psykolog eller psykiater

[Gjest papirtiger]

Dette er som å høre en fysiker si at fra nå av kan vi bare drite i Einstein.

Hehe..nå synes jeg du overdriver fryktelig.

Freud vil nok alltid være pensum i psykologi, men da helst i historie-delen. Ingen vits å dvele ved noe som ikke fungerer så bra.

...det er som høre en astrofysiker si at vi skal forkaste hubble

[Gjest Liza i London]

Det er en prioriteringssak som den enkelte må gjøre:

"Åndfull" eller virksom.

All psykoterapiforskning viser at tilnærming bare forklarer 15 % av resultatet (det samme som placebo)

Diskusjon rundt CBT vs psykodynamisk er totalt uintressant, det er helt andre mekanismer som virker i en terapi.

det er utgitt en oversikt "stop the Babel" (er litt usikker på riktig tittel,den ligger på jobben) som dokumenterer dette på en utmerket måte

[Gjest en annen]

Hehe..nå synes jeg du overdriver fryktelig.

Freud vil nok alltid være pensum i psykologi, men da helst i historie-delen. Ingen vits å dvele ved noe som ikke fungerer så bra.

...det er som høre en astrofysiker si at vi skal forkaste hubble

Dette blir vi nok ikke enige om.

[Gjest knaur]

En av Freuds feiltagelser var at han betraktet psykologi som primært naturvitenskap -- mens han i realiteten bedrev hermeneutikk.

For øvrig er det knapt mulig å overvurdere Freuds betydning for dagens psykologi -- sammen med William James har han lagt grunnlaget for psykologien, og Freuds bidrag er det viktigste. Jeg er utrolig trett av de historieløse angrepene på Freud i samtidens psykologi.

Helt siden jeg gikk på grunnkursene i psykiatri på 80-tallet, har hermenautisk vært mitt fremste skjellsord.

Egentlig betyr det "Den teologiske disiplin som beskjeftiger seg med prinsippene for tolkningen av den hellige skrift". Det er nettopp det freudianerne er: En religiøs bevegelse. De tror uavhengig av vitenskap.

Heldigvis er psykodynamikken og dens vesen et tilbakelagt stadium på min arbeidsplass :-)

[Gjest en annen]

Helt siden jeg gikk på grunnkursene i psykiatri på 80-tallet, har hermenautisk vært mitt fremste skjellsord.

Egentlig betyr det "Den teologiske disiplin som beskjeftiger seg med prinsippene for tolkningen av den hellige skrift". Det er nettopp det freudianerne er: En religiøs bevegelse. De tror uavhengig av vitenskap.

Heldigvis er psykodynamikken og dens vesen et tilbakelagt stadium på min arbeidsplass :-)

En hermenutisk tilnærming er ikke ensbetydende med en freudiansk. Etter min mening er det uheldig å avvise en faglig tilnærming så sterkt som du gjør her - enten det gjelder den hermeneutiske eller den naturvitenskapelige tilnærmingen.

Ingen psykiater eller psykolog (eller for den saks skyld enhver person som kommuniserer med andre mennesker) kan unnslippe hermenutikken. En avvisning av hermenutikkens relevans for psykiatri er også en implistt avvisning av den (etter min mening betydelige) innsikten i menneskets psyke som ligger i kunst, da særlig litteratur.

[marlenexxx27]

Det er vanskelig å måle effekten av psykoterapi. Hvor lenge etter skal man måle effekten? Hvilke kriterier skal man bruke?

Det er også trender mht. hva man forsker på. I dag går trenden mot kognitiv terapi, mens psykodynamiske metoder står lavere i kurs. Slike tendenser er kultur- og tidsbestemte.

De som praktiserer psykodynamisk terapi vil peke på at det fins en del forskning som peker i deres favør (f.eks. enkelte studier som viser at effekten av psykodynamisk terpi vedvarer, mens dette ikke er tilfelle for kognitive/adferdsbaserte metoder). De vil også peke på at effekten av slik terapi er vanskeligere å måle, fordi endringene hos pasientene er mer subtile, men også mer dyptgående.

