Selvmord= menneskerett??

[Orio]

Tror du at helsepersonell noen gang vil slå seg til ro med at "pasienten er ved sine fulle fem og frisk nok til å ta avgjørelse om selvmord?"

Jeg tror at en pasient som planlegger selvmord vil bli ansett som svært deprimert.

Det er nok ganske sannsynlig. Og jeg kan heller ikke tenke meg at helsepersonell står passivt og lar en pasient begå selvmord. Men tror heller ikke en som på den ene eller andre måten gir folk mulighet til å hindre et selvmord, faktisk ønsker å gjennomføre det. Han/hun må jo da regne med å bli stoppet.

[msna]

Nei, du skjønner ikke hva jeg mener.

Du hevder at norsk lov ikke tillater selvbestemmelse over egen kropp. Jeg har vist deg at den nettopp gjør det. Selvmord er ikke nevnt her, jeg kan ikke fatte og begripe at du kan hevde at det ikke er lov.

Norsk lov forbyr ikke selvmord. Den verner om syke mennesker som ønsker å ta selvmord på grunn av alvorlig psykisk lidelse. Men dersom selvmordønsket ikke skyldes psykisk lidelse så er det ingen paragraf som tilsier at dette skal hindres av noen.

Dessuten er ikke helsepersonell politi som skal hindre "lovbruddet" selvmord. Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven og Lov om psykisk helsevern er ment å sikre pasienters rettigheter og best mulig helsehjelp, ikke gi helsepersonell politi- og overvåkingsmyndighet.

Jeg tror ikke noe helsepersonell eller politi vil slå seg til ro med at et selvmordsønske ikke skyldes en psykisk sykdom. Selve ønsket om å dø er sykelig og et alvorlig symptom på psykisk sykdom.

[cecily]

Jeg tror ikke noe helsepersonell eller politi vil slå seg til ro med at et selvmordsønske ikke skyldes en psykisk sykdom. Selve ønsket om å dø er sykelig og et alvorlig symptom på psykisk sykdom.

*stange hodet i veggen*

[Goliath]

Hva for rolle spiller det hvordan jeg tolker. Tolk i vei.

Det står ikke om noen rett til selvmord i menneskerettighetene. (Ikke om rett til å bli født heller for den saks skyld). Kan du tenke deg konsekvensene? -En skrekkvisjon jeg bare vil hyle og gråte over.

Det står mye om din egen rett til å styre ditt eget liv.

Jeg mener ikke på noen måte at retten til å begå selvmord er noe som eksplisitt bør omtales som noen "rettighet".

Men for de som har opplevd mennesker med alvorlige sykdommer uten mulighet for helbredelse eller bedring i livssituasjonen, og som kun har ytterligere lidelser og fornedringer å se frem til - så skulle det bare mangle om ikke disse selv skulle få bestemme hvor mye de skal måtte tåle.

[cathlin]

Det står mye om din egen rett til å styre ditt eget liv.

Jeg mener ikke på noen måte at retten til å begå selvmord er noe som eksplisitt bør omtales som noen "rettighet".

Men for de som har opplevd mennesker med alvorlige sykdommer uten mulighet for helbredelse eller bedring i livssituasjonen, og som kun har ytterligere lidelser og fornedringer å se frem til - så skulle det bare mangle om ikke disse selv skulle få bestemme hvor mye de skal måtte tåle.

Ja, skjønner

Mitt poeng er at samfunnet må/nødvendigvis ikke respektere selvmord, da det kan få skadelige konsekvenser, -og herpe med menneskets verdi og tro på, og få/opprettholde/utvikle nødvendig helsehjelp.

Og at det er grunner for menneskerettene som ikke nødvendigvis har med selvmord å gjøre, men med å opprettholde liv, helse, frihet, fred og ro og sånt

[cathlin]

Her er det to forskjellige retter/plikter som kolliderer. Når selvmordsforsøket er gjort på en sånn måte at det er mulig å hindre dødelig utfall, må selvfølgelig hjelpepersonellets hjelpeplikt komme foran.

Det står også enhver fritt til å nekte nødvendig legebehandling (med noen få unntak), men det ville ikke falle noen inn å informere om dette etter f.eks en alvorlig bilulykke. Da gjøres det som kan for å redde den skadde, med begrunnelse i nødrett,

Du vet sikkert mye mer en meg om disse rettene og pliktene.

Men for mange (de aller fleste?) er det ikke snakk om å nekte helsehjelp eller ikke, men ha muligheten for/opprettholdelse av å få det. Og i det store - verdien av å få hjelp (vs "rett eller ikke rett" til selvmord). Det er det jeg prøver å få frem.

[Goliath]

Det er i følge loven forbudt å ta sitt eget liv.

Jeg tror ikke at noen som er ved sine fulle fem vil begå selvmord. At man har lyst til å dø og drepe seg selv kommer av sykdom, som oftest depresjon.

Lysten til å leve og overleve er grunnleggende hos mennesket, i krisesituasjoner som f.eks. forlis vil alle kjempe for sitt liv, ingen jubler over at de endelig skal få dø.

Du kan godt være ved dine fulle fem selv om du lider av en uhelbredelig sykdom - som f.eks kreft.

Og hvis alt du har å se frem til i dine siste dager eller måneder er ytterligere smerte og fornedrelse, så mener jeg det ikke er riktig å forby disse å selv velge en verdig og rask avslutning på livet.

[Goliath]

Ja, skjønner

Mitt poeng er at samfunnet må/nødvendigvis ikke respektere selvmord, da det kan få skadelige konsekvenser, -og herpe med menneskets verdi og tro på, og få/opprettholde/utvikle nødvendig helsehjelp.

Og at det er grunner for menneskerettene som ikke nødvendigvis har med selvmord å gjøre, men med å opprettholde liv, helse, frihet, fred og ro og sånt

Det viktige er vel at man ikke gjør det for vanskelig for de som virkelig har behov for å gjøre en slik relevant vurdering, samtidig som man ikke gjør det til noe "dagligdags" - og som av de psykisk syke kan ses på som et "ok" for mennesker i en forbigående vanskelig fase av livet.

Og jeg kan godt se utfordringene i det.

[cathlin]

Det viktige er vel at man ikke gjør det for vanskelig for de som virkelig har behov for å gjøre en slik relevant vurdering, samtidig som man ikke gjør det til noe "dagligdags" - og som av de psykisk syke kan ses på som et "ok" for mennesker i en forbigående vanskelig fase av livet.

Og jeg kan godt se utfordringene i det.

Hva du syns er viktig, og hva jeg syns er viktig har vel med hvilke erfaringer vi har i forhold til temaet.

Ser for meg at vi har forskjellige erfaringer som ikke lar seg sammenligne/får samme utfall på alle punkt.

Takk for meningsutvekslingen.

mvh

[frosken]

Jeg tror ikke noe helsepersonell eller politi vil slå seg til ro med at et selvmordsønske ikke skyldes en psykisk sykdom. Selve ønsket om å dø er sykelig og et alvorlig symptom på psykisk sykdom.

Du skriver at "Selve ønsket om å dø er sykelig og et alvorlig symptom på psykisk sykdom. "

Dette stemmer selvfølgelig ikke på langt nær alltid. Hvis du hadde sett ekstrem lidelse som ikke kan lindres på nært hold, så ville du innse at din påstand er fullstendig feil.

[Motiva]

Du skriver at "Selve ønsket om å dø er sykelig og et alvorlig symptom på psykisk sykdom. "

Dette stemmer selvfølgelig ikke på langt nær alltid. Hvis du hadde sett ekstrem lidelse som ikke kan lindres på nært hold, så ville du innse at din påstand er fullstendig feil.

Men hvordan kan man vite om noen er ved sine fulle fem eller om ønsket om å dø er pga depresjon?

Og hvis man har rett til å ta livet sitt pga enorme fysiske lidelser, finnes det da ikke store psykiske lidelser som også rettferdiggjør dette.

[Level]

De som virkelig vil ta selvmord, gjør det nok uansett hva andre menre,og uansett om det er lovlig eller ikke.

Enig med koma. Tror ingen i den tilstandig spør samfunnet eller noen andre om de "får lov" til å gjøre det. De gjør det som regel bare fordi de ikke klarer (av en el annen grunn) å leve noe mere.

