Nok en barriere brutt :- )

[Gjest JMR1980]

Ja, da ar jeg kommet over nok en barriere.

Inviterte en jente fra klassen ut på middag. Hun hadde ikke penger så hun sa at vi kunne spise hos henne. Som sagt er vi venner akkurat nå så jeg har ingen forhåpninger. Det blir bare gøy. Det er første gang at jeg har bedt med en jente ut. Om det ikke går så har jeg turt og det er så deilig for jeg var sikker på å få et negativt svar. Var sikker på at hun skulle si at vi kunne ta det en annen gang (noe som ikke hadde skjedd i det hele tatt).

Som sagt så håper jeg på det beste innerst inne men som sagt, dette er stort. Jeg har alltid vært redd for nei men må turte jeg ihvertfall. Kan jo hende at hun ser på meg som en venn men det får jeg leve med. Jeg liker å tilbringe tid med henne. Er jeg forelsket, hjelp?

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

hei der! Lykke til. Spør du om råd, ville jeg sagt: slapp av, se på det som at dere er to mennesker som kunne tenke dere å prate litt og bli bedre kjent.

Ta det derfra. Ikke føl noe press. Jeg vet ikke hvor gammel du er eller noenting. Men bare ta det som det kommer, og hvis du er intr., og hun er intr., så... kan jo ting skje...etterhvert. Eller det er en måte å bli mer sosial på, dere kan møte felles kjente osv.,... ting man håper på kan alltids skje, og ofte når man minst venter det.

hilsen en voksen

[Gjest JMR1980]

hei der! Lykke til. Spør du om råd, ville jeg sagt: slapp av, se på det som at dere er to mennesker som kunne tenke dere å prate litt og bli bedre kjent.

Ta det derfra. Ikke føl noe press. Jeg vet ikke hvor gammel du er eller noenting. Men bare ta det som det kommer, og hvis du er intr., og hun er intr., så... kan jo ting skje...etterhvert. Eller det er en måte å bli mer sosial på, dere kan møte felles kjente osv.,... ting man håper på kan alltids skje, og ofte når man minst venter det.

hilsen en voksen

Jeg er 24 jeg. Mest sannsynlig ser hun på meg som en venn. Dette med tiden vi tilbringer sammen er det ikke noe i veien med. Jeg jobber sammen med henne i gruppe, vi to og en venninne av oss pleier å lage mat sammen og det er jo koselig. Som sagt så hadde hun ikke villet finne på noe så hadde hun sikkert funnet på noe men det skjedde jo ikke. Altså liker hun meg. Men det kan være som en venn og det kan jeg leve med. Men jeg ser på henne som noe mer enn det siden jeg har sagt det til henne indirekte ved hjelp av komplimenter. Dette er også nytt, jeg har aldri turt å si slike ting til noen heller. Og aller minst bedt noen med ut. Så dette er en barriere som er brutt for meg. Får se hva som skjer videre. Jeg stresser ikke selv om det skjedde noe for en måned tilbake. Det var en episode der jeg hadde vært for innpåsliten og jeg var full også. Dette skjedde på en lørdag og jeg brukte hele søndagen påå tenke på hvordan jeg skulle overleve dette. Jeg var så skamfull. Men så tenkte jeg at jeg er ikke den første gutten som har tabbet meg ut og blir heller ikke den siste. Så jeg mannet meg opp og lot som om ingenting hadde skjedd og var normal mot henne. Dette var også mytt fordi før hadde jeg gjemt meg. Men jeg holdt dette profesjonelt og jobbet med henne som vanlig og snart var alt tilbake til normalen. Så det vil jo si at hun synes at jeg er sjarmerende. Men nok en gang: jeg ser på dette som en nyttig læring videre og tar det som det kommer. Jeg skal være laid back og slappe av og få henne til å føle seg trygg.

Videre tror jeg også at siden hun fant på at vi kunne spise hos henne at hun også ville dette. Det eneste jeg håper er at hun ikke ber med venninna vår. Da jeg sendt sms så var det tydelig at det bare skulle være oss to på middagen ute. Så jeg håper det ikke skjer.

