Jeg kan ikke fordra henne!

[Gjest Anonia]

Da jeg traff min kjæreste fikk jeg tidlig vite at han hadde en lillesøster og at hun betyr veldig mye for han. Aldersforsjellen er så stor (20) at de aldri har bodd i lag, og levd et liv som vanlige søsken.

Jenten er 6 og så bortskjemt at jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Alle gir henne alt hun vil ha (og ikke vet at hun vil ha) Det finnes ikke noe grensesetting eller oppdragelsesstil, nei er et fremmedord. Hun vil ha noe, kansje litt dyrt tilogmed på en helt vanlig dag, en voksen sier ikke nå, du må vente litt hun hyler, gråter eller noe annet og vips gaven er hennes. Kansje fortjener hun mye materielle goder, jeg vet ikke. Men hun verdsetter ikke tingene sine, de er gamle og kjedelige allerede neste dag stort sett. (nesten alt iallefall)

Vi har vært sammen i 3 år og jeg takler ikke være rundt henne mer. Jeg vil ikke si til kjæresten at søsteren hans er en drittunge, han vil bare bli såret og ta hennes side. Jeg har rolig og kontrolert kommet med konstruktiv kritikk om at hun ikke setter pris på tingene han gir henne i mer en 5 min, før hun SKAL ha noe nytt, at hun er egoistisk og fungerer dårlig med de fleste andre barn og andre ting som er viktig. Jeg har feks sagt at det er kontakten de to imellom som er viktig, ikke hva han gir henne. Og jeg støtter og oppmuntrer han til å besøke henne og tilbringe tid med henne. MEN ender alltid med at hun får tønnevis av ting....

Jeg takler henne ikke, kan ikke fordra henne. Og jeg skammer meg over det siden jeg går så godt overens med andre barn. Jeg har et nært forhold til mine søsken, uten at jeg kjøper de ting hele tiden, jeg har jobbet med mange barn og aldri har de hatt problemer med meg eller jeg med de. Men hun som jeg kommer i familie med føler jeg nesten et hat for!

Jeg har prøvd å sette grenser for henne, sagt spis opp før du får leke på Mc Donalds , nå skal vi gjøre det jeg vil, så skal vøi gjøre det du vil osv. Men siden det er ingen andre som gjør slikt, så er jeg blitt den store stygge ulven. Kjæresten min tar sjeldent mitt parti i konflikter. Feks vi tok henne med på et dyrt arrangement, er der i tre timer, kun på barns premisser. Hun vil ha is, får is, vil ikke ha alikevel og den blir kastet. Arrangemanget er ferdig, jeg MÅ kjøpe en gave, men hun er trøtt og vil hjem. Tilslutt gir jeg opp, vi setter oss i bilen og kjører, hun kan sove men nå vil hun spise, hun er SÅ sulten. Vi stopper og kjøper mat med oss hjem, nå vil hun leke. Jeg setter foten ned å sier du sa du var sulten, du kan leke med de nye lekene rett etterpå. Litt sutring og jeg vil ikke ha mer (ok) hun bruker et par min på lekene og kjeder seg! Altså kunne jeg kjøpt det jeg skulle, for sove gjør hun ikke på flere timer. Hun fungerer etter et lystbehov: vil- skal- nå! Alle firåringer jeg kjenner er bedre til å ta hensyn til andre en denne 6 åringen!

Iallefall jeg takler henne ikke. Og jeg har ingenting å si når det gjelder barneoppdragelsen hennes. Til høesten begynner hun på skolen. stakkers den læreren men jeg håper hun blir bedre da. Eller at læreren sier det samme jeg alltid har sagt. Jeg oppfordrer han fremdeles til å ta henne med på ting, men prøver å unngå å bli med selv. Er det fryktelig slemt? Det er vel til vårt alles beste, de kan skjemme henne bort uten at jeg kjefter på henne og krangler med han og blir irritert fordi jeg aldri får gjøre noe av det jeg vil gjøre. Han har ikke noe god råd, faktisk ligger både han og moren ganske dårlig an. Hun får deffinitivt oftere gaver av han en hva jeg gjør, men jeg orker ikke gå inn på det nå. Det er hun som er problemet for meg. Jeg kan ikke fordra henne.

[skorpionfisken]

Det er da ikke barnets feil.

Du burde legge ditt hat mot de som oppdrar henne til å bli en drittunge og dermed ødelegger for hele framtiden hennes.

Jenta kan ikke for at hun har svake foreldre og en dillete storebror som lar dem ødelegge henne.

Vær glad du har oppdaget hvordan den familien behandler barn før dere får barn sammen. Tenk over om du vil at ditt framtidige barn skal behandles på den måten, for da får du en drittunge du også.

Jentungen kunne sikkert vært et flott og elskelig barn om foreldrene og broren hadde behandlet henne som et normalt barn, og ikke som en bortskjemt prinsesse.

[Gregga]

Vær bare klar over at hun merker at du ikke liker henne! Hvilke følelser tror du det får fram hos henne?

Du virker litt sjalu, synes jeg. Er du det?

Det er jo ikke den lille jentas skyld, at alle skjemmer henne bort?

Jeg synes ikke det høres greit ut med sånn oppdragelse, alle trenger grenser for å føle trygghet.

Prøv å gi henne trygghet og velvilje du, så oppfører hun seg nok etterhvert.

Hva de andre gjør, kan ikke du forandre. Ei heller kan du bestemme hva de skal kjøpe, og når de skal kjøpe noe.

Men det at du sier at du ikke fordrar henne, er drøyt ovenfor et lite barrn synes jeg...

[Gjest Anonia]

Det er da ikke barnets feil.

Du burde legge ditt hat mot de som oppdrar henne til å bli en drittunge og dermed ødelegger for hele framtiden hennes.

Jenta kan ikke for at hun har svake foreldre og en dillete storebror som lar dem ødelegge henne.

Vær glad du har oppdaget hvordan den familien behandler barn før dere får barn sammen. Tenk over om du vil at ditt framtidige barn skal behandles på den måten, for da får du en drittunge du også.

Jentungen kunne sikkert vært et flott og elskelig barn om foreldrene og broren hadde behandlet henne som et normalt barn, og ikke som en bortskjemt prinsesse.

Ja jeg prøver å si det til meg selv. Hun har sikkert et utgangspungt for å bli like herlig som alle de andre ungene jeg kjenner og som jeg jobber med. Men at familien har ødelagt henne og at hun ikke ble født som en drittunge.

Jeg tror på trygghet og klare grenser i barneoppdragelse. Jeg vil heller si hvær dag til barna mine at jeg er glad i de, en å kjøpe de ting nesten hvær dag og aldri si det. De gir henne ting fordi de er glad i henne, men kjærlighet og matrielle goder er to forsjellige ting og det vil hun aldri lære seg.

Min kjæreste vet at jeg aldri vil la ungene mine drikke cola hvær dag eller få alt de peker på. Sefølgelig skal de aldri mangle noe, men det er ikke alltid å få det du ønsker deg gjør deg lykkelig, noen ganger kan det være godt å ønske seg noe en stund før man får det. Så setter man mer pris på det om du forstår.

Han er delvis enig for han kan bli litt lei av maset hennes han også, og da må jeg ta siden hennes og si, "jammen det er jo ikke hennes skyld, det er dere som gjør henne slik, tenk fra hennes perspektiv osv" ganske ironisk ja.

[Gjest tjohooo]

DU kan ikke forandre henne med å behandle henne på en måte, og det funker ikke å be henne være mer takknemlig. Det som må til, er at HAN må fatte at det er beint og reint barnemishandling å skjemme bort ungen på den måten. Unger MÅ lære at de ikke kan få alt de vil (og atåptil før de vet selv at de vil ha det). Den eneste måten å lære dem det på, er gjennom handling, altså: stoppe strømmen av materielle tilførsler. Å ikke sette grenser, er mishandling. Fortell han det, du. Det kommer garantert til å forverre seg masse i det man begynner å sette grenser, og da kommer han til å få dårlig samvittighet og kanskje pingle ut, men dette skal du forberede han på, så han fatter det, og står løpet ut.

[Gjest tjohooo]

Ja jeg prøver å si det til meg selv. Hun har sikkert et utgangspungt for å bli like herlig som alle de andre ungene jeg kjenner og som jeg jobber med. Men at familien har ødelagt henne og at hun ikke ble født som en drittunge.

Jeg tror på trygghet og klare grenser i barneoppdragelse. Jeg vil heller si hvær dag til barna mine at jeg er glad i de, en å kjøpe de ting nesten hvær dag og aldri si det. De gir henne ting fordi de er glad i henne, men kjærlighet og matrielle goder er to forsjellige ting og det vil hun aldri lære seg.

Min kjæreste vet at jeg aldri vil la ungene mine drikke cola hvær dag eller få alt de peker på. Sefølgelig skal de aldri mangle noe, men det er ikke alltid å få det du ønsker deg gjør deg lykkelig, noen ganger kan det være godt å ønske seg noe en stund før man får det. Så setter man mer pris på det om du forstår.

Han er delvis enig for han kan bli litt lei av maset hennes han også, og da må jeg ta siden hennes og si, "jammen det er jo ikke hennes skyld, det er dere som gjør henne slik, tenk fra hennes perspektiv osv" ganske ironisk ja.

http://www.deborahhage.com/columbine.htm

Vis han dette.

[Gjest Anonia]

DU kan ikke forandre henne med å behandle henne på en måte, og det funker ikke å be henne være mer takknemlig. Det som må til, er at HAN må fatte at det er beint og reint barnemishandling å skjemme bort ungen på den måten. Unger MÅ lære at de ikke kan få alt de vil (og atåptil før de vet selv at de vil ha det). Den eneste måten å lære dem det på, er gjennom handling, altså: stoppe strømmen av materielle tilførsler. Å ikke sette grenser, er mishandling. Fortell han det, du. Det kommer garantert til å forverre seg masse i det man begynner å sette grenser, og da kommer han til å få dårlig samvittighet og kanskje pingle ut, men dette skal du forberede han på, så han fatter det, og står løpet ut.

Du har rett i det du skriver om å bytte oppdragelses stil.Men det er jo egentlig foreldrene sin oppgave, ikke broren som ikke bor med henne engang. Det virker ofte som det er en konkuranse om å gi henne mest/gjøre henne mest glad og at de missopfatter det med å være mest glade i henne.

Når jeg sier kan ikke dere bare kose dere i dag, kun bror og søster uten at hun kommer hjem med 5 nye kosedyr eller 3 nye filmer (begge deler skjedde ganske nylig) Så blir han sur.

Han mener at jeg er missunelig på henne. Jeg er ikke det, jeg synest han gir henne for mye ting, men at de har godt av å være mer i lag. Og jeg blir sur når han hele tiden gir henne gaver og gir aldri noe til meg, jeg gir han ting innoimellom, trodde kjærester gjør slikt. Men at jeg synest han bruker for mye på henne, har ikke noe å gjøre at jeg synest han bruker for lite på meg. Jeg ønsker ikke gaver så ofte som hun får, men innimellom hadde det vært fint. Og derfor mener han at jeg er sjalu..

[Gjest Anonia]

http://www.deborahhage.com/columbine.htm

Vis han dette.

Takk, intersant å lese. Synd han ikke kommer til å gidde å lese det fordi det er mye, kjedeligt og totalt untresant som han sier. Kansje jeg bør lese det inn på en kasett og spille den når han sover? hehe

[Gjest tjohooo]

Du har rett i det du skriver om å bytte oppdragelses stil.Men det er jo egentlig foreldrene sin oppgave, ikke broren som ikke bor med henne engang. Det virker ofte som det er en konkuranse om å gi henne mest/gjøre henne mest glad og at de missopfatter det med å være mest glade i henne.

Når jeg sier kan ikke dere bare kose dere i dag, kun bror og søster uten at hun kommer hjem med 5 nye kosedyr eller 3 nye filmer (begge deler skjedde ganske nylig) Så blir han sur.

Han mener at jeg er missunelig på henne. Jeg er ikke det, jeg synest han gir henne for mye ting, men at de har godt av å være mer i lag. Og jeg blir sur når han hele tiden gir henne gaver og gir aldri noe til meg, jeg gir han ting innoimellom, trodde kjærester gjør slikt. Men at jeg synest han bruker for mye på henne, har ikke noe å gjøre at jeg synest han bruker for lite på meg. Jeg ønsker ikke gaver så ofte som hun får, men innimellom hadde det vært fint. Og derfor mener han at jeg er sjalu..

jamen måten du sier det til han på funker ikke!

Han hører: "Hun blir sur og sjalu". Det du må gjøre, er å forklare konsekvensene, på en annen måte enn du evt allerede har gjort. "Kan ikke dere bare kose dere i dag uten å kjøpe noe" gjør ikke til at han skjønner noe. Hvis du greier å få han til å fatte bæra, kan han påvirke foreldrene osv.

Et godt argument er at en trygg og god tilknytning forutsetter kjærlighet basert på respekt, grenser og tydelighet. Respekt for et barn innebærer nettopp bl.a. å lage rammer og sette grenser, der barnet ikke vet sitt eget beste (i dette tilfellet tydeligvis ikke foreldrene heller...).

Når de forsøker å knytte seg til barnet ved hjelp av ting og "bortskjemming", lurer de seg selv, og snyter barnet for et godt grunnlag her i livet.

[Gjest tjohooo]

Takk, intersant å lese. Synd han ikke kommer til å gidde å lese det fordi det er mye, kjedeligt og totalt untresant som han sier. Kansje jeg bør lese det inn på en kasett og spille den når han sover? hehe

Fatter ikke hva du ser i fyren???

