...

[fudge]

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg akkurat nå...

Jeg vil bare grine og hyle med Radioheads "Creep" som taffel-musikk... Vet at egentlig trenger jeg så veldig noen å snakke med, men i dag er en slik dag hvor "ingen" er tilgjengelig.

Samtidig føler jeg meg så jævelig patetisk!!! Og jeg tenker på hvor patetisk du som leser dette nå tenker at jeg er! Jeg håper at ingen som vet hvem jeg er leser dette, så de får se hvor liten og svak jeg er. Så skammer jeg meg over at jeg ikke klarer å ta meg sammen!

Jeg kommer til å sprekke om jeg ikke får snakket ut som det som plager meg. Jeg klarer ikke å være med i dette skuespillet lenger, og jeg må ut!! Det skal bare være så inni helvete vondt å vanskelig å snakke om...

Jeg klarer ikke å dele det med samboeren min. Er så redd for å komplisere ting for han. Han skjønner at noe er galt, men er tålmodig og gir meg tid. Han kjenner meg vel så godt nå at han vet det kommer frem når jeg er klar... Han er bare ikke den rette for meg å snakke med nå.

Jeg har lyst til å tømme kartongen med rødvin og sovne på sofa'n.. men i morgen er det semesterstart og jeg må komme meg dit.

Vet ikke hvorfor jeg skriver her en gang.

Jeg føler meg så fryktelig alene...

[Gjest Mystic Blackie]

Fudge, du er ikke alene! Vi er mange, veldig mange!

Du har kanskje rett i at kjæresten din ikke er den rette å snakke med om det nå, men har du prøvd å skrive det av deg?

[Sør]

Kjære fudge,

Du er ikke alene, og vi ser deg. Jeg har lest det du skriver, og ord som "patetisk" er langt, langt vekke. Du har overhodet intet å "skamme" deg over, og jeg vet at du aldri ville ment at andre som reagerte som deg skulle skamme seg heller. Så hvorfor skulle du?

Hvis du ønsker å emaile med meg, så er eposten min [email protected]

Samtidig - din samboer er din samboer fordi han elsker deg. Han bor ikke der for å plage seg selv! (Helt sikkert!) Og akkurat som du er heldig som har han, så må du huske at han er veldig heldig som har deg.

*sender styrke*

*klem*

[fudge]

Fudge, du er ikke alene! Vi er mange, veldig mange!

Du har kanskje rett i at kjæresten din ikke er den rette å snakke med om det nå, men har du prøvd å skrive det av deg?

Takk..

Jeg skriver endel, men dette er tanker og følelser jeg så veldig trenger respons på... min egen respons er ikke så veldig konstruktiv i dag...

[fudge]

Kjære fudge,

Du er ikke alene, og vi ser deg. Jeg har lest det du skriver, og ord som "patetisk" er langt, langt vekke. Du har overhodet intet å "skamme" deg over, og jeg vet at du aldri ville ment at andre som reagerte som deg skulle skamme seg heller. Så hvorfor skulle du?

Hvis du ønsker å emaile med meg, så er eposten min [email protected]

Samtidig - din samboer er din samboer fordi han elsker deg. Han bor ikke der for å plage seg selv! (Helt sikkert!) Og akkurat som du er heldig som har han, så må du huske at han er veldig heldig som har deg.

*sender styrke*

*klem*

Tusen takk for gode ord.

Det er fryktelig snilt av deg å tilby meg å sende deg en mail. Jeg er utrolig takknemlig! Jeg tør ikke, men er veldig takknemlig...

Jeg vet at han ikke lever med meg for å plage seg selv, men jeg kjenner han også. Jeg vet hvor vanskelig han syns det er å forholde seg til visse medlemmer av familien... jeg ønsker ikke å gjøre det enda vanskeligere for han.

