Trenger svar

[Gjest engstlig og undrende]

For litt over en måned siden så tok jeg Holter-monitorering, fordi jeg har vært så angstplaget over hjertet mitt. Har hatt alle tenkelige symptomer fra nummenhet i venstre siden, svimmelhet, brystsmerter og smerter rett under brystbeinet på venstre side( føles ut som det presser)og en følelse at jeg bare skal falle om død. Den monitoreringen viste ingenting galt, hadde nesten ikke ekstraslag en gang (2 stk eller noe sånt), høyeste pulsslag var 165, men da var jeg veldig angstpreget og pulsen slo helt rytmisk og fint da også. Spesialisten sa at det var en, for å bruke han sine ord : sjelden normal monitorering. Han sjekket også hjertet ved ultralyd(klaffer og lignende) alt var fint og bra. Han sa tilogmed at han kunne garantere for at det ikke feilte noe med hjertet mitt, og at slike tilfeller som man leser om i avisen ville blitt oppdaget på de undersøkelsene jeg har tatt. De oppstår ikke bare i løse luften, og mange av de har en medfødt defekt som ikke har gitt seg noen symptomer før utslaget, men som ville vist seg på undersøkelser, hadde de tatt slike undersøkelser som jeg har tatt. Sånn som jeg forsto han så sa han at slike alvorlige rytmeforstyrrelser vil vise jeg i større eller mindre grad, eller i hvert fall gi mistanke om noe galt. Men jeg klarer ikke å slå meg til ro med dette. Burde jeg det? Fikk jo også ett inntrykk av at legen tok meg alvorlig fordi han tok to målinger av meg, siden den første var falsk, siden den ene ledningen hadde falt av i søvne.

Det var bare å sette i gang med trening og livet mitt igjen. Men han ville sette meg på betablokkere, siden angsten ofte river i meg, og pulsen var til tider høy. i løpet av ett døgn hadde jeg 79 i gjennomsnittspuls, noe som ikke var galt i en angstpreget hverdag. Er det helt ufarlig å bruke disse i en overgangsperiode?

Men etter dette har jeg begynt å legge merke til en del mer urytmisk puls, en del ekstraslag. prøver å tenke at det bare er hodet mitt som spiller meg ett puss, men klarer ikke helt å tro på det. Er liksom litt rart at det oppstår en liten tid etter at jeg er gjennomsjekket for å si det sånn. Er jo ikke noe flere undersøkelser jeg kan ta nå, så jeg må slå meg til ro med dette snart. Er vel også slik at angst forsterker ekstraslag? Og jeg var jo litt mindre symptomspreget når jeg foretok denne monitoreringen, noe som burde tilsi psykisk?

Jeg er en 25 år gammel gutt, med samlet kolestrol på 4, ingen forekomst av hjertelidelser i nærmeste familie. Ingen foreldre eller besteforeldre som har hatt problemer med hjertet. Det eneste var at jeg hadde blodprosent på 16,9, men dette sa legen at var normalt for meg, siden jeg ved andre målinger har variert fra 16,7 til 16,9.

For å oppsummere det kort så er det slike alvorlige hjertelidelser hvor folk bare detter som jeg er så bekymret over, og føler at dette er noe jeg må legge fra meg for å få livskvaliteten tilbake. Er vel ganske sikkert nå at dette ikke gjelder meg? Har tilsammen snakket med 4 leger om dette. En spesialist, fastlegen min og to leger som er venner av familien. Ingen har noe mistanke om at det feiler meg noe som helst. Må få kontroll over dette siden jeg selv begynner på medisinstudiet i januar, og da går det ikke an å holde på slik jeg gjør nå.

[Gjest engstlig og undrende]

Vil også tillegge at når jeg har disse ekstraslagene, så slår pulsen fortere i en liten stund rett etterpå, for å så slå litt roligere igjen.

[picachu1365380511]

Vil også tillegge at når jeg har disse ekstraslagene, så slår pulsen fortere i en liten stund rett etterpå, for å så slå litt roligere igjen.

