Gleder du deg til jul?

[muriel]

Siden barna er hos sin far i jula faller, for min del - meningen med jula litt bort.

Jeg kunne godt tenke meg å pakke en koffert å forsvinne sydover til det hele var over, men da tror jeg foreldrene mine hadde blitt veldig skuffet....

Har tenkt å reise laaaangt bort i anledning julen.

Bare si fra hvis du vil bli med! ;-)

[Dorthe]

Jeg er 35 år, separert, og jeg gruer meg som faen.

Det ligger an til å bli min første jul uten ungene, og jeg aaaaner ikke hva jeg skal finne på. Ser ikke noen som helst vits i å feire jul uten ungene, faktisk.

Det er ikke så innmari hyggelig å sitte alene med to unger heller.

Det er den ene dagen i året aquaviten redder meg og antageligvis ungenes jul også.

Jeg tror vi alle tenker på jul i fordums dager med bestemor og bestefar og min gamle tante, fetteren min og familie.

[MsSophie]

Har tenkt å reise laaaangt bort i anledning julen.

Bare si fra hvis du vil bli med! ;-)

Det skulle jeg gjerne gjort, men er redd jeg blir utstøtt for evig til og gjort arveløs om jeg hadde dristet meg til noe sånt:-)

[tiliti]

Jeg gleder meg :-)

Er 25, samboer, har ei jente på 4 år.

Blir den første jula jeg ikke reiser hjem til slekta, men feirer jul på egen hånd.

Håper inderlig at min mor tar turen hit i stedet.

[Gjest bebba]

Men da er det jo noen andre som lager den jula for deg,som du nå gleder deg til.

Høres ut som du har hatt alt for store ambisjoner når det gjelder å lage jul, slik at det bare har vært slitsomt for deg.

Jeg har ofte hatt det koselig i jula, men de siste årene har ikke vært noe særlig siden jeg har feiret sammen med min eksmann. Jeg kommer nok til å stå for matlagingen for mor og gjøre så mye jeg kan for henne den siste uken før jul. Vet ikke om det blir mindre jobb, men jeg slipper mye herhjemme ja.

[Gjest bebba]

Det var ikke meg du sa det til, men jeg svarer alikevel. Det er forskjell på folk.Ikke alle tenker som deg.

Moren min har laget jul til mann og tre barn.(Hun er 58 år nå) Fortsatt er hun et julemenneske som elsker jula. Hun kan ikke fatte og begripe at noen vil dra til utlandet i jula.

Jeg er den eneste som har blitt sånn selv (kanskje fordi jeg er jente)

Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn å være her hjemme å lage jul her for familien. Jeg tror neppe jeg blir lei det noengang.

Vi har feiret for oss selv siden eldstedatteren vår ble født.

Jeg refererte ikke nødvendigvis til meg selv, men til henne som skriver innlegget. Jeg har ingen problemer med å forstå henne og heller ikke dem som koser seg med jul. Synes det virker normalt av vi kvinner blir oppgitte noenganger over alt som vi skal få til for at andre skal ha det bra.

[favn]

Jula er fin, den. Alt som gleder barna gleder meg.

Men det meste av før-jula, butikker, penger som renner ut, vasking og sånt er nedtur.

Til gjengjeld er det virkelig deilig å brette opp ermene, pakke vekk julestæsj, hive ut juletreet og se framover mot lysere dager og kanskje vår en gang.

[Gjest pirker litt]

Har full forståelse for dine følelser og har ofte hatt det sånn som deg. Jeg er dame 46 år og har to døtre på 16 og 21. Jeg gleder meg til jul denne gangen siden jeg skal til Island og feire sammen med foreldrene mine og møte hele familien. Gleder meg som en unge til jul for første gang på mange år,i hvert fall siden jeg ble skilt. Gleder meg til å være hjemme om vinteren. Gleder meg til å høre på radioen og se på tv. Gleder meg til alle julesangene, julematen og juletradisjonene som jeg var vant til som barn. Gleder meg til å dra på juletrefesten i bygda hjemme, og spillekvelden som arrangeres på bygdesamfunnshuset hjemme i romjula med kortspill og dans til trekkspill etterpå. Gleder meg til nyttårsaften med stort selskap først med familien og så med venner i tillegg etterpå. Gleder meg som et barn og synes det er godt å kunne glede meg så mye etter alle de årene med de tankene som du har. Vi damer blir ofte slaver av et eller annet som vi ikke råder over. Ta vare på deg selv og dine behov.

