Jeg er så utrolig lei

[Gjest bebba]

Hva har det med saken å gjøre..?

Da kan jeg like gjerne spørre; hvor mange ganger har du vært utro, egentlig?

Det er like relevant, om du mener man må være av en viss alder for å kunne uttale seg.

Jeg er skilt hvis det er av interesse, og vet ikke om et kjæresteforhold jeg hadde i skilsmisseprosessen betraktes som utroskap. Noen vil kanskje gjøre det. Jeg betrakter meg likevel som en manns kone og ville aldri greid å være utro mot en jeg elsker, og det går på mine egne følelser

Jeg spurte deg hvor gammel du er fordi jeg har fått et annet syn på såkalt utroskap med årene. Jeg hadde veldig snevert syn på det da jeg var i tyveårene og gift. Det å bli forelsket selvom en er gift med en annen er vanlig. Jeg har jobbet med mennesker og familier i mange år, og var gift over tyve år. Nyansene og variasjonene er mange. Det å skilles er en tøff prosess og det er mange hensyn å ta. Ensomheten og frustrasjonen er enorm.

Jeg hadde en svigerinne som døde i fjor, jeg var veldig glad i henne som en venninne. Hennes mann (bror til min eksmann) presenterte en venninne ganske kort tid etter hennes død. Det er innlysende for meg og andre rundt dem at dette må ha startet før hun døde. Det er forklaring også på hvordan han greide den grusomme tiden da kreften tæret henne opp. Jeg traff henne på sykehuset en uke før hun døde, og hun lignet rett og slett et monster, dvs. kroppen mens øynene og stemmen viste den samme personen. Jeg dømmer han ikke, jeg er glad på hans vegne. De levde i et godt ekteskap i ca. 30 år, fikk mange gode år sammen og barn og barnebarn. Innerst inne vet jeg at hun ville vært enig med meg og glad på hans vegne. Jeg vet også at dette er ikke helt lett for barna hans som er voksne eller i tyveårene, i hvert fall ikke for en av dem.

Jeg er godt voksen og har sett mange sider av livet, som jeg ikke var forberedt på. Jeg dømmer ikke slike episoder som beskrives i innlegget. Jeg vet ingenting om den giftes kone, eller hans ekteskap. Jeg forstår at to mennesker som er glade i hverandre som venner møttes og det endte med sex. Hvis det hadde vært kjæresten min så hadde jeg blitt vanvittig sjalu. Det er ingen forskjell med årene. Jeg har ikke noen følelser rundt utroskap hos andre.

Håper jeg har forklart meg hvorfor jeg synes du er for fordømmende når det gjelder denne ene episoden som ble beskrevet her. Jeg har ikke sagt at jeg synes utroskap er noen selvfølge, eller at jeg støtter den.

Jeg har fremdeles følelsen av at du sliter med egne opplevelser, og jeg håper virkelig at du får tak på dem. Jeg har lang erfaring av å leve med følelsesmessige frustrasjoner på mange områder.

[Gjest først meg sjøl og så meg sjøl..]

Jeg er skilt hvis det er av interesse, og vet ikke om et kjæresteforhold jeg hadde i skilsmisseprosessen betraktes som utroskap. Noen vil kanskje gjøre det. Jeg betrakter meg likevel som en manns kone og ville aldri greid å være utro mot en jeg elsker, og det går på mine egne følelser

Jeg spurte deg hvor gammel du er fordi jeg har fått et annet syn på såkalt utroskap med årene. Jeg hadde veldig snevert syn på det da jeg var i tyveårene og gift. Det å bli forelsket selvom en er gift med en annen er vanlig. Jeg har jobbet med mennesker og familier i mange år, og var gift over tyve år. Nyansene og variasjonene er mange. Det å skilles er en tøff prosess og det er mange hensyn å ta. Ensomheten og frustrasjonen er enorm.

Jeg hadde en svigerinne som døde i fjor, jeg var veldig glad i henne som en venninne. Hennes mann (bror til min eksmann) presenterte en venninne ganske kort tid etter hennes død. Det er innlysende for meg og andre rundt dem at dette må ha startet før hun døde. Det er forklaring også på hvordan han greide den grusomme tiden da kreften tæret henne opp. Jeg traff henne på sykehuset en uke før hun døde, og hun lignet rett og slett et monster, dvs. kroppen mens øynene og stemmen viste den samme personen. Jeg dømmer han ikke, jeg er glad på hans vegne. De levde i et godt ekteskap i ca. 30 år, fikk mange gode år sammen og barn og barnebarn. Innerst inne vet jeg at hun ville vært enig med meg og glad på hans vegne. Jeg vet også at dette er ikke helt lett for barna hans som er voksne eller i tyveårene, i hvert fall ikke for en av dem.

Jeg er godt voksen og har sett mange sider av livet, som jeg ikke var forberedt på. Jeg dømmer ikke slike episoder som beskrives i innlegget. Jeg vet ingenting om den giftes kone, eller hans ekteskap. Jeg forstår at to mennesker som er glade i hverandre som venner møttes og det endte med sex. Hvis det hadde vært kjæresten min så hadde jeg blitt vanvittig sjalu. Det er ingen forskjell med årene. Jeg har ikke noen følelser rundt utroskap hos andre.

Håper jeg har forklart meg hvorfor jeg synes du er for fordømmende når det gjelder denne ene episoden som ble beskrevet her. Jeg har ikke sagt at jeg synes utroskap er noen selvfølge, eller at jeg støtter den.

Jeg har fremdeles følelsen av at du sliter med egne opplevelser, og jeg håper virkelig at du får tak på dem. Jeg har lang erfaring av å leve med følelsesmessige frustrasjoner på mange områder.

Jeg ser begrunnelsen din, men den siste antakelsen stemmer ikke.

Jeg er voksen, har barn og er i et langvarig forhold. Jeg har kjent på utroskapsfølelsene, men aldri gått noe lenger - derav mine meninger.

[Gjest bebba]

Jeg ser begrunnelsen din, men den siste antakelsen stemmer ikke.

Jeg er voksen, har barn og er i et langvarig forhold. Jeg har kjent på utroskapsfølelsene, men aldri gått noe lenger - derav mine meninger.

Jeg antok vel egentlig at du hadde opplevd utroskap på den måten at ektemann eller kjæreste hadde vært utro, og var såret av den grunn. Hvis du anser deg selv som prektig pga. at du valgte ekteskapet istedenfor en annen så har vi ikke mer å diskutere. Hvis du i tillegg er så voksen som meg og ikke har fått mer romslighet i ditt syn på livet så synes jeg synd på deg. Takk for diskusjonen jeg avslutter den her og nå.

[Gjest først meg sjøl og så meg sjøl..]

Jeg antok vel egentlig at du hadde opplevd utroskap på den måten at ektemann eller kjæreste hadde vært utro, og var såret av den grunn. Hvis du anser deg selv som prektig pga. at du valgte ekteskapet istedenfor en annen så har vi ikke mer å diskutere. Hvis du i tillegg er så voksen som meg og ikke har fått mer romslighet i ditt syn på livet så synes jeg synd på deg. Takk for diskusjonen jeg avslutter den her og nå.

Like greit, nytter ikke å diskutere med en som antar i hytt og gevær, uten at noe av det stemmer. (Jamfør det siste svaret ditt) Ha en fin dag.