Flyttende familie :(

[Rubia]

Det er mye en skal dele med dere DOLerne, og nå må jeg dele min tristhet med dere.

Søstra mi tok med seg mine tre små tantebarn - 2x6 år og 7 år - til nytt bosted i dag tidlig.

50 mil fra oss, en vei!

Ikke har hun sertifikat, ikke har hun jobb, kjenner knappt noen, vet ikke hvor stor skolen er...

ja, tro det eller ei, denne ideen om å flytte dukket opp da hun traff en fyr derfra som etter et nummer sa ifra at det ikke ble noe mellom dem, men at de kunne være venner.

Hun har slitt litt med barna sine, kontakten og respekten mor/barn...og nå blir de så godt som alene i en helt ny stor by, ingen venner, ingen jobb, bare en leilighet som koster mer i måneden enn hun vel noen gang har betalt før...

Ikke finnes hun økonomisk heller på toppen av det hele.

Uff, ja vi gråt modern og jeg når hun helt uanfektet tok farvel i dag tidlig.

100 mil er ikke lett for en annen å få unna på en helg når det er jobb og skole inni bildet.

Og alt dette for en mann hun håper hun kan få på kroken ved å flytte nærmere.

Vi er en liten familie og bare det å vite at man ikke skal kunne være "ordentig" tante for barna i fremtiden er helt forferdelig.

Ekstra viktig er det vle også siden hun ikke klarer å få ordentlig tillit og harmoni seg og barna imellom selv.

Jentungen ville begynne å ri nå og greier...da kunne jo jeg hatt tatt henne med på rideskole en gang i uka, jeg har jo ridd selv i mange år.

Vi er i sjokk her ja, hadde hun bare hatt en kjæreste som hadde god jobb der, om hun bare hadde mulighet for en god jobb/utdannelse selv...eller noe i allefall...

Snakk om 40 års krise da.

Gav dem alle hvert sitt lille kors i avskjedsgave og ønsker at alt skal gå bra for dem.

Men det er fryktelig vanskelig å "miste" søster og tantebarn til en type som helt klart ikke vil ha hu.(vi har holdt på i flere uker å få henne fra det uten hell)

Uff...måtte bare dele dette med noen og kanskje få noen gode ord og litt trøst tilbake i dag...

*snufs*

[Gjest blåklokka]

Skjønner at du seynes det er trist, men la for all del søsteren din styre sitt eget liv.Ikke vær negativ, det vil bare ødelegge forholdet mellom dere.

[Rubia]

Skjønner at du seynes det er trist, men la for all del søsteren din styre sitt eget liv.Ikke vær negativ, det vil bare ødelegge forholdet mellom dere.

Vi stiller selvsakt opp, og har sakt at vi er her og hjelper til om hun skulle ombestemme seg siden.

Men her har vi med ei mor å gjøre som sliter fælt med kontakten med barna sine, de har hatt mye behov for oss familien rundt seg.

Det er selvsakt mye i denne historien jeg ikke skriver om her.

Vi har godt av å styre livene våre selv, men når man må begynne med å tråle sosialkontoret som det første en gjør, og med barn som sliter fælt, ja da er det vanskelig å bare være positiv når grunnen til flyttinga er pga. en type som ikke vil har hu.

[Gjest mitt liv]

Kanskje ingen trøst dette innlegget, men jeg gjorde noe av det samme, bortsett fra at jeg flyttet 200 mil, EN vei...

Grunnen til at jeg gjorde det var litt for å slippe å bli kontrollert av resten av familien. Jeg var blitt alene og følte alle skulle "ordne opp" for meg. Jeg ville klare meg selv og vise alle at jeg kunne det.

Nå har jeg bodd her noen år, og kommer til å flytte nærmere familien igjen, men denne gang skal jeg holde meg på litt avstand. 5 - 20 mil er passe.

Jeg er glad for at jeg tok dette steget, det har iallfall gjort livet mitt rikere og jeg har opplevd masse. Blitt kjent med en ny kultur og levemåte og fått mange nye venner og bekjente.

[laban]

Jeg forstår deg og moren din veldig godt, men det er jo faktisk søsteren din som må bestemme.

Får håpe hun kommer igang med et eller annet på det nye stedet - kanskje føler hun at hun skal "bevise" noe for dere, slik at hun orker å ta initiativ til noe som kan bli positivt for både henne og barna * ønsketenker *

Skulle hun ombestemme seg, forsøk å ikke være dømmende / triumferende.

[Rubia]

Kanskje ingen trøst dette innlegget, men jeg gjorde noe av det samme, bortsett fra at jeg flyttet 200 mil, EN vei...

Grunnen til at jeg gjorde det var litt for å slippe å bli kontrollert av resten av familien. Jeg var blitt alene og følte alle skulle "ordne opp" for meg. Jeg ville klare meg selv og vise alle at jeg kunne det.

Nå har jeg bodd her noen år, og kommer til å flytte nærmere familien igjen, men denne gang skal jeg holde meg på litt avstand. 5 - 20 mil er passe.

Jeg er glad for at jeg tok dette steget, det har iallfall gjort livet mitt rikere og jeg har opplevd masse. Blitt kjent med en ny kultur og levemåte og fått mange nye venner og bekjente.

Takk for svar.

Joda, det er jo 50% sjangse for at dette skal gå bra, ingen ting er dømt til å misslykkes da

Og det er helt klart en stor dytt til flyttinga at hun ønsker å løsrive seg.

Men som sakt...hadde hun hatt en partner til støtte, mulighet for en god jobb/utdannelse osv. så hadde det vært enklere å takle.

Nå er de helt på bar bakke, og alle tre ungene er i spesiell trang til litt ekstra oppfølging utenfra.

Håper selvsakt på det sterkeste at alt ordner seg for dem, at hun får jobb, type, at ungen liker/klarer seg bra...da vil det være noe enklere iallefall å savne dem.

[Rubia]

Jeg forstår deg og moren din veldig godt, men det er jo faktisk søsteren din som må bestemme.

Får håpe hun kommer igang med et eller annet på det nye stedet - kanskje føler hun at hun skal "bevise" noe for dere, slik at hun orker å ta initiativ til noe som kan bli positivt for både henne og barna * ønsketenker *

Skulle hun ombestemme seg, forsøk å ikke være dømmende / triumferende.

Håper også at hun kan vokse på dette og ser det positive i det at hun nå må klare alt selv.

Men vi er litt redde for hva dette steget kan koste ungene. Hadde de bare hatt en harmoni hjemme så hadde de stillt sterkere liksom.

Masse jeg ikke kan skrive her, men vi ser faren i at hun mister helt taket om familielivet i strevet etter en mann.

Mitt største ønske fremover er jo at de skal klare dette her helt toppers, så har vi liksom bare savnet å handskes med.

Redselen og utryggheten er ille.

Vi vil ikke være fordømmende i det hele tatt. Alt for glade i dem alle fire til det.

Takk for svar.

[mrxx]

Det jeg lurer på er faren til barna opp i dette? Hvis han er i live og har interesse av barna, så kan jeg ikke fatte at hun kan gjøre dette mot barna og mot faren.

Han mister jo kontakten med barna, selv om de eventuelt kan sendes med fly, så er det likevel ingen god situasjon for noen.

[frosken]

Skjønner at du er trist, kanskje mest av alt fordi jeg synes du forteller at du er usikker på om barna vil bli godt nok ivaretatt.

[Rubia]

Skjønner at du er trist, kanskje mest av alt fordi jeg synes du forteller at du er usikker på om barna vil bli godt nok ivaretatt.

Er jo selvsakt trist forde vi vil miste mye kontakt med ei søster/datter og tante/mormorbarn som vi er veldig glad i.

Ja, hun er verdens snilleste jenta søstra mi, men hun har ikke helt klart dette med tre små barn.

Om hun har villet aldri så mye så har alikavel hjemmet vært plaget av mye usikkerhet hos barna, lite harmoni osv.

Vi har jo kunnet besøke dem, hatt dem over, de har elsket å ha besøk av guttene mine osv. og det hjelper jo, men nå har vi jo ingen eller svært liten mulighet til å støtte opp og hjelpe.

Håper jo at alt skal snu og blir fryd og gammen, men kan ikke la være å tenke på at når hun er frustrert og sliten og ungene usikre og i dårlig humør så bli det full skjæring.

Tror barn har godt av å ha noen de har tillit til utenom mammma også, det vil ikke disse ha nå, selv om de alle tre trenger det.

Håper alle tanker og redsler blir gjort til skamme.

[Rubia]

Det jeg lurer på er faren til barna opp i dette? Hvis han er i live og har interesse av barna, så kan jeg ikke fatte at hun kan gjøre dette mot barna og mot faren.

Han mister jo kontakten med barna, selv om de eventuelt kan sendes med fly, så er det likevel ingen god situasjon for noen.

Pappan bor 45 min med bil herfra, og fra dem da før de nå flyttet.

Han har blitt flinkere til å stille opp for barna men han er noe ustabil i temperamentet.

Hun har derfor ikke villet sende barna avgårde med ham alene, eller latt de bli over. Barna har ikke villet være alene med ham.

Uansett, når han er der er han flink til å leke med dem, og jeg har sett mulighet for at han kan forbedre seg og etter hvert være en mer stabil pappa som kan ha dem i helger osv.

Nå blir det så godt som ingen ting.

Hun vil ikke komme til å sende av gårde barna alene, han har jobb og dårlig økonomi og vil således ikke kunne ta en 100 mils tur særlig ofte.

Som jeg sier, hadde det enda vært noe veldig positivt ved å flytte så langt vekk, men det er altfor mye usikkerhet synes vi.

[mrxx]

Pappan bor 45 min med bil herfra, og fra dem da før de nå flyttet.

Han har blitt flinkere til å stille opp for barna men han er noe ustabil i temperamentet.

Hun har derfor ikke villet sende barna avgårde med ham alene, eller latt de bli over. Barna har ikke villet være alene med ham.

Uansett, når han er der er han flink til å leke med dem, og jeg har sett mulighet for at han kan forbedre seg og etter hvert være en mer stabil pappa som kan ha dem i helger osv.

Nå blir det så godt som ingen ting.

Hun vil ikke komme til å sende av gårde barna alene, han har jobb og dårlig økonomi og vil således ikke kunne ta en 100 mils tur særlig ofte.

Som jeg sier, hadde det enda vært noe veldig positivt ved å flytte så langt vekk, men det er altfor mye usikkerhet synes vi.

Når hun avskjærer kontakten med faren og barna på en slik måte, så mener jeg dette er idioti og egoistisk.

Det å skille barna og faren på en slik måte er vel ikke lov lenger??

[skorpionfisken]

Når hun avskjærer kontakten med faren og barna på en slik måte, så mener jeg dette er idioti og egoistisk.

Det å skille barna og faren på en slik måte er vel ikke lov lenger??

Jo, den som har omsorg for barna kan flytte hvor som helst med dem. Omså til Australia.....

Urettferdig men sant.

[Rubia]

Når hun avskjærer kontakten med faren og barna på en slik måte, så mener jeg dette er idioti og egoistisk.

Det å skille barna og faren på en slik måte er vel ikke lov lenger??

Det er lov å flytte innen norges grenser.

Tror faren også gav fra seg sin del av foreldreretten slik at hun også kan vurdere å flytte utenlands om hun ønsker.

Noe annet er jo om dette er det beste for barna da - og pappa.

Vi er jo alle veldig glade i henne og ungene og de i oss, så jeg er veldig redd for at når ungene skjønner etter hvert at ikke alle rosenrøde historiene om flyttinga stemmer så blir de sinte, knytte og lei seg.

Synes det er så ille at alt av familie skal være så lang borte fra dem.

[Rubia]

Jo, den som har omsorg for barna kan flytte hvor som helst med dem. Omså til Australia.....

Urettferdig men sant.

Ikke med omsorg vel, men foreldrerett?

Daglig omsorg menes...ja vi vet hva

Foreldreretten går jo på dette med bestemmelse om skole, trossamfunn, bosted etc.

?

[Atene]

Jo, den som har omsorg for barna kan flytte hvor som helst med dem. Omså til Australia.....

Urettferdig men sant.

Nei, bare innenlands, hvis man har felles foreldransvar. Det har jo de fleste.

[skorpionfisken]

Nei, bare innenlands, hvis man har felles foreldransvar. Det har jo de fleste.

Selv med felles foreldreansvar skal det gode grunner til å nekte flytting om den som flytter har gode grunner for å flytte. Som gode grunner for å flytte godtas jobb og studier i utlandet og ekteskap i utlandet.

Jeg kjenner en som prøvde å nekte sin ex å ta barna med til et land sør i europa. Kom ingen vei med saken selv om de hadde felles foreldreansvar. Det verste er at han må betale for å få se barna (flybiletter osv) for hun har ikke noe (offisiell) inntekt. Hun lever godt på sin nye (og rike) mann.....

[Atene]

Selv med felles foreldreansvar skal det gode grunner til å nekte flytting om den som flytter har gode grunner for å flytte. Som gode grunner for å flytte godtas jobb og studier i utlandet og ekteskap i utlandet.

Jeg kjenner en som prøvde å nekte sin ex å ta barna med til et land sør i europa. Kom ingen vei med saken selv om de hadde felles foreldreansvar. Det verste er at han må betale for å få se barna (flybiletter osv) for hun har ikke noe (offisiell) inntekt. Hun lever godt på sin nye (og rike) mann.....

Ikke bra.

Det er jo også litt pussig, at man hvis man vil flytte fra Halden til Strømstad, må man ha samtykke, mens hvis man kan flytte til Kirkenes uten.

[Gjest blåklokka]

Vi stiller selvsakt opp, og har sakt at vi er her og hjelper til om hun skulle ombestemme seg siden.

Men her har vi med ei mor å gjøre som sliter fælt med kontakten med barna sine, de har hatt mye behov for oss familien rundt seg.

Det er selvsakt mye i denne historien jeg ikke skriver om her.

Vi har godt av å styre livene våre selv, men når man må begynne med å tråle sosialkontoret som det første en gjør, og med barn som sliter fælt, ja da er det vanskelig å bare være positiv når grunnen til flyttinga er pga. en type som ikke vil har hu.

Hun klarer nok å ordne livet sitt selv, tror du ikke ?

Det værste blir hvis hun har ei søster, og foreldre som sitter på en annen kant av landet og sier at DETTE klarer du nok ikke, men vi er her NÅR du kommer tilbake.

Vær litt positiv da vel

[Rubia]

Hun klarer nok å ordne livet sitt selv, tror du ikke ?

Det værste blir hvis hun har ei søster, og foreldre som sitter på en annen kant av landet og sier at DETTE klarer du nok ikke, men vi er her NÅR du kommer tilbake.

Vær litt positiv da vel

Vi har selvsakt ikke sakt at "dette klarer du ikke".

Vi håper jo at alt vi er redd for skal bli gjort til skamme.

Mulighetene for at hun skal klare alt hun ikke har fått tatt tak i her er jo også til stede, rart hva man kan få til når man må.

Men når barna er kommet så langt at de hudfletter moren sin, og ikke har harmoni og ro med henne til det meste så spørs det hvor bra hun klarer å få jobbet med dette da samtidig med at hun skal få seg jobb, venner etc.

Det er ikke egoisme og særhet vi lider av, men kjærlighet og bekymring.

Vi vil selvsakt være vanlig god familie uten bitterhet for henne i den kontakten vi vil ha.