Svarer du deg selv?

[Gjest Nær bekjent]

Jeg er 30 år har en sønn og mann.

Gleder meg til jul og se barnas forventniger.

Lage julepynt og gaver sammen med barna på jobb er koselig.

Det som er vanskelig med julen hos oss er at enkelte ikke kan innse at vi vil helst være hjemme hos oss selv julekvelden.

Nå ble jeg litt satt ut her...?

[Rhea Silvia]

Hva er einelåg? (Jeg elsker lukten av einer..)

Det er vel egentlig bare grønnsåpe tilsatt eksrtakt av einer. Du får kjøpt det på apoteket, tror jeg betaler ca 40 kr for e flaske og den varer til to juler.

Har forresten stadig ambisjoner om å koke einer og blande inn i vanlig grønnsåpe, eller kjøpe eineolje og blande med, men det ender med en tur på apoteket hver gang likevel...:-)

[Gjest midia]

Nå ble jeg litt satt ut her...?

Jeg har en svigerinne som hvert eneste år blir småsur for at vi ikke kommer hjem til dem å feirer julekvelden.

Hjemme hos oss er de og alle andre hjertelig velkommen.

Skjønner du nå?

[Gjest Nær bekjent]

Jeg har en svigerinne som hvert eneste år blir småsur for at vi ikke kommer hjem til dem å feirer julekvelden.

Hjemme hos oss er de og alle andre hjertelig velkommen.

Skjønner du nå?

Jepp:o)

[Gjest Sliten husmor]

To halvvoksne barn ? Hva vil det si ?Hvorfor må du vente med å reise til syden ?

Ungene går på ungdomsskole og videregående. De kan jo ikke feire jul hjemme alene da! De har ikke lyst til å være i Syden i jula, vil ha julaften hjemme. Synes ikke jeg kan true familien til syden bare på grunn av meg. Da vil jeg ha dårlig samvittighet og det er heller ikke godt!

[Gjest sliten husmor]

Men da er det jo noen andre som lager den jula for deg,som du nå gleder deg til.

Høres ut som du har hatt alt for store ambisjoner når det gjelder å lage jul, slik at det bare har vært slitsomt for deg.

Det der er jeg enig i! Jeg gleder meg til julaften hvis vi er bedt bort. Det hender en sjelden gang. For da vet jeg at jeg slipper alt styret med mat og gjester. Det orker jeg bare ikke.Derfor orker jeg aldri be noen julaften heller. Så det er jo et under at vi av og til blir bedt bort. Julaften hos andre trives jeg med. Så hos meg er det rett og slett et overskuddsproblem. Mangel på energi til å forberede feiringa, rett og slett.

[Gjest Sliten husmor]

Det blir vel som man gjør det til sjølv vel?

Jeg gleder meg til jul, synes desember er en koselig måned. Jeg er 39, gift og har tre små barn.

Om et par uker skal vi sette oss ned mannen min og jeg og sette opp liste over hvem som skal har julegaver. Så skal vi plotte inn det vi veit av julebord, avsluttninger og bursdager og andre ting som vi veit skal skje denne måneden.

Juleforebredelsene begynner første søndag i advendt med pepperkakedagen, da samles vi flere og lager peperkaker, pepperkakehus og kanskje en eller to sorter til. OG så spiser vi en enkel middag og drikker gløgg.

Noe særlig mer baking enn det gjør vi ikke, bortsett fra en kveld med havrekjeksbaking.

Vi tenner lys hver morgen, og barna har adventskalendere men noen mer eller mindre fornuftige smågaver i. Vi prøver å være mye ute denne mnd, men koser oss inne også. Vi leser ekstra mye denne tiden.

Tar ingen spesiell julevask, men bruker einelåg siden det lukter litt ekstra godt.