Som vitenskap er psykiatri så lite eksakt at det i alle tilfeller er naivt å argumentere for den ene eller andre terapiformen basert på "funn" alene. Spørsmålet blir selvsagt hva man da skal erstatte argumentasjonen med. Dessverre har for få fagfolk innenfor psykiatri den nødvendige vitenskapsteoretiske forståelsen til å kunne bedømme -- og forholde seg kritisk til -- graden av vitenskapelighet innenfor eget fag.

Etter min oppfatning er det i dag innenfor psykiatrien for lite fokus på psykiatri som hermeneutikk (mer eller mindre spekultaiv tolkning); det er den naturvitneskapelige tilnærmingen som dominerer. Problemet er at denne blir altfor reduksjonistisk for en adekvat forståelse av psykiske fenomener. Dessuten blir alt for mye av forskningen kvasivitenskapelig fordi en ikke har mulighet til å kontrollere alle variablene den menneskelige psyken representerer.

Ja!

[Gjest Eire]

Gesttalterapi,..., det gikk jeg på for over tre år siden. Mestra det ikke helt det med rollespillet jeg da.

Behandleren var alle tiders, sender henne julehilsen enda, men det ble dyrt, 550kr. pr. time og som sagt, det rollespillet. Fikk ikke helt taket på det.

prøvde noe Gestalterapi jeg også, og syntes det var litt merkelig med dette rollespillet. lurte på om behandleren var litt gæærn eller noe sånt. Men nå som dere sier det så er det kanskje slik at rollespill er inkludert i gestaltterapien.

takk for opplysningen .)

[zaxxon]

Det er vanskelig å måle effekten av psykoterapi. Hvor lenge etter skal man måle effekten? Hvilke kriterier skal man bruke?

Det er også trender mht. hva man forsker på. I dag går trenden mot kognitiv terapi, mens psykodynamiske metoder står lavere i kurs. Slike tendenser er kultur- og tidsbestemte.

De som praktiserer psykodynamisk terapi vil peke på at det fins en del forskning som peker i deres favør (f.eks. enkelte studier som viser at effekten av psykodynamisk terpi vedvarer, mens dette ikke er tilfelle for kognitive/adferdsbaserte metoder). De vil også peke på at effekten av slik terapi er vanskeligere å måle, fordi endringene hos pasientene er mer subtile, men også mer dyptgående.

Som vitenskap er psykiatri så lite eksakt at det i alle tilfeller er naivt å argumentere for den ene eller andre terapiformen basert på "funn" alene. Spørsmålet blir selvsagt hva man da skal erstatte argumentasjonen med. Dessverre har for få fagfolk innenfor psykiatri den nødvendige vitenskapsteoretiske forståelsen til å kunne bedømme -- og forholde seg kritisk til -- graden av vitenskapelighet innenfor eget fag.

Etter min oppfatning er det i dag innenfor psykiatrien for lite fokus på psykiatri som hermeneutikk (mer eller mindre spekultaiv tolkning); det er den naturvitneskapelige tilnærmingen som dominerer. Problemet er at denne blir altfor reduksjonistisk for en adekvat forståelse av psykiske fenomener. Dessuten blir alt for mye av forskningen kvasivitenskapelig fordi en ikke har mulighet til å kontrollere alle variablene den menneskelige psyken representerer.

En annen skrev:

Sitat - "Etter min oppfatning er det i dag innenfor psykiatrien for lite fokus på psykiatri som hermeneutikk (mer eller mindre spekultaiv tolkning)" - Sitat slutt

Spekulativ tolkning krever meget stor tilstedeværelse fra motparten.

Sitat - "Dessuten blir alt for mye av forskningen kvasivitenskapelig fordi en ikke har mulighet til å kontrollere alle variablene den menneskelige psyken representerer" - Sitat slutt

Helt korrekt. Hvorfor vil du da ha mer spekulativ tolkning?

mvh

[favn]

En av Freuds feiltagelser var at han betraktet psykologi som primært naturvitenskap -- mens han i realiteten bedrev hermeneutikk.

