Når tidligere imøtekommende ikke hilser

[Gjest folkeskikk]

Nå er det andre gangen jeg opplever dette i lpøet av et par år.

I går var jeg på en tilstelining. En annen småbarnsmor setter seg ikke langt fra oss. Jeg prøvde å møte blikket hennes flere ganger men hun har visst bestemt seg for og ikke hilse. Dette er en person jeg ikke har sett på et års tid men jeg har snakket med henne flere ganger og vi har til og med gått tur sammen. Hva kan det ha seg at hun ikke hilser? Er det noen her som har oppført seg selv slik som kan forteller hvorfor de plutselig ikke hilder lenger på personer de tidligere har sankket med flere ganger? Eller som har opplevde det samme som meg? Jeg kjenner at det koker i meg litt nå for makan til overlegenhet. Jeg har faktisk også opplevd dette før med ei anne og hun kjente jeg enda bedre. Hva er det som går av folk?

[cecily]

Kan hun være litt sjenert? Lenge siden sist, og litt usikker?

[Gjest folkeskikk]

Kan hun være litt sjenert? Lenge siden sist, og litt usikker?

Jeg vet ikke men selv om man er sjenert så må man da kunne ta seg sammen og hilse synes jeg. Hun hilste jo alltid før.

[cecily]

Jeg vet ikke men selv om man er sjenert så må man da kunne ta seg sammen og hilse synes jeg. Hun hilste jo alltid før.

Enig i det. I hvertfall når du hilser først.

[Gjest folkeskikk]

Enig i det. I hvertfall når du hilser først.

Jeg hilste ikke akkuratt men jeg så ofte på henne slik at hun kunne se tilbake. Synes liksom jeg må treffe blikket før jeg hilser.

[Gjest Ninanja]

Kan det være en form for sosial angst? Mange sjenerte mennesker. Men hilst du på henne først? eller prøvde du bare å nå henne med blikket? må spørre for å få et klarere bilde av situasjonen

[amber sun]

Hilste hun og snakket med andre, da? Altså, var det bare deg hun overså?

Det er jo ikke sikkert at hun så at du prøvde å møte blikket hennes, heller. Kanskje prøvde hun det samme, men at du akkurat da så en annen vei?

Du kunne jo gått bort og sagt hei, også vel?

[Gjest folkeskikk]

Hilste hun og snakket med andre, da? Altså, var det bare deg hun overså?

Det er jo ikke sikkert at hun så at du prøvde å møte blikket hennes, heller. Kanskje prøvde hun det samme, men at du akkurat da så en annen vei?

Du kunne jo gått bort og sagt hei, også vel?

Hun satt og snakket en del med en annen der. Hun satt slik til at hun lett kunne se på meg. Jeg gikk også forbi henne men da ser hun ikke bort på meg. Om jeg da skulle hilst på henne måtte jeg tatt borti henne. Å si hei til noen som bare ser rett frem når du går forbi er jo ikke akkuratt så lett. Men det er jo mulig hun kan ha utviklet en sosial angst siden sist.

[Gjest folkeskikk]

Kan det være en form for sosial angst? Mange sjenerte mennesker. Men hilst du på henne først? eller prøvde du bare å nå henne med blikket? må spørre for å få et klarere bilde av situasjonen

Nei, men det var fordi jeg aldri fikk noe blikk kontakt med henne. Hun så så overlegen ut atte. Jeg ville jo hilse og så ofte bort på henne. Selv legger jeg merke til om andre ser mye på meg og for meg er det da naturlig å se tilbake å hilse.

[amber sun]

Hun satt og snakket en del med en annen der. Hun satt slik til at hun lett kunne se på meg. Jeg gikk også forbi henne men da ser hun ikke bort på meg. Om jeg da skulle hilst på henne måtte jeg tatt borti henne. Å si hei til noen som bare ser rett frem når du går forbi er jo ikke akkuratt så lett. Men det er jo mulig hun kan ha utviklet en sosial angst siden sist.

Vet jo ikke hva slags arrangement det var, da.