Sad but true...

[msna]

Du skriver at "Selve ønsket om å dø er sykelig og et alvorlig symptom på psykisk sykdom. "

Dette stemmer selvfølgelig ikke på langt nær alltid. Hvis du hadde sett ekstrem lidelse som ikke kan lindres på nært hold, så ville du innse at din påstand er fullstendig feil.

Jeg mener fortsatt at det stemmer. Depresjon er en psykisk sykdom og at en med en alvorlig og smertefull kreftsykdom i tillegg får en depresjon er ikke unormalt. Heller ikke ønsket om å dø.

[Dorthe]

Jeg mener fortsatt at det stemmer. Depresjon er en psykisk sykdom og at en med en alvorlig og smertefull kreftsykdom i tillegg får en depresjon er ikke unormalt. Heller ikke ønsket om å dø.

Det finnes andre sykdommer enn kreft da som gir store lidelser og som ikke alltid er dødlige. Endel orker ikke å leve med lidelsene og tar livet sitt uten å være deprimert. Det kan være en veloverveid bestemmelse.

[Gjest Iknow]

Det finnes andre sykdommer enn kreft da som gir store lidelser og som ikke alltid er dødlige. Endel orker ikke å leve med lidelsene og tar livet sitt uten å være deprimert. Det kan være en veloverveid bestemmelse.

Man BLIR deprimert av å ha langvarig smerteful lidelse..det være seg kreft eller annen somatisk sykdom.

[Dorthe]

Man BLIR deprimert av å ha langvarig smerteful lidelse..det være seg kreft eller annen somatisk sykdom.

Nei, det trenger man ikke å bli. Klart det kan gå opp og ned i perioder men sykelig deprimert trenger man ikke å bli.

[Goliath]

Hva du syns er viktig, og hva jeg syns er viktig har vel med hvilke erfaringer vi har i forhold til temaet.

Ser for meg at vi har forskjellige erfaringer som ikke lar seg sammenligne/får samme utfall på alle punkt.

Takk for meningsutvekslingen.

mvh

Det har du sikkert rett i.

Takk i like måte!

Mvh

[frosken]

Jeg mener fortsatt at det stemmer. Depresjon er en psykisk sykdom og at en med en alvorlig og smertefull kreftsykdom i tillegg får en depresjon er ikke unormalt. Heller ikke ønsket om å dø.

Hva er det du mener stemmer? Vi kan være enige om at sykdom kan medføre ønske om å dø, men det er vel ikke det samme som at det er noe sykelig over ønsket om å dø?

[frosken]

Men hvordan kan man vite om noen er ved sine fulle fem eller om ønsket om å dø er pga depresjon?

Og hvis man har rett til å ta livet sitt pga enorme fysiske lidelser, finnes det da ikke store psykiske lidelser som også rettferdiggjør dette.

I enkelte situasjoner virker det objektiv rimelig at noen ikke ønsker å fullføre livet. Når lidelse gjennomsyrer hele tilværelsen, og det eneste som venter en i fremtiden er økt lidelse og ytterligere tap av funksjon, så er det ikke lenger noe håp om livskvalitet nøkternt sett. Dersom noen i en slik situasjon gjennom lengre tid står fast ved sitt ønske om å dø, så kan jeg ikke se noe irrasjonelt over dette ønsket.

En helt annen ting er at dersom samfunnet hadde satset mer på lindrende behandling til en del av disse menneskene, så kunne kanskje det ha vært noe livskvalitet. Så lenge slik behandling ikke er mulig å oppnå, så ser jeg ingen grunn til å pålegge noen å holde ut slike lidelser.

Når det gjelder psykiske lidelser, så er det i de fleste tilfeller håp om å kunne oppnå en viss livskvalitet. Men jeg har kjent personer som har tatt sitt eget liv og hvor jeg har ansett det som et rasjonelt valg som ikke har vært preget av deres sykdom.

[Goliath]

Nei, det trenger man ikke å bli. Klart det kan gå opp og ned i perioder men sykelig deprimert trenger man ikke å bli.

Det har du så absolutt rett i.