Det at jeg turte er så stort for meg. Har alltid vær redd for avslag og slikt. Denne jenta kunne også sagt nei og funnet på et eller annet for å slippe unna hvis hun ikke ville men det skjedde ikke og det er jo et sunnhetstegn. MEN nok en gang, er sikker på at hun ser på dette som et vennskap så hvorfor ikke. Kansje det skjer noe senere eller ikke. Men jeg har blitt en erfaring rikere.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Jeg er 24 jeg. Mest sannsynlig ser hun på meg som en venn. Dette med tiden vi tilbringer sammen er det ikke noe i veien med. Jeg jobber sammen med henne i gruppe, vi to og en venninne av oss pleier å lage mat sammen og det er jo koselig. Som sagt så hadde hun ikke villet finne på noe så hadde hun sikkert funnet på noe men det skjedde jo ikke. Altså liker hun meg. Men det kan være som en venn og det kan jeg leve med. Men jeg ser på henne som noe mer enn det siden jeg har sagt det til henne indirekte ved hjelp av komplimenter. Dette er også nytt, jeg har aldri turt å si slike ting til noen heller. Og aller minst bedt noen med ut. Så dette er en barriere som er brutt for meg. Får se hva som skjer videre. Jeg stresser ikke selv om det skjedde noe for en måned tilbake. Det var en episode der jeg hadde vært for innpåsliten og jeg var full også. Dette skjedde på en lørdag og jeg brukte hele søndagen påå tenke på hvordan jeg skulle overleve dette. Jeg var så skamfull. Men så tenkte jeg at jeg er ikke den første gutten som har tabbet meg ut og blir heller ikke den siste. Så jeg mannet meg opp og lot som om ingenting hadde skjedd og var normal mot henne. Dette var også mytt fordi før hadde jeg gjemt meg. Men jeg holdt dette profesjonelt og jobbet med henne som vanlig og snart var alt tilbake til normalen. Så det vil jo si at hun synes at jeg er sjarmerende. Men nok en gang: jeg ser på dette som en nyttig læring videre og tar det som det kommer. Jeg skal være laid back og slappe av og få henne til å føle seg trygg.

Videre tror jeg også at siden hun fant på at vi kunne spise hos henne at hun også ville dette. Det eneste jeg håper er at hun ikke ber med venninna vår. Da jeg sendt sms så var det tydelig at det bare skulle være oss to på middagen ute. Så jeg håper det ikke skjer.

Det at jeg turte er så stort for meg. Har alltid vær redd for avslag og slikt. Denne jenta kunne også sagt nei og funnet på et eller annet for å slippe unna hvis hun ikke ville men det skjedde ikke og det er jo et sunnhetstegn. MEN nok en gang, er sikker på at hun ser på dette som et vennskap så hvorfor ikke. Kansje det skjer noe senere eller ikke. Men jeg har blitt en erfaring rikere.

Gratulerer og lykke til

[mrxx]

Dette hørtes jo bra ut. Du må tilby deg å betale for maten da, så lenge hun har lite penger. Gjerrighet er turn off vet du.

I tillegg kan du jo spørre deg hvor farlig det er å få et nei. Hva skjer da tror du??........svaret er: ikke en dritt. Med andre ord det er ikke farlig, kanskje litt ubehagelig der og da, men ikke noe mer. Tenk på hvor mange muligheter du går glipp av hvis du aldri tør å være litt frempå.

Sørg for å få en avslappet og god tone om kvelden. Blir det ikke noe mer på deg så sørg for å si hvor koselig du synes dette har vært og gi henne en god klem når du skal gå:-)

Nyt spenningen rundt dette, bare det i seg selv er mye verdt.

Lykke til da:-)

[Gjest JMR1980]

Dette hørtes jo bra ut. Du må tilby deg å betale for maten da, så lenge hun har lite penger. Gjerrighet er turn off vet du.

I tillegg kan du jo spørre deg hvor farlig det er å få et nei. Hva skjer da tror du??........svaret er: ikke en dritt. Med andre ord det er ikke farlig, kanskje litt ubehagelig der og da, men ikke noe mer. Tenk på hvor mange muligheter du går glipp av hvis du aldri tør å være litt frempå.

