Droppe psykologen?

[Gjest august283]

Kunne tenkt meg å høre andres mening om følgende: Jeg svinger mellom normalen og depresjoner til vanlig (RBD), og har gått til psykolog en stund. Har naturligvis vært deprimert en del ganger når jeg er hos henne, med det det innebærer av frustrasjoner, ol. Sist sa hun at hun var lei av å høre om disse tingene. Ble veldig lei meg for å høre dette. Synes ikke jeg er en som bare klager og syter. Hun har også sagt mye rart før; at jeg fortrenger angsten slik at svingningene kommer, at det er stress som utløser de, mm. Jeg opplever det imidlertid ikke sånn. Jeg har lyst å kutte henne ut - tror aldri jeg vil kunne tørre å være frustrert el. lei meg igjen hos henne. Noen som har noen synspunkter?

[plysjdyr]

Har du sagt til henne hvordan utsagnene hennes føles for deg?

For meg ville det føles feilt å gå hos en sånn psykolog, jeg råder deg til å bytte så fort som mulig.

[Gjest tjohooo]

Gi det litt tid. Etter hvert kan du kanskje finne ut at det kan være noe i det hun sier. Er du motivert for hjelp da, eller vil du bare ha noen å klage til?

[Gjest august283]

Gi det litt tid. Etter hvert kan du kanskje finne ut at det kan være noe i det hun sier. Er du motivert for hjelp da, eller vil du bare ha noen å klage til?

Ja, jeg er motivert for hjelp. Forøvrig, så klager jeg ikke. Jeg tar ansvar, og kan se det positive med mye. Jeg sitter ikke bare å forteller om hvor ille jeg har det. Men du vet vel også at når du er deprimert, så blir du tristere, mer frustrert, mm. Jeg synes forøvrig også at det ikke går an å si noe sånt til en klient, uansett hvordan psykologen opplever det.

[Gjest tjohooo]

Ja, jeg er motivert for hjelp. Forøvrig, så klager jeg ikke. Jeg tar ansvar, og kan se det positive med mye. Jeg sitter ikke bare å forteller om hvor ille jeg har det. Men du vet vel også at når du er deprimert, så blir du tristere, mer frustrert, mm. Jeg synes forøvrig også at det ikke går an å si noe sånt til en klient, uansett hvordan psykologen opplever det.

Har dere ikke snakket om medisinering?

[Gjest august283]

Har dere ikke snakket om medisinering?

Ja, da. Går til en psykiater. Vi prøver ut Lamictal nå. Har du slike svingninger også?

[Gjest karbonade]

Min erfaring er at psykologer bare er til skade når du har en biologisk lidelse. De skal LIKEVEL forklare alt med stress og vanskelige opplevelser osv... Som bare er ødeleggende for oss som kun sliter biokjemisk. Er nå helt frisk på alle måter kun ved hjelp av Lamictal og Litium. Samtaler har bare vært til skade.

[Gjest august283]

Min erfaring er at psykologer bare er til skade når du har en biologisk lidelse. De skal LIKEVEL forklare alt med stress og vanskelige opplevelser osv... Som bare er ødeleggende for oss som kun sliter biokjemisk. Er nå helt frisk på alle måter kun ved hjelp av Lamictal og Litium. Samtaler har bare vært til skade.

Jeg er så enig i det. Befriende å høre andre mene det samme. Føler at jeg hadde litt nytte av det før. Var greit å lære seg å sette litt grenser, ol. Men akkurat nå er jeg drittlei. Det får være grenser for hvor mye som skal forklares i barndommen. Særlig sånn psykoanalytisk terapi er kjipt. Alt du sier forklares i det ubevisste og i forsvar. Forresten fint å høre at du har blitt helt frisk med medisiner. Hva slags vansker hadde du?

[frosken]

Min erfaring er at psykologer bare er til skade når du har en biologisk lidelse. De skal LIKEVEL forklare alt med stress og vanskelige opplevelser osv... Som bare er ødeleggende for oss som kun sliter biokjemisk. Er nå helt frisk på alle måter kun ved hjelp av Lamictal og Litium. Samtaler har bare vært til skade.

Jeg har ikke lest hele tråden, men fikk lyst til å kommentere på akkurat det du skrev.

Det du sier tror jeg helt sikkert kan være sant for en del. Andre kan ha personlighetstrekk som medvirker til å forsterke det biologiske grunnlaget for pyskisk sykdom, og i såfall kan det være nyttig å jobbe med disse sidene av sin personlighet. Hvis man f.eks. er preget av umodenhet eller manglende vilje til å ta ansvar, så kan det vanskeliggjøre det å velge konstruktive løsninger i forhold til faktorer i livet som kan forsterke eller utløse sykdom. En helt annen ting er at det ikke er sikkert at samtaler bidrar til bedring av slike personlighetstrekk; jeg har sett det motsatte også...

Men uansett så er det vel en fordel om de som har psykiske lidelser som man antar har et biologisk fundament behandles av psykiatere (gjerne de som også er opptatt av samtaleterapi), og ikke av psykologer.