For øvrig er det knapt mulig å overvurdere Freuds betydning for dagens psykologi -- sammen med William James har han lagt grunnlaget for psykologien, og Freuds bidrag er det viktigste. Jeg er utrolig trett av de historieløse angrepene på Freud i samtidens psykologi.

'mens han i realiteten bedrev hermeneutikk.'

Eller kanskje veileder for historiefortellinger, muntlige forsøk på å 'skrive' akseptable fortellinger om ens liv?

[favn]

Helt siden jeg gikk på grunnkursene i psykiatri på 80-tallet, har hermenautisk vært mitt fremste skjellsord.

Egentlig betyr det "Den teologiske disiplin som beskjeftiger seg med prinsippene for tolkningen av den hellige skrift". Det er nettopp det freudianerne er: En religiøs bevegelse. De tror uavhengig av vitenskap.

Heldigvis er psykodynamikken og dens vesen et tilbakelagt stadium på min arbeidsplass :-)

Hermeneutikken handlet _opprinnelig_ om fortolkning av bibelen.

Senere har hermeneutikk vært læra om fortolkning i sin alminnelighet.

[favn]

Det er vanskelig å måle effekten av psykoterapi. Hvor lenge etter skal man måle effekten? Hvilke kriterier skal man bruke?

Det er også trender mht. hva man forsker på. I dag går trenden mot kognitiv terapi, mens psykodynamiske metoder står lavere i kurs. Slike tendenser er kultur- og tidsbestemte.

De som praktiserer psykodynamisk terapi vil peke på at det fins en del forskning som peker i deres favør (f.eks. enkelte studier som viser at effekten av psykodynamisk terpi vedvarer, mens dette ikke er tilfelle for kognitive/adferdsbaserte metoder). De vil også peke på at effekten av slik terapi er vanskeligere å måle, fordi endringene hos pasientene er mer subtile, men også mer dyptgående.

Som vitenskap er psykiatri så lite eksakt at det i alle tilfeller er naivt å argumentere for den ene eller andre terapiformen basert på "funn" alene. Spørsmålet blir selvsagt hva man da skal erstatte argumentasjonen med. Dessverre har for få fagfolk innenfor psykiatri den nødvendige vitenskapsteoretiske forståelsen til å kunne bedømme -- og forholde seg kritisk til -- graden av vitenskapelighet innenfor eget fag.

Etter min oppfatning er det i dag innenfor psykiatrien for lite fokus på psykiatri som hermeneutikk (mer eller mindre spekultaiv tolkning); det er den naturvitneskapelige tilnærmingen som dominerer. Problemet er at denne blir altfor reduksjonistisk for en adekvat forståelse av psykiske fenomener. Dessuten blir alt for mye av forskningen kvasivitenskapelig fordi en ikke har mulighet til å kontrollere alle variablene den menneskelige psyken representerer.

'Som vitenskap er psykiatri så lite eksakt at det i alle tilfeller er naivt å argumentere for den ene eller andre terapiformen basert på "funn" alene. Spørsmålet blir selvsagt hva man da skal erstatte argumentasjonen med. Dessverre har for få fagfolk innenfor psykiatri den nødvendige vitenskapsteoretiske forståelsen til å kunne bedømme -- og forholde seg kritisk til -- graden av vitenskapelighet innenfor eget fag.'

Popper karakteriserer da også faget som pseudovitenskap - nettopp fordi ingenting kan etterprøves. Uansett hva som 'skjer' eller hvilke hendelser som skal forklares, vil teorien(e) bare bli bekreftet, eller verifisert om man vil.

[Gjest en annen]

En annen skrev:

Sitat - "Etter min oppfatning er det i dag innenfor psykiatrien for lite fokus på psykiatri som hermeneutikk (mer eller mindre spekultaiv tolkning)" - Sitat slutt

Spekulativ tolkning krever meget stor tilstedeværelse fra motparten.

Sitat - "Dessuten blir alt for mye av forskningen kvasivitenskapelig fordi en ikke har mulighet til å kontrollere alle variablene den menneskelige psyken representerer" - Sitat slutt

Helt korrekt. Hvorfor vil du da ha mer spekulativ tolkning?

mvh

Det er ingen motsetning her. Tolkningen må foregå nettopp med en bevissthet om at den er spekulativ. Problemet med den naturvitenskapelige tilnærmingen innenfor psykiatrien er at den presenteres som vitenskapelig (i betydningen hard science), mens den aldri kan bli det innenfor et felt som psykiatri.

[Gjest en annen]

'Som vitenskap er psykiatri så lite eksakt at det i alle tilfeller er naivt å argumentere for den ene eller andre terapiformen basert på "funn" alene. Spørsmålet blir selvsagt hva man da skal erstatte argumentasjonen med. Dessverre har for få fagfolk innenfor psykiatri den nødvendige vitenskapsteoretiske forståelsen til å kunne bedømme -- og forholde seg kritisk til -- graden av vitenskapelighet innenfor eget fag.'

Popper karakteriserer da også faget som pseudovitenskap - nettopp fordi ingenting kan etterprøves. Uansett hva som 'skjer' eller hvilke hendelser som skal forklares, vil teorien(e) bare bli bekreftet, eller verifisert om man vil.

Det stemmer, men jeg tror det var Freuds psykoanalyse Popper kritiserte, fordi den ikke var falsifiserbar, som du sier. I dag er problemet -- slik jeg ser det -- at det naturvitenskapelige paradigmet har hegemoni i psykiatrien. Dette er problematisk fordi: 1) Det reduserer hva faget kan omfatte; og 2) det gir faget et skinn av objektivitet som ikke er reel.

[favn]

Det stemmer, men jeg tror det var Freuds psykoanalyse Popper kritiserte, fordi den ikke var falsifiserbar, som du sier. I dag er problemet -- slik jeg ser det -- at det naturvitenskapelige paradigmet har hegemoni i psykiatrien. Dette er problematisk fordi: 1) Det reduserer hva faget kan omfatte; og 2) det gir faget et skinn av objektivitet som ikke er reel.

Enig med du.

[zaxxon]

Det er ingen motsetning her. Tolkningen må foregå nettopp med en bevissthet om at den er spekulativ. Problemet med den naturvitenskapelige tilnærmingen innenfor psykiatrien er at den presenteres som vitenskapelig (i betydningen hard science), mens den aldri kan bli det innenfor et felt som psykiatri.

Godt å høre noe (innrømme)/si det i hvertfall.

Bare påpeker at en spekulativ tilnærming, enten det er i forsknings eller behandlingsøyemed, krever en balanse og klarhet som jeg er litt tvilende til om psykologer og psykiatere er istand til å mestre. Hvordan kvalitetssikre slikt arbeid hvis du ikke har et subjekt etter egen design?

mvh

[Gjest Kaptein Miki]

Det var ikke snakk om å bli "åmdfull",det var snakk om å bli bra.Det er mange veier til Roma.

Tenkte jeg ville få med at dette svaret mitt ble feil.Det er helt fremmed for meg å bruke ordet "virksom" i betydningen "effektiv".Dermed misforsto jeg svaret til NHD.

[frosken]

All psykoterapiforskning viser at tilnærming bare forklarer 15 % av resultatet (det samme som placebo)

Diskusjon rundt CBT vs psykodynamisk er totalt uintressant, det er helt andre mekanismer som virker i en terapi.

det er utgitt en oversikt "stop the Babel" (er litt usikker på riktig tittel,den ligger på jobben) som dokumenterer dette på en utmerket måte

Gidder du å oppgi full referanse en gang du har tid?

Mener å huske at vi lært at kvaliteten på relasjonen mellom pasient og behandler forklarte ca 40% av resultatet, men har aldri fått sett nærmere på hvordan man har "målt" kvaliteten på relasjonen.