Sørg for å få en avslappet og god tone om kvelden. Blir det ikke noe mer på deg så sørg for å si hvor koselig du synes dette har vært og gi henne en god klem når du skal gå:-)

Nyt spenningen rundt dette, bare det i seg selv er mye verdt.

Lykke til da:-)

Hei

Jeg er for så vidt enig med deg men burde jeg ikke vente på hint fra henne? For tenk om hun ikke tenker lenger enn et vennskap og jeg plutselig buser ut med dette. Videre er det vel viktig at hun kan være avslappet sammen med meg. Hun må jo se en side av meg som er vennlig og selvsikker. Jeg tror at ved å være litt frampå der og da kanskje vil ødelegge det.

Vil videre si at det er alltid jeg som har tatt initiativet her. Det var jeg som tok initiativt om vi skulle jobbe sammen i gruppe, det var jeg som tok initiativet til gåturene våre, det var jeg som tok initiativet igår med å be henne ut. Det jeg synes er rart er at hun ikke sa nei for det var det svaret jeg hadde forventet meg. Altså jeg hadde gått en tur med hennepå søndag og der snakket vi om det meste. Hun sa også der at hun foretrakk at gutten ba henne ut på date og slikt. Etter en stund kom samtalen inn på sex. Jeg er jomfru noe hun og en venninne fant ut veldig kjapt. Det hadde seg slik at vi satt og snakket sammen alle tre og samtalen kom inn på sex. De spurte om jeg hadde "erfaring" og jeg utbrøt selvsagt (flaut å si at jeg er jomfru i en alder av 24) men de ville ikke tro på det. Så fikk de etterhvert lirket det ut av meg og jeg var flau. Den ene sa at det trengte jeg ikke være siden det var fint at jeg ikke hadde sex med alle og enhver. Jeg sa noe så dumt som "at jeg trenger trening" og dette lo de godt av. Det hender at den jenta jeg ba ut spøker om dette. Og jeg ler med.

Vel, da jeg var med denne jenta på en gåtur så kom samtalen inn på sex og jeg spurte henne "nå som du vet om sexlivet mitt, har du mye erfaring?". Hun ble litt satt ut men sa "hva tror du?". Vel, sa jeg, jeg tror du har det. Men det hadde hun ikke.VIdere fortalte hun om en gutt hun hadde vært sammen med før som hadde krevd sex av henne og han hadde hun droppet helt.

Je må bare si at jeg har ikke mye erfaring med jenter så det hender at jeg iblant sier ting som man bare ikke sier til jenter, selv ikke på spøk. Dette med vekt og utseende blant annet. Jeg pleide å spøke om sånt med henne men skjønte ikke at det ikke var så lurt.

En gang ble jeg spurt av de om jeg ville være med på yoga og jeg sa ja til det. Etter den yogatimen følte jeg meg så ny og hadde det det så godt. Så jeg husker at jeg satt i klassen og sendte henne en sms der jeg skrev: Det er akkurat dette jeg liker ved deg. Du er så oppmerksom og bryr deg om andre. Tar deg ikke høytidelig, tåler en spøk og er jordnær. Pen er du også. På dette fik jeg dette svaret: Takk, skal si at yogaen fikk frem de hyggelige sidene i deg.

Vel, hva tror dere? Jeg tror at hadde hun ikke likt meg så hadde hun ikke engang tenkt på dette alternativet til å gå ut, at vi spiser hos henne istedenfor. Eller tenker jeg feil?

Å, dette er så deilig fordi jeg hadde egentlig tenkt å be henne ut etter nyttår. Men det som skjedde i det siste var at jeg satt og lest men tenkte bare på henne. Fikk ikke lest noe så jeg tenkte at jeg må ha svar nå. Så tenkte jeg at jeg kunne spørre henne på fredag men så lenge kunne jeg ikke vente. Bedre å bli ferdig med det enn å gå rundt og gruble i jula og på nyttåret. Så jeg sendte enkelt og greit en sms igår. Hadde forventet meg et nei jeg da men ble overrasket over svaret. Det som er bemerkelsesverdig er at hun ikke skrev "klem" eller noe slikt. Behøver det å bety noe?

Å, nå er jeg så glad. For første gang på 23 år har jeg bedt en jente med ut. Aldri turt det før og nå skjedde det. Det trenger ikke å skje noe mer ut av dette men jeg lærte meg ihvertfall noe nytt. Det er helt utrolig. Jeg som var så redd for avslag at jeg ikke turte å kaste meg ut i slikt.

Men hvorfor fikk jeg ikke avslag nå? Det er ihvertfall tydelig at jenta trives sammen med meg. Ellers er det millioner av unnskyldninger man kan finne på eller enkelt og greit si at jeg er ikke interessert. Gjorde hun dette for å være snill?

Hjelp,tusen tanker i hodet mitt nå.

[noami]

Dette hørtes jo bra ut. Du må tilby deg å betale for maten da, så lenge hun har lite penger. Gjerrighet er turn off vet du.

I tillegg kan du jo spørre deg hvor farlig det er å få et nei. Hva skjer da tror du??........svaret er: ikke en dritt. Med andre ord det er ikke farlig, kanskje litt ubehagelig der og da, men ikke noe mer. Tenk på hvor mange muligheter du går glipp av hvis du aldri tør å være litt frempå.

Sørg for å få en avslappet og god tone om kvelden. Blir det ikke noe mer på deg så sørg for å si hvor koselig du synes dette har vært og gi henne en god klem når du skal gå:-)

Nyt spenningen rundt dette, bare det i seg selv er mye verdt.

Lykke til da:-)

Ta med en flaske vin eller øl eller cider eller hva du vet hun liker å drikke til iallefall

[mrxx]

Hei

Jeg er for så vidt enig med deg men burde jeg ikke vente på hint fra henne? For tenk om hun ikke tenker lenger enn et vennskap og jeg plutselig buser ut med dette. Videre er det vel viktig at hun kan være avslappet sammen med meg. Hun må jo se en side av meg som er vennlig og selvsikker. Jeg tror at ved å være litt frampå der og da kanskje vil ødelegge det.

Vil videre si at det er alltid jeg som har tatt initiativet her. Det var jeg som tok initiativt om vi skulle jobbe sammen i gruppe, det var jeg som tok initiativet til gåturene våre, det var jeg som tok initiativet igår med å be henne ut. Det jeg synes er rart er at hun ikke sa nei for det var det svaret jeg hadde forventet meg. Altså jeg hadde gått en tur med hennepå søndag og der snakket vi om det meste. Hun sa også der at hun foretrakk at gutten ba henne ut på date og slikt. Etter en stund kom samtalen inn på sex. Jeg er jomfru noe hun og en venninne fant ut veldig kjapt. Det hadde seg slik at vi satt og snakket sammen alle tre og samtalen kom inn på sex. De spurte om jeg hadde "erfaring" og jeg utbrøt selvsagt (flaut å si at jeg er jomfru i en alder av 24) men de ville ikke tro på det. Så fikk de etterhvert lirket det ut av meg og jeg var flau. Den ene sa at det trengte jeg ikke være siden det var fint at jeg ikke hadde sex med alle og enhver. Jeg sa noe så dumt som "at jeg trenger trening" og dette lo de godt av. Det hender at den jenta jeg ba ut spøker om dette. Og jeg ler med.

Vel, da jeg var med denne jenta på en gåtur så kom samtalen inn på sex og jeg spurte henne "nå som du vet om sexlivet mitt, har du mye erfaring?". Hun ble litt satt ut men sa "hva tror du?". Vel, sa jeg, jeg tror du har det. Men det hadde hun ikke.VIdere fortalte hun om en gutt hun hadde vært sammen med før som hadde krevd sex av henne og han hadde hun droppet helt.

Je må bare si at jeg har ikke mye erfaring med jenter så det hender at jeg iblant sier ting som man bare ikke sier til jenter, selv ikke på spøk. Dette med vekt og utseende blant annet. Jeg pleide å spøke om sånt med henne men skjønte ikke at det ikke var så lurt.