Men tenker tilbake på igår. Da var jeg ute, det var mange som var der (et slags julebord), og jeg pratet med flere. Masse. Koblet ofte ut å se etter hvem som gikk forbi, fordi det var musikk og mye som foregikk, og jeg ville være med i samtalen.

Utover kvelden er det også mulig at jeg, vel, så rett framfor meg innimellom uten å egentlig se på noe.

Kanskje var det noen jeg kjente før der, uten at jeg visste det. I tilfelle var det ikke med vitende og vilje at jeg ikke hilset. Ville syntes det var hyggelig om noen tappet meg på skulderen og sa hei, jeg.

Mener altså at det kanskje ikke er sikkert at hun var oppmerksom på at du var der, og hvem du var. ?

Vet som sagt ikke hva slags setting dette her var, om det var mye folk, musikk, osv.

[amber sun]

Nei, men det var fordi jeg aldri fikk noe blikk kontakt med henne. Hun så så overlegen ut atte. Jeg ville jo hilse og så ofte bort på henne. Selv legger jeg merke til om andre ser mye på meg og for meg er det da naturlig å se tilbake å hilse.

Sikker på at hun kjente deg igjen?

(annen frisyre f eks, annen setting...)

[Gjest folkeskikk]

Sikker på at hun kjente deg igjen?

(annen frisyre f eks, annen setting...)

Ja jeg er sikker på hun kjente meg igjen. Det var ikke noe musikk der men mye prating og litt bråk fra barn som lekte.

[Gjest folkeskikk]

Ja jeg er sikker på hun kjente meg igjen. Det var ikke noe musikk der men mye prating og litt bråk fra barn som lekte.

For å si det rett ut så er ikke dette noe normal oppførsel av ellers folk jeg kjenner. Jeg har bare opplevd dette to ganger.

[amber sun]

Ja jeg er sikker på hun kjente meg igjen. Det var ikke noe musikk der men mye prating og litt bråk fra barn som lekte.

ok, da skjønner jeg. Visste ikke at det var familiearrangement. Da hadde jeg nok lagt merke til, og sett etter, kjente eller tidligere kjente i nærheten.

Er enig i at det virker merkelig, da. Skjønner at du reagerte.

[Gjest Ninanja]

For å si det rett ut så er ikke dette noe normal oppførsel av ellers folk jeg kjenner. Jeg har bare opplevd dette to ganger.

og hun er ikke svaksynt eller nærsynt? sånt kan føre til misforståelser

[ott]

Nei, men det var fordi jeg aldri fikk noe blikk kontakt med henne. Hun så så overlegen ut atte. Jeg ville jo hilse og så ofte bort på henne. Selv legger jeg merke til om andre ser mye på meg og for meg er det da naturlig å se tilbake å hilse.

Hva som er naturlig for deg er ikke nødvendigvis naturlig for andre.

Som en med sosial angst kan jeg kjenne meg igjen i mønsteret. Hvis noen hilser på meg hilser jeg alltid tilbake, men av en eller annen grunn blir det vanskelig å skulle hilse på noen som ikke selv tar initiativ til det. Å hilse betyr at man kanskje må stoppe og prate litt, og da knyter det seg.

Må innrømme at det har hendt en del ganger at jeg har passert noen jeg kjenner såvidt, og har stirret i bakken eller latt som jeg ikke så dem for å lure meg unna hele problemet. Eller så ender jeg med å kikke litt spørrende på dem til de har passert, noe som må se passe teit ut.

Det er ikke for å være overlegen på noen måte at jeg gjør dette, jeg kan love deg at man føler seg langt fra overlegen der og da. Men jeg kan skjønne at oppførselen lett kan misforstås, noe som ikke gjør saken bedre...

Å si at en burde ta seg sammen er en ting, men det er dessverre ikke så lett å gjøre som det er å si. Jeg syns faktisk det er en overlegen holdning å komme med. Det er som å si at en person med høydeskrekk burde klare å hoppe i fallskjerm.

Nå kan det forsåvidt hende at damen det er snakk om ikke har sosial angst i det hele tatt, men bare rett og slett ikke liker deg. Vanskelig å vite uten å være inne i hodet på vedkommende.

