søvnløs og redd

[in need]

vet ikke hvordan jeg skal begynne, men sitter hjemme hos meg selv og er utrolig plaget m angst. Det hele har vart siden i går. Ble vel utløst av en diskusjon m en venninne, som skapte sterke følelser i meg.

Jeg har puls på over 100, har vondt i ledd, spes i kjeven som jeg spenner mye. Har nesten ikke spist siden torsdag kveld. Er helt tørr i munn, får ikke ned noe. I natt fikk jeg ikke sove før i 5 tiden. sov noen timer. Da jeg våknet kom angsten tilbake, ble kvalm og kastet opp. føler meg utslitt. Har vært plaget m depresjon og angst tidligere, også vært innlagt. ønsker ikke å bli det igjen. det hadde lite effekt,

Jeg har også studier å tenke på. måtte avslutte det første av tre år på høgskolen i fjord, har nå begynt på nytt igjen. Jeg er bare 25 år.Klarte å komme meg ut litt på dagen i dag. Men er helt utslitt. Er veldig trøtt, øynene detter nesten igjen, men klarer ikk sove, kjenner bare de hurtige hjerteslagene. Er det noen som kan hjelpe meg. trenger gode råd. Orker ikke snakke m noen om det, føler at jeg ikke har krefter til å begynne å forklare. lite noen kan gjøre m det.

Jeg har også godt en god stund på antideppresiva. i hovedsak cipralex,, og i tillegg remeron. Den siste tiden/mndene har jeg vært sløv m å ta tabl. spes remeron som gjør meg svært trøtt dagen der på. Cipralex har jeg vært litt flinkere m å ta, men ikke regelmessig. Har følt meg mye bedre også etter at jeg har kuttet ut tabl. Merker at jeg har mindre kontakt m følelsene mine når jeg tar tabl. Det har også skjedd et par andre ting den siste tiden som kan være av betydning. for 2 uker siden tok jeg ecstesi. Fikk en veldig vanskelig nedtur, gråt, var ikke meg selv på en uke. men så kom jeg til meg selv og har hatt det ganske bra en uke.

diskusjonen i går m en venninne utløste noe i meg som gjorde at jeg reagerte følelsemessig sterkt.

Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal komme ut av denne angsten..

[Gjest milla_26]

Kjære deg!

Jeg har dessverre ikke så mye å skrive til deg. Men en ting skal du vite, selv om du er midt i motgangen:

"What doesn't kill you, makes you stroger!"

Vet du ikke har det lett, men prøv å holde ut. Har du prøvd å skrive dagbok noengang? Selv aner jeg ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde gjort det!!!

Klem fra Milla.

[Gjest e.m.tyness]

Kjære deg!

Jeg har dessverre ikke så mye å skrive til deg. Men en ting skal du vite, selv om du er midt i motgangen:

"What doesn't kill you, makes you stroger!"

Vet du ikke har det lett, men prøv å holde ut. Har du prøvd å skrive dagbok noengang? Selv aner jeg ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde gjort det!!!

Klem fra Milla.

-makes You stronger". ?

Et farlig ordtak, det der. :-) Hva med dette : " What doesn`t kill You, just might make You weaker" ?

At du med nød og neppe klarer å klatre halvveis opp Mount Everest, betyr ikke nødvendigvis at du klarer deg til toppen...?

Ihvertfall ikke uten hjelp.

[Gjest milla_26]

-makes You stronger". ?

Et farlig ordtak, det der. :-) Hva med dette : " What doesn`t kill You, just might make You weaker" ?

At du med nød og neppe klarer å klatre halvveis opp Mount Everest, betyr ikke nødvendigvis at du klarer deg til toppen...?

Ihvertfall ikke uten hjelp.

Hei.

Ja, det kan sikkert være et farlig ordtak hvis du tar det bokstavelig.

Poenget mitt var egentlig at en, med en del viljestyrke, kan nå omtrent hvor langt en vil her i livet!

Kanskje litt kynisk sagt, men når alt kommer til alt, så er vi " vår egen lykkes smed " eller?

Milla.

[Gjest Snoopy83]

Hei.

Ja, det kan sikkert være et farlig ordtak hvis du tar det bokstavelig.

Poenget mitt var egentlig at en, med en del viljestyrke, kan nå omtrent hvor langt en vil her i livet!

Kanskje litt kynisk sagt, men når alt kommer til alt, så er vi " vår egen lykkes smed " eller?

Milla.

Hva med de som ikke har viljestyrke da? Kan du nå så langt de vil?

Syns det ser ut som du tror sykdom er en del av deg, mens viljestyrken er en annen. Sånn er det ikke. Sykdom kan ramme viljestyrken og.