[Gjest Anonia]

Fatter ikke hva du ser i fyren???

Han har sine gode sider, det skal jeg love deg! Han er kjempeflink med alle andre unger (for de har faktisk oppdragelse) det er bare med søsteren jeg ser at vi er uenige og har et problem.

Du har helt rett i det du skrev, jeg har prøvd å forklare han hvorfor fra et psykologisk, pedagogisk, sosialt og alle andre perspektiver man kan finne at dette er ikke bra for henne. Han hører bare bla bla bla og tenker at jeg er sjalu.

På en måte kan jeg forstå han: de har sjeldent mulighet til å være i lag og da vil han være den populære broren og ikke den slemme mammen. Får hun ikke det hun vil ha så vil hun hjem og være med noen som heller gir det til henne.

Jeg har insett at det ikke er noe jeg kan gjøre for å forandre situvasjonen nå, (farmoren kjøpte 3 dyre vinterjakker til henne i fjor , hvor mange helt like modeller men i ulik farge jakker trenger en unge, mormoren kjøpte gave til henne når hun hadde vært i syden, men ikke til de andre 7 barnebarna,) jeg kan ikke forandre slikt. derfor ungår jeg henne istedet. Er det slemt?

[fyrlykt]

Du gjør en typisk feil, du prøver å oppdra dette barnet - som den eneste i verden. Du er dømt til å mislykkes. Du er dømt til å bli den store, stygge, sure ulven som alltid sier nei.

Det må da være bedre å bli kjent med barnet og forsøke å tilføre henne noe som ikke koster penger? Dine grenser skal selvsagt være dine, det er barn intelligent nok til å skjønne. Ved å bruke masse energi på å ergre deg over dette blir det bare verre og verre for deg.

Si til deg selv - OK - sånn er det!! Vær samtidig klar på at du ikke vil være med i konkurransen om å gi mest. Vis barnet at voksne kan være grei også uten å ha pakker med seg.

Eller hvis du ikke klarer å være sammen med henne, la vær, men for all del, slutt å legg deg oppi hva de andre gjør. Det er ikke din oppgave å få alle til å se tingene fra din synsvinkel. Dette barnet må nok ta lærdom på den harde måten når det blir litt eldre, men det er bare ikke noe du kan gjøre med det. Du sier du ikke kan fordra henne, så du bryr deg vel egentlig ikke om det heller? Merk forskjellen, hvor godt det er å være deg når du har bestemt deg for at dette er ikke din sak, så du behøver ikke å ergre deg over det. Er det ikke mye bedre å være glad og litt mer sorgløs??

[frosken]

Det er nærliggende å tenke at du er sjalu på henne - og at hun sannsynligvis er det på deg også.

Når man reagerer så sterkt på en såpass liten unge som du gjør, så har det ofte mer med en selv å gjøre enn ungen.

Hun er ikke selv ansvarlig for sin egen oppdragelse, og dersom hun i liten grad har blitt satt grenser for, så er det ingen grunn til å tro at det kommer noe godt ut av at du som ikke kan fordra henne er den som skal lære henne noe nytt.

Jobb med deg selv og prøv å komme inn i en mer positiv rolle i forhold til jenta.

[Gjest tjohooo]

Han har sine gode sider, det skal jeg love deg! Han er kjempeflink med alle andre unger (for de har faktisk oppdragelse) det er bare med søsteren jeg ser at vi er uenige og har et problem.

Du har helt rett i det du skrev, jeg har prøvd å forklare han hvorfor fra et psykologisk, pedagogisk, sosialt og alle andre perspektiver man kan finne at dette er ikke bra for henne. Han hører bare bla bla bla og tenker at jeg er sjalu.

På en måte kan jeg forstå han: de har sjeldent mulighet til å være i lag og da vil han være den populære broren og ikke den slemme mammen. Får hun ikke det hun vil ha så vil hun hjem og være med noen som heller gir det til henne.

Jeg har insett at det ikke er noe jeg kan gjøre for å forandre situvasjonen nå, (farmoren kjøpte 3 dyre vinterjakker til henne i fjor , hvor mange helt like modeller men i ulik farge jakker trenger en unge, mormoren kjøpte gave til henne når hun hadde vært i syden, men ikke til de andre 7 barnebarna,) jeg kan ikke forandre slikt. derfor ungår jeg henne istedet. Er det slemt?

Så spør han om han ikke vil bygge et ekte bånd som ikke er betinget/basert på å gi henne det hun peker på? Hun "bruker" jo han bare, på sett og vis.

[flisa]

Vet du hva? - slike ekle unger kan faktisk bli helt fantastiske voksne!

Drit i det, hun er jo ikke ditt ansvar.