[Gjest folkeskikk]

og hun er ikke svaksynt eller nærsynt? sånt kan føre til misforståelser

Nei det kan jeg aldri tenke meg. Har aldri sett hun har gått med briller.

[Gjest folkeskikk]

Hva som er naturlig for deg er ikke nødvendigvis naturlig for andre.

Som en med sosial angst kan jeg kjenne meg igjen i mønsteret. Hvis noen hilser på meg hilser jeg alltid tilbake, men av en eller annen grunn blir det vanskelig å skulle hilse på noen som ikke selv tar initiativ til det. Å hilse betyr at man kanskje må stoppe og prate litt, og da knyter det seg.

Må innrømme at det har hendt en del ganger at jeg har passert noen jeg kjenner såvidt, og har stirret i bakken eller latt som jeg ikke så dem for å lure meg unna hele problemet. Eller så ender jeg med å kikke litt spørrende på dem til de har passert, noe som må se passe teit ut.

Det er ikke for å være overlegen på noen måte at jeg gjør dette, jeg kan love deg at man føler seg langt fra overlegen der og da. Men jeg kan skjønne at oppførselen lett kan misforstås, noe som ikke gjør saken bedre...

Å si at en burde ta seg sammen er en ting, men det er dessverre ikke så lett å gjøre som det er å si. Jeg syns faktisk det er en overlegen holdning å komme med. Det er som å si at en person med høydeskrekk burde klare å hoppe i fallskjerm.

Nå kan det forsåvidt hende at damen det er snakk om ikke har sosial angst i det hele tatt, men bare rett og slett ikke liker deg. Vanskelig å vite uten å være inne i hodet på vedkommende.

Jeg synes ikke hun har noe grunn til og ikke like meg. Jeg har alltid bare vært hyggelig med henne. Om hun allikevel ikke skulle like meg synes jeg godt hun kunne hilst allikevel. Jeg mener da hun er overlegen om grunnen er at hun ikke liker meg.

[Gjest folkeskikk]

Hva som er naturlig for deg er ikke nødvendigvis naturlig for andre.

Som en med sosial angst kan jeg kjenne meg igjen i mønsteret. Hvis noen hilser på meg hilser jeg alltid tilbake, men av en eller annen grunn blir det vanskelig å skulle hilse på noen som ikke selv tar initiativ til det. Å hilse betyr at man kanskje må stoppe og prate litt, og da knyter det seg.

Må innrømme at det har hendt en del ganger at jeg har passert noen jeg kjenner såvidt, og har stirret i bakken eller latt som jeg ikke så dem for å lure meg unna hele problemet. Eller så ender jeg med å kikke litt spørrende på dem til de har passert, noe som må se passe teit ut.

Det er ikke for å være overlegen på noen måte at jeg gjør dette, jeg kan love deg at man føler seg langt fra overlegen der og da. Men jeg kan skjønne at oppførselen lett kan misforstås, noe som ikke gjør saken bedre...

Å si at en burde ta seg sammen er en ting, men det er dessverre ikke så lett å gjøre som det er å si. Jeg syns faktisk det er en overlegen holdning å komme med. Det er som å si at en person med høydeskrekk burde klare å hoppe i fallskjerm.

Nå kan det forsåvidt hende at damen det er snakk om ikke har sosial angst i det hele tatt, men bare rett og slett ikke liker deg. Vanskelig å vite uten å være inne i hodet på vedkommende.

Første gangen kjeg snakket med henne var det hun som begynte å prate. Vi gikk tur i lag og hun både hilste og pratet som regel om jeg traff på henne. Sist gang jeg så henne for ca. et år siden hilste hun bare så vidt, hun sa bare hei og gikk videre. Jeg reagerte litt den gangen også men ikke så mye siden hun da kunne ha det travelt. Men i går så ville hun ikke hilse en gang.

[Gjest folkeskikk]

Sikker på at hun kjente deg igjen?

(annen frisyre f eks, annen setting...)

Jeg traff henne ofte før fordi vi da hadde barn i samme barnehage. Hun pleide da alltid å hilse når jeg så henne. Så jo henne da veldig ofte.