Det er helt normalt med ekstraslag, særlig hvis man er nervøs/psykisk eller fysisk stresset.Sliter med det samme som deg, får angstanfall der hjertet banker hardt og kjempefort.Har også tatt holter, ingenting galt funnet, kun ufarlige ekstraslag.prøv med omega 3 og stress ned, det hjelper.Men ikke så lett, særlig nå i disse eksamenstider! Ekstraslagene har fått ødelagt mye av livet mitt til nå, men nå har jeg bestemt meg for å ENDRE på dette.Dumt å være redd for noe som ikke er tilfellet, tenk om man lever i 80 år til, og tiden bare har gått med på "TULL".DA angrer man DA.Lykke til!

[Gjest engstlig og undrende]

Det er helt normalt med ekstraslag, særlig hvis man er nervøs/psykisk eller fysisk stresset.Sliter med det samme som deg, får angstanfall der hjertet banker hardt og kjempefort.Har også tatt holter, ingenting galt funnet, kun ufarlige ekstraslag.prøv med omega 3 og stress ned, det hjelper.Men ikke så lett, særlig nå i disse eksamenstider! Ekstraslagene har fått ødelagt mye av livet mitt til nå, men nå har jeg bestemt meg for å ENDRE på dette.Dumt å være redd for noe som ikke er tilfellet, tenk om man lever i 80 år til, og tiden bare har gått med på "TULL".DA angrer man DA.Lykke til!

takk for svaret.:-) Det går litt i bølgedaler dette her. Og du har helt rett i at det ikke er noe man kan gå og tenke på resten av livet. En dag så våkner man opp og tenker over alle den tid som har gått bort til unødvendig bekymring.

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til "engstelig og undrende".

Slik du er undersoekt er sannsynligheten for at du har en organisk hjertelidelse saa godt som null. Din ekstraslagvirksomhet er likeledes minimal, og mindre enn det vi ser ved de fleste Holter-monitoreringer. En gjennomsnittspuls paa 79 er ganske vanlig hos litt angstpregete folk, samt hos de fleste utrente. Ekstraslagene kan (paradox nok) bli noe hyppigere ved betablokkade, spesielt i hvile, hvis pulsen blir vesentlig langsommere p.g.a. betablokkaden.

Du har en stor jobb foran deg med bearbeidelsen av dine angstforestillinger. Snakk evt. med din lege om hvordan du skal gripe dette an. Forutsetningen for at du skal kunne komme igang er at du aksepterer at du er hjertefrisk..! Hvis du skal begynne et medisinstudium er det avgjoerende at du klarer dette. De fleste av oss "hadde" en rekke sykdommer etterhvert som vi gikk gjennom dem i klinikken, og du faar et uoverstigelig problem hvis du ikke bearbeider slik angst.

[anneber1365380651]

takk for svaret.:-) Det går litt i bølgedaler dette her. Og du har helt rett i at det ikke er noe man kan gå og tenke på resten av livet. En dag så våkner man opp og tenker over alle den tid som har gått bort til unødvendig bekymring.

Hadde jeg vært deg ville jeg tenkt meg om en gang til før jeg starter på med.studiet. Er selv sykepleier, har vært og er fortsatt mye plaget av angst og har så å si like symtomer som deg.Tenker på hjerterytmen min hele tiden, og kjenner ekstraslag og hurtig puls mange ganger i døgnet, holter reg. viste at alt var så aldeles sjelden normalt. Brukte betablokkere en stund, men ble så sliten av det, tung i bena og trøtt. Tror egentlig at jeg fikk flere ekstraslag mens jeg brukte de. Med min kunnskap om sykdommer og symptomer er det faktisk en belastning for ikke å si en medvirkende årsak til mine bekymringer. Det er lett å tilegne seg det meste etterhvert som man lærer om det, og siden du har en del tanker som surrer allerede, er jeg så veldig redd for at du får det slik som jeg har hatt det, og det unner jeg ingen.Noen mennesker bekymrer seg for det meste både om sin egen helse og andres i overdreven grad, dette er ikke enkelt å komme til livs. Jeg har prøvd i mange år og har mange ganger ønsket å vært mine kunnskaper foruten. Det fins så mange fine yrker å velge mellom, jeg angrer fortsatt på at jeg ikke ble veterinær.......Eller lærer, eller børsmegler... Lykke til uansett. Du vil jo i alle fall ha en meget nyttig bakgrunn og kunnskap om det å ha en angstlidelse, det er fortsatt mange leger som ikke bryr seg stort om slike lidelser, eller føler seg usikre og unngår temaet.