, ikke noe lystbetont.

Jeg bodde et år i New York området, året før det smalt. Jeg kom hver uke til WT senter, det var en sterk opplevelse å være i USA 09.11.01, selvom det var på et annet sted. Ja jeg gruer meg for terrorister. Jeg har akkurat sett på 'Skolen' på NRK1, en utrolig dårlig dramaserie. Det gjorde at jeg gruer meg for fremtiden som lærer i Osloskolen. Edderkopper har jeg angst for også, men de har jeg ikke plass til øverst på lista. Så kommer angsten for å gå på gata, angsten for å miste jobben, angsten for at renta stiger, angsten for at det skjer noe med døtrene mine, angsten for at noen dør, angsten for å bli gammel, angsten for ikke å oppleve nok, angsten for ikke å strekke til, angsten for å ikke se godt nok ut, angsten for å ikke være god nok elskerinne, angsten for å ikke følge godt nok med på det som skjer, angsten for at ikke noen liker meg, angsten for å bli syk, osv. osv.

For å være seriøs, jeg har vært plaget av generell angst og den går på alt dette. Ikke noe spesifikt, men angst for livet rett og slett. Det er ikke noe å spøke med, og jeg burde skamme meg. Men galgenhumøren hjelper meg til å mestre angsten. I morgen skal jeg holde et lite foredrag og til tannlegen om ettermiddagen. Det får holde me det.