[reana]

kjære kjære deg!

jeg bokstavelig talt hylgriner når jeg leser ordene dine. er nesten sikker på at du skriver om meg. og er det noe jeg ikke unner noen så er det å være så langt nede som jeg er i kveld. jeg fornemmer at det er der du er. dessverre.

vil så gjerne rive vekk all dritten du bærer på og si at alt skal bli bra.

du kaller deg selv patetisk. er det noe du IKKE er så er det patetisk.

jeg regner ikke med at du skal klare å ta til deg rosen her nå, men jeg sier det allikevel. ordene du har gitt meg så mange ganger har styrket meg. det finnes en enorm styrke og et dyp i deg som jeg beundrer. det er det ikke alle som har. vær stolt av det.

skulle ønske jeg kunne gi noe av styrken du har gitt meg, til deg.

jeg leser ordene du skriver om behovet for å prate i kveld.

jeg kjenner også på det nå. tømme meg, men det er visst kvelden der alle er opptatt.

som sør skriver håper jeg du klarer å strekke ut handen til samboeren din. husk at han elsker deg uansett sinnstemning. for good days and bad...

håper du klarer å få litt søvn i kveld, tross alt.

jeg unner deg ikke å ha det slik, men på en eller annen merkelig måte er det godt å kjenne at jeg ikke er aleine om å ha det dritt..

ønsker deg bare det beste!!

[Sør]

Tusen takk for gode ord.

Det er fryktelig snilt av deg å tilby meg å sende deg en mail. Jeg er utrolig takknemlig! Jeg tør ikke, men er veldig takknemlig...

Jeg vet at han ikke lever med meg for å plage seg selv, men jeg kjenner han også. Jeg vet hvor vanskelig han syns det er å forholde seg til visse medlemmer av familien... jeg ønsker ikke å gjøre det enda vanskeligere for han.

Hei,

Du kan sende epost når du måtte ønske i fremtiden; også selv om det bare er for å si "Hei".

Det er ikke du som gjør det vanskelig å forholde seg til "visse medlemmer av familien", men disse medlemmene selv. Det er de som har gjort noe gale, og ikke deg. Og hvis det er slik at du ønsker å omgås dem av og til, så klarer nok partneren også å overleve det. Du trenger nok ikke beskytte ham, men du må tenke på deg selv litt også.

For øvrig - at du ikke alltid makter å gjøre det du vet kanskje er det beste, betyr ikke at det er noe "galt" med deg. Du er fremdeles en klok kvinne, med masse selvinnsikt, selv om du ikke makter å velge alt slik du vil hele tiden.

*klem*

[fudge]

kjære kjære deg!

jeg bokstavelig talt hylgriner når jeg leser ordene dine. er nesten sikker på at du skriver om meg. og er det noe jeg ikke unner noen så er det å være så langt nede som jeg er i kveld. jeg fornemmer at det er der du er. dessverre.

vil så gjerne rive vekk all dritten du bærer på og si at alt skal bli bra.

du kaller deg selv patetisk. er det noe du IKKE er så er det patetisk.

jeg regner ikke med at du skal klare å ta til deg rosen her nå, men jeg sier det allikevel. ordene du har gitt meg så mange ganger har styrket meg. det finnes en enorm styrke og et dyp i deg som jeg beundrer. det er det ikke alle som har. vær stolt av det.

skulle ønske jeg kunne gi noe av styrken du har gitt meg, til deg.

jeg leser ordene du skriver om behovet for å prate i kveld.

jeg kjenner også på det nå. tømme meg, men det er visst kvelden der alle er opptatt.

som sør skriver håper jeg du klarer å strekke ut handen til samboeren din. husk at han elsker deg uansett sinnstemning. for good days and bad...

håper du klarer å få litt søvn i kveld, tross alt.

jeg unner deg ikke å ha det slik, men på en eller annen merkelig måte er det godt å kjenne at jeg ikke er aleine om å ha det dritt..

ønsker deg bare det beste!!

Kjære du...

Du har rett... -jeg er ikke mottakelig for komplimenter, og janteloven herjer rundt i hodet mitt med ropert når jeg leser det du skriver...

Tusen takk, likevel, for at du tar deg tid til å lese og svare meg. Det setter jeg veldig stor pris på.

Jeg håper at du selv snart får det bedre og at du får sove litt.

Er det ikke ironisk...? Mangel på søvn gjør at man synker enda lenger ned... samtidig så er å sove omtrent en umulighet når man er nede...

Jeg tror rødvinskartongen må lide litt likevel...

[fudge]

Hei,

Du kan sende epost når du måtte ønske i fremtiden; også selv om det bare er for å si "Hei".

Det er ikke du som gjør det vanskelig å forholde seg til "visse medlemmer av familien", men disse medlemmene selv. Det er de som har gjort noe gale, og ikke deg. Og hvis det er slik at du ønsker å omgås dem av og til, så klarer nok partneren også å overleve det. Du trenger nok ikke beskytte ham, men du må tenke på deg selv litt også.

For øvrig - at du ikke alltid makter å gjøre det du vet kanskje er det beste, betyr ikke at det er noe "galt" med deg. Du er fremdeles en klok kvinne, med masse selvinnsikt, selv om du ikke makter å velge alt slik du vil hele tiden.

*klem*

Takk igjen for at du har sånn tro på meg.

Jeg skal ikke skrive alle motargumentene til det du skriver... :-p

*klem*

[Sør]

Takk igjen for at du har sånn tro på meg.

Jeg skal ikke skrive alle motargumentene til det du skriver... :-p

*klem*

Kanskje vi kan få en like lang tråd her som trådene om Midtøsten! *lol*

*klem*

[reana]

Kjære du...

Du har rett... -jeg er ikke mottakelig for komplimenter, og janteloven herjer rundt i hodet mitt med ropert når jeg leser det du skriver...

Tusen takk, likevel, for at du tar deg tid til å lese og svare meg. Det setter jeg veldig stor pris på.

Jeg håper at du selv snart får det bedre og at du får sove litt.

Er det ikke ironisk...? Mangel på søvn gjør at man synker enda lenger ned... samtidig så er å sove omtrent en umulighet når man er nede...

Jeg tror rødvinskartongen må lide litt likevel...

noen trøster må man jo ha... jeg har nettopp stappa i meg junk som kan fore et flomkatastrofeområde i et helt år... men jeg kjenner meg ikke bedre. tvert om. er desperat etter søvn og skal opp klokka 5 for å reise til sverige.

lurer på hvor jeg skal hente styrke til den turen.

håper "dunken" gir deg mer glede enn hva mammas kjøkken gav meg. ellers ville det være waste of energy and money...

klem i natten og god(?) natt.

[Hawkwind]

Innimellom alle rare og vonde tanker og følelser - ikke glem at du er et enestående og verdifullt menneske da.

Har en følelse av at du har behov for å få dette bekreftet av flere ;-)

[Gjest gamlebarbie]

Tusen takk for gode ord.

Det er fryktelig snilt av deg å tilby meg å sende deg en mail. Jeg er utrolig takknemlig! Jeg tør ikke, men er veldig takknemlig...

Jeg vet at han ikke lever med meg for å plage seg selv, men jeg kjenner han også. Jeg vet hvor vanskelig han syns det er å forholde seg til visse medlemmer av familien... jeg ønsker ikke å gjøre det enda vanskeligere for han.

Ville bare gi deg en varm og god klem, og di til deg at du ER verdigfull.

Husk det, drit i janteloven, den er ikke noe å tenke på..:-)

Håper dagen i dag har vært litt bedre.

STOR klem,

[Gjest StoreSimba:)]

Kanskje du må prøve å klare å være hos og i degselv akkurat nå, uansett hvor vondt det gjør, mens du hyler til "Creep":)! Du er nok i en lang og hard prosess både med degselv og andre rundt deg. Det er tøft, veