Flyttende familie :(

[flisa]

Huff ja så knyttet man kan bli til sin søster - på godt og vondt. Håper inderlig hun finner det hun leter etter. Kanskje hun vokser litt på å være langt borte og "klare alt selv" vet du!

[frosken]

Er jo selvsakt trist forde vi vil miste mye kontakt med ei søster/datter og tante/mormorbarn som vi er veldig glad i.

Ja, hun er verdens snilleste jenta søstra mi, men hun har ikke helt klart dette med tre små barn.

Om hun har villet aldri så mye så har alikavel hjemmet vært plaget av mye usikkerhet hos barna, lite harmoni osv.

Vi har jo kunnet besøke dem, hatt dem over, de har elsket å ha besøk av guttene mine osv. og det hjelper jo, men nå har vi jo ingen eller svært liten mulighet til å støtte opp og hjelpe.

Håper jo at alt skal snu og blir fryd og gammen, men kan ikke la være å tenke på at når hun er frustrert og sliten og ungene usikre og i dårlig humør så bli det full skjæring.

Tror barn har godt av å ha noen de har tillit til utenom mammma også, det vil ikke disse ha nå, selv om de alle tre trenger det.

Håper alle tanker og redsler blir gjort til skamme.

Jeg tror også at slektninger som bryr seg er viktig for barn som vokser opp i familier med foreldre som kanskje ikke helt har overskudd til å lage en trygg tilværelse. Som du sier så kan dere andre supplere litt slik at tilværelsen totalt sett blir ok for ungene.

Kanskje kan barna komme til dere i ferier.

Håper som deg at dette går bra.

[Rubia]

Jeg tror også at slektninger som bryr seg er viktig for barn som vokser opp i familier med foreldre som kanskje ikke helt har overskudd til å lage en trygg tilværelse. Som du sier så kan dere andre supplere litt slik at tilværelsen totalt sett blir ok for ungene.

Kanskje kan barna komme til dere i ferier.

Håper som deg at dette går bra.

Jeg håper at barna kan komme, vel alle om så, i ferier ol.

Vi vil nok prøve å få tatt en ferie der nede også til sommeren.

Det sa jeg til henne også : "håper du finner det du leter etter".

[Rubia]

Huff ja så knyttet man kan bli til sin søster - på godt og vondt. Håper inderlig hun finner det hun leter etter. Kanskje hun vokser litt på å være langt borte og "klare alt selv" vet du!

Sa det til henne jeg også, at jeg håpet hun fant det hun leter etter.

Det er ingen ting vi heller vil enn å se dem på besøk om noen måneder, hun selvsikker, nystelt og fornøyd, gjerne med en hærlig mann i armkroken.

Og tre lykkelige og fornøyde barn.

Er villig til å gi mye for å sitte og skamme meg dypt over å ha hatt så liten tillit til hennes avgjørelser.

Som min mor sa også, dette en en av de gangene i livet at jeg virkelig ønsker at jeg har tatt feil.

Tiden vil vise, og i mellomtiden har hun mange kryssede fingre og tær her, det er ikke det det står på.

[Dorthe]

Når hun avskjærer kontakten med faren og barna på en slik måte, så mener jeg dette er idioti og egoistisk.

Det å skille barna og faren på en slik måte er vel ikke lov lenger??

Jada, det er lov. Faren til minstemann flyttet 250 mil unna og det var ingenting jeg kunne gjøre for å hindre ham. Bare du holder deg innenfor landets grenser kan du flytte dit du vil.

[Gjest ikke signatur..]

En slektning av oss flyttet til motsatt kant av landet med barna sine pga en type (og han mishandlet henne!). Altså: de bodde på samme sted som oss, og så ville de sammen flytte til et nytt sted (?). De hadde aldri vært der før.. Vi har ikke sett henne og barna på mange år. Vi har ikke råd til å reise, og ikke de heller. Barna våre som er søskenbarn har ikke møtt hverandre.. (Og på det nye stedet fant hun seg en ny type, som det er "av og på" med.)

[Rubia]

En slektning av oss flyttet til motsatt kant av landet med barna sine pga en type (og han mishandlet henne!). Altså: de bodde på samme sted som oss, og så ville de sammen flytte til et nytt sted (?). De hadde aldri vært der før.. Vi har ikke sett henne og barna på mange år. Vi har ikke råd til å reise, og ikke de heller. Barna våre som er søskenbarn har ikke møtt hverandre.. (Og på det nye stedet fant hun seg en ny type, som det er "av og på" med.)

Min sympati har du.

Håper ikke det blir så galt med oss, men redselen for det er jo der.

Synd man ikke kan få gjort noe, min mor har tilbudt seg å passe barn og alt mulig slik at min søster kunne fått seg en utdannelse, fått stelt seg litt, gått ut med venninder, og vært bedre rustet til å flytte til sommeren foreks.

Jeg har fortalt henne gang på gang at man først må finne seg selv og få selvtillit før en kan få tak i de rette mannfolka.

Men alt uten hell...

Slik er det når man er voksen og kan bestemme selv.

Veldig trist for barna som ikke har noen bestemmelsesrett.

En får bare være der så godt man kan helt enkelt og håpe det beste.

[Rubia]

Huff ja så knyttet man kan bli til sin søster - på godt og vondt. Håper inderlig hun finner det hun leter etter. Kanskje hun vokser litt på å være langt borte og "klare alt selv" vet du!

Ja, jeg håper virkelig det.

Men det er ikke rart en har vondt.

I kveld, et døgn etter flytting spør hun meg om å låne en del tusen...allerede.

Mon tro om ei jente som aldri har hatt økonomisk sans kan jobbe seg opp til det bedre innen rimelig tid.

Spørs om det blir noe rideskole på snuppa bla. når økonomien skranter så ille.

Dette er jammen ikke lett nei.

Men det er selvsakt ingen ting jeg heller vil enn at hun voker på oppgaven og at både hun og barna blir lykkelige.