Hva er det som gjør deg så sliten da?

Det som gjør meg sliten er at jeg ikke har krefter til å gjøre noe som helst ekstra utenom det en vanlig hverdag krever. Klarer egentlig engang ikke det. Da sier det seg selv at jeg ikke kan klare å ordne en 'ordentlig' jul slik jeg ønsker å ha det. Jeg har satt ned krava år for år, så det er ikke noe mer å fire på.

Grunnen til mangel på krefter er sykdom,s å det er ikke så mye å gjøre med det. Men jeg venner meg ikke til å ikke orke å gjøre det koselig i jula! Ikke orke å be gjester. Det er veldig sårt. Etterhvert så blir en jo heller ikke bedt noen steder, når en ikke ber igjen. Og det skjønner jeg jo! Mange friske synes også det er pes med juleselskaper.

[Gjest Rusle]

Det som gjør meg sliten er at jeg ikke har krefter til å gjøre noe som helst ekstra utenom det en vanlig hverdag krever. Klarer egentlig engang ikke det. Da sier det seg selv at jeg ikke kan klare å ordne en 'ordentlig' jul slik jeg ønsker å ha det. Jeg har satt ned krava år for år, så det er ikke noe mer å fire på.

Grunnen til mangel på krefter er sykdom,s å det er ikke så mye å gjøre med det. Men jeg venner meg ikke til å ikke orke å gjøre det koselig i jula! Ikke orke å be gjester. Det er veldig sårt. Etterhvert så blir en jo heller ikke bedt noen steder, når en ikke ber igjen. Og det skjønner jeg jo! Mange friske synes også det er pes med juleselskaper.

Jeg synes det kan være slitsomt med mer enn ett familieselskap hvor halve slekta er samlet. Liker best å være hjemme og gjøre ingenting......bare slappe av ;-)

[poffel]

JAAAAA!!!!! jeg ELSKER JUL!!!!!! masse pakker!!!! julemat!!! julekalender!! juletvprogram!!! snø!!! julepynt!!! julesanger!!! AAAALT!!!! det er kjempe morsomt!!!!!!!!!!

[Gjest bebba]

Svarer du deg selv?

Jeg svarte henne som skrev innlegget.

[Kvinna]

Ja!

Selv om det ofte blir litt pes...

Er 29, samboer, ingen barn (ennå..).

Har hatt syke foreldre i mange år, og har hatt "ansvar" for å stelle i stand til jul for de (bare faren min lever nå) siden jeg var ca 17-18 år.

Jula var ikke særlig hyggelig da jeg var barn heller, jeg har følt meg ansvarlig for å levere godt humør og julestemning for hele familien, så lenge jeg kan huske.(Ikke alltid jeg lyktes med det heller da...) Det har ikke alltid vært så greit, men nå føler jeg at vi har kommet litt i balanse på den fronten.

Selve julaften har jeg ingen særlige forventninger til, tar det som en gledelig overraskelse hvis det blir hyggelig. Blir det mindre hyggelig, så orker jeg ikke la meg skuffe av det lenger.

Derimot nyter jeg de andre juledagene, og ikke minst adventstiden!Kanskje aller mest den! Og så gleder meg til vi får egne barn! De må vel mest sannsynlig gå i terapi i årevis for å reparere senskader den julegærne og overkompenserende moren dems har påført de - i beste mening ;-)

Har dessuten en svigemor som har "juledilla", og det er stor stas å reise på besøk til henne og de tusen nissene hennes! Vi har ikke all verdens til felles, men julepyntinga, den forener oss ;-)

Også er det godt å "bli litt stelt for", når jeg altid har ordnet det meste selv...!

Så ja - jeg gleder meg!

[Lula]

Jeg er 35 år, separert, og jeg gruer meg som faen.

Det ligger an til å bli min første jul uten ungene, og jeg aaaaner ikke hva jeg skal finne på. Ser ikke noen som helst vits i å feire jul uten ungene, faktisk.

kanskje du kan melde deg som frivillig et sted da, og gjøre noe for andre som også har det vanskelig i julen?

Bare en tanke, ikke ment som kritikk eller noe.