kjæreste-spørsmål

[Gjest tjohooo]

Nei, sånne ting bunner i at vedkommende mangler selvtillit og egen trygghet. Garantert.

kan være en blanding.

[Gjest tjohooo]

Masse tid og krefter... kanskje man bør være såpass ydmyk at man bruker _noe_ tid og krefter på ting kjærester lurer på...

Ja, men hele poenget her var at han ikke burde bruke NOE tid å krefter på å få henne til å bruke mange krefter på å få til å stole på han, hvis han ikke er verdt det *trøtt, men fikk kanskje frem poenget for en gangs skyld*

[favn]

Ja, men hele poenget her var at han ikke burde bruke NOE tid å krefter på å få henne til å bruke mange krefter på å få til å stole på han, hvis han ikke er verdt det *trøtt, men fikk kanskje frem poenget for en gangs skyld*

Det har jeg ikke inntrykk av at du gjør. Nå ble det direkte uforståelig.

[Gjest tjohooo]

Det har jeg ikke inntrykk av at du gjør. Nå ble det direkte uforståelig.

Ok, jeg prøver igjen. Edru nå

La oss si at en jente er usikker på andre (og seg selv), med god grunn (ut fra tidligere erfaringer).

La oss si at med rett fyr (altså, en som er tilliten verdig) som investerer "en passe mengde tid og krefter" (blir litt feil å se det på den måten kanskje, men bare for å illustrere her) på å få henne til å stole på han, kan hun kanskje etter hvert bli trygg på han.

En liten jobb for han, kanskje en enorm jobb for henne (å få til å bli trygg på han).

Er han som forsøker å få henne trygg på han derimot IKKE tilliten verdig, men prøver alikevel (hans motivasjon/intensjoner kan jo være så mangt), vil det fremdeles kunne være en liten jobb for han (dermed kanskje ikke så "farlig" i hans øyne hvis han feiler), men utrolig destruktivt for henne dersom hun har gått inn for å tro han og bli trygg på han.

Derfor: Ha hennes beste i bakhodet, og gå ikke inn for å prøve å få henne til å være trygg på han, dersom han ikke forstår konsekvensene av at denne tilliten brytes, og "dytter det foran seg"/ikke ser på det som sitt problem, og at det kun er "her og nå" og det at han vil ha henne som gjelder.

[favn]

Ok, jeg prøver igjen. Edru nå

La oss si at en jente er usikker på andre (og seg selv), med god grunn (ut fra tidligere erfaringer).

La oss si at med rett fyr (altså, en som er tilliten verdig) som investerer "en passe mengde tid og krefter" (blir litt feil å se det på den måten kanskje, men bare for å illustrere her) på å få henne til å stole på han, kan hun kanskje etter hvert bli trygg på han.

En liten jobb for han, kanskje en enorm jobb for henne (å få til å bli trygg på han).

Er han som forsøker å få henne trygg på han derimot IKKE tilliten verdig, men prøver alikevel (hans motivasjon/intensjoner kan jo være så mangt), vil det fremdeles kunne være en liten jobb for han (dermed kanskje ikke så "farlig" i hans øyne hvis han feiler), men utrolig destruktivt for henne dersom hun har gått inn for å tro han og bli trygg på han.

Derfor: Ha hennes beste i bakhodet, og gå ikke inn for å prøve å få henne til å være trygg på han, dersom han ikke forstår konsekvensene av at denne tilliten brytes, og "dytter det foran seg"/ikke ser på det som sitt problem, og at det kun er "her og nå" og det at han vil ha henne som gjelder.

Ok.

[Gjest tjohooo]

Ok.

Ja så du ble enig?

[favn]

Ja så du ble enig?

Njjaei... ingen av delene, i grunnen. Men det ble litt sånn dersomsåfremtisåfallogennhvis rundt noe som jeg anså for å være litt enklere.