En gang ble jeg spurt av de om jeg ville være med på yoga og jeg sa ja til det. Etter den yogatimen følte jeg meg så ny og hadde det det så godt. Så jeg husker at jeg satt i klassen og sendte henne en sms der jeg skrev: Det er akkurat dette jeg liker ved deg. Du er så oppmerksom og bryr deg om andre. Tar deg ikke høytidelig, tåler en spøk og er jordnær. Pen er du også. På dette fik jeg dette svaret: Takk, skal si at yogaen fikk frem de hyggelige sidene i deg.

Vel, hva tror dere? Jeg tror at hadde hun ikke likt meg så hadde hun ikke engang tenkt på dette alternativet til å gå ut, at vi spiser hos henne istedenfor. Eller tenker jeg feil?

Å, dette er så deilig fordi jeg hadde egentlig tenkt å be henne ut etter nyttår. Men det som skjedde i det siste var at jeg satt og lest men tenkte bare på henne. Fikk ikke lest noe så jeg tenkte at jeg må ha svar nå. Så tenkte jeg at jeg kunne spørre henne på fredag men så lenge kunne jeg ikke vente. Bedre å bli ferdig med det enn å gå rundt og gruble i jula og på nyttåret. Så jeg sendte enkelt og greit en sms igår. Hadde forventet meg et nei jeg da men ble overrasket over svaret. Det som er bemerkelsesverdig er at hun ikke skrev "klem" eller noe slikt. Behøver det å bety noe?

Å, nå er jeg så glad. For første gang på 23 år har jeg bedt en jente med ut. Aldri turt det før og nå skjedde det. Det trenger ikke å skje noe mer ut av dette men jeg lærte meg ihvertfall noe nytt. Det er helt utrolig. Jeg som var så redd for avslag at jeg ikke turte å kaste meg ut i slikt.

Men hvorfor fikk jeg ikke avslag nå? Det er ihvertfall tydelig at jenta trives sammen med meg. Ellers er det millioner av unnskyldninger man kan finne på eller enkelt og greit si at jeg er ikke interessert. Gjorde hun dette for å være snill?

Hjelp,tusen tanker i hodet mitt nå.

Hint fra henne? Det jeg sa er at du, hvis det ikke skjedde noe mer i løpet av kvelden, bør si at dette var veldig koselig kveld og så gir du henne en klem. Dette gjør du i det du er i ferd med å gå for kvelden.

Ikke vent alltid med hint fra henne, men du bør forsøke å "lese" henne. Men kanskje hun også sitter å venter på hint fra deg og tør ikke å gjøre fremstøt. Prøv deg forsiktig frem.

Som jeg nevnte i sted, si at du betaler hvis hun hjelper til å lage maten. Gjør også som noami sier, kjøp noe godt å drikke, gjerne vin hvis hun liker det. Det løser jo veldig opp og samtalen går lettere.:-)

Hvor godt hun liker deg er ikke så godt å si, men det er helt klart at hun liker deg godt. Om det er i forbindelse med et eventuelt kjæresteforhold eller kun et vennskap, det må du bare bruke tiden til hjelp for å finne ut.

Men som du sier, hadde hun ikke likt deg hadde hun garantert funnet på en unskyldning for å unngå dette da du spurte.

Se ikke bort i fra at hun gleder seg like mye som deg:-))

[Gjest JMR1980]

Hint fra henne? Det jeg sa er at du, hvis det ikke skjedde noe mer i løpet av kvelden, bør si at dette var veldig koselig kveld og så gir du henne en klem. Dette gjør du i det du er i ferd med å gå for kvelden.

Ikke vent alltid med hint fra henne, men du bør forsøke å "lese" henne. Men kanskje hun også sitter å venter på hint fra deg og tør ikke å gjøre fremstøt. Prøv deg forsiktig frem.

Som jeg nevnte i sted, si at du betaler hvis hun hjelper til å lage maten. Gjør også som noami sier, kjøp noe godt å drikke, gjerne vin hvis hun liker det. Det løser jo veldig opp og samtalen går lettere.:-)

Hvor godt hun liker deg er ikke så godt å si, men det er helt klart at hun liker deg godt. Om det er i forbindelse med et eventuelt kjæresteforhold eller kun et vennskap, det må du bare bruke tiden til hjelp for å finne ut.

Men som du sier, hadde hun ikke likt deg hadde hun garantert funnet på en unskyldning for å unngå dette da du spurte.

Se ikke bort i fra at hun gleder seg like mye som deg:-))

Jaha, er enig med deg der ja. Men jeg er så dårlig til å lese personer mens jeg altfor ofte er som en åpen bok. Jeg husker at sist gang jeg så henne, så jeg henne rett i øynene og de var så fine. Øyne er noe jeg aldri har lagt merke til før. De var blå og jeg henne rett i de. Tror hun gjorde det samme men måtte vike blikket. Dette er også nytt fra min side, har jo før aldri turt å se folk rett i øynene. Videre er dette med å gi komplimenter blitt noe jeg gjør når jeg føler for det. Ikke u hytt og pine men når det trengs. Bor på et studenthjem og en jente jeg kjenner hadde klipt seg. Jeg sa til henne at hun så fin ut på håret. Hun rødmet og sa takk. Det jeg ikke skjønner er hvordan klarte jeg å gi komplimenter til jenta jeg liker? Utrolig.

Det eneste jeg er redd for er at det ikke blir bare oss to men også venninna vår. Vi tre pleier å lage mat sammen og kanskje er hun invitert av henne? Jeg var jo presis da jeg sendte sms om vi skulle gå ut og spise, det sto bare oss to. Så jeg håper ikke venninna vår er invitert. Men det får jeg vel vite om ikke lenge. Akkurat nå svever jeg på en sky av lykke.

Det jeg ikke skjønner at det gikk så bra til nå. Hadde vært sikker på å få nei. For jeg hadde det i tankene at jeg er ikke kjekk eller slikt. Jeg er 1.62 høy og går kortklipt, dette pga. tynt hår. Har gått til psykolog for å få rettet opp en del ting i livet mitt. Dette fordi jeg hadde en veldig vanskelig oppvekst. Mamma er mental syk og pappa er så vanskelig. Jeg bodde hjemme lenge men trivdes ikke og slet med dårlig selvtillit og det der. Fikk god hjelp av psykologen og kom meg opp igjen. Har begynt å sette pris på meg og er positiv. Her på Lillehammer har jeg blitt kjent med omtrent halve klassen min og det rare er at jeg heller mer mot jenter enn gutter. Har jo guttevenner også men flere blant jenter. Jeg føler at andre oppfatter meg som en gladgutt, en som smiler hele tiden og som er morsom.

Livet er jo helt snudd på hodet.

Jeg minnes ennå at jeg opplevde noe så traumatisk på videregående skole at det satte dype spor i meg i en lang stund.Det som skjedde var at der ble jeg forelskei en indisk jente (er inder selv). Men jeg hadde ingen erfaring med jenter og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg gjorde det som jeg trodde var det rette. Jeg fikk snakket med det jeg trodde var venner og sendte jenta et kort der jeg skrev om mine følelser. Dette viste seg å bli et skjebnesvangert trekk siden alle på skolen fikk vite om det. Jeg ble ledd av både indere og pakistanere. For å rette opp dette ble dette en besettelse for meg og jeg bare måtte ha den jenta for å rette opp i det uføret jeg hadde havnet opp i. Det endte med at typen til jenta som jeg ikke visste om skulle banke meg opp. Han var et gjengmedlem og skulle banke meg opp. Han kom på skolen og så etter meg. De jeg trodde var mine venner skremte meg skikkelig. Da den gutten så meg lo han og sa at skal jeg banke han? Han ser ut jo som en tulling. Det var så flaut og det hadde vært bedre om jeg hadde fått grisejuling. Etter dette gikk jeg gjennom en skikkelig depresjon som varte i omtrent 4 år. Fikk aldi gjort noe og gav opp alt. Hadde ikke mot til å kjempe om noe heller. Gav opp alt. Var en grei fotballspiller men sleit med konkurranseinstinktet. Videre ble jeg til latter blant de jeg trodde var vennene mine og dette satte dype spor i sjelen min. Sosial fobi, depresjoner og alt det kom i mitt liv. Siden da gikk jeg med den følelsen av å ikke være verdt noe og sammenlignet meg for mye med andre. Satte ikke pris på meg og det jeg har nå. Dette må jo ha vist andre at jeg var usikker.Hjemme kunne jeg ikke snakke om dette siden de ikke ville forstå meg. De få vennene mine jeg hadde begynte jeg å bli misunnelig på og var ikke bra mot dem.Var veldig aggressiv og bet ofte sinnet i meg slik at disse følelsene ikke fikk utløp. Dette lagde et stort tomrom i meg og til slutt kjente jeg meg ikke igjen. Ble veldig innadvendt og orket ikke å være sosial. Selv om jeg ble med venner ut så var det ikke noe mer enn det. Så klart med slike problemer så ville jeg ikke ha sjanse til å bli kjent med nye mennesker på en fin måte. Blant naboene mine er jeg veldig populær. De synes at jeg er høflig og ungene fra nabolaget digger meg. Begynte på BI Oslo for å rette opp livet men hadde ikke ballast til å komme meg videre så jeg slet skikkelig. Fikk minimalt med kjennskap og ble alene på mange måter. Jeg hadde jo kontakt med folk fra mitt land men de vanket ikke med nordmenn og det er ikke vant med. To av min beste venner er norske.Prøvde å bli kjent med folk der men noen ville jo ikke bli kjent så jeg trodde at det vart meg det var galt med. Etter dette gikk jeg til psykologen og mye endret seg betraktelig. Men jeg måtte ha en ny start på livet og dermed flyttet jeg til Lillehammer for å gåpå skole her. Her kjente jo ingen meg og jeg kunne starte med blanke ark. Og for en en forandring det har vært!! Plutselig har jeg flere jentevenner enn jeg har hatt før og jeg har forandret meg selv. I starten hadde jeg et desperatpreg over meg men lærte rimelig kjapt at det ikke var bra. Nå er jeg en avslappet person og tar det med ro. Selv om det kommer tanker i hodet om dette med kjæreste. Går nå til skolepsykologen fordi jeg har en del å rette opp ennå til tross for at mye har blitt bra.Så ble jeg kjent med denne jenta. Det startet med at jeg ble kjent med henne gjennomen venninne og dermed har vi blitt gode venner. Så har dette gått så langt at jeg skal hjem til henne og spise, forhåpentligvis bare oss to. Da er det ikke rart at jeg nesten ikke tør å tro på dette? For da jeg sendte sms igår så angret jeg umiddelbart og fikk vondt i magen til de grader. Jeg vet at hun vet at jeg liker henne. Kan jeg si det klarere? Husker at hun snakket om at hun var lubben og at hun ikke ville slanke dette bort bare for en mann. Jeg sa til henne at det er riktig og kan ikke folk godta henne slik hun er nå så kan de dra et visst sted. Videre sa jeg til henne at jeg ikke synes at hun er lubben men at hun ser bra ut. Og en ting til som jeg sa til henne: "Hva hadde du på deg på yogaen igår?". Treningsbukse, svarte hun. "Javel, sa jeg, for du så veldig sexy ut i den.Både rumpa og lårene var fine. Ikke skjønner jeg hvordan jeg presterte å si det men jeg sa det. Hun sa ikke noe men smilte.

Men jeg skjønner ikke at hun sa ja til å spise sammen. For hun tar aldri initiativ til noe. Jeg er jo tøff og det jeg gjorde her er noe av det tøffeste jeg har gjort i mitt liv og det sier litt.

Dette går vel bra...

[Spirello]

Hvis en mann ber meg ut på middag så regner jeg med at han skal betale.. ?? Ikke hvis du spurte som en kompis da..?

Hadde ikke forventet mer enn vennskap når han ikke tilbydde å betale.. "Jeg spanderer så klart" skulle du sagt da..

Men, men.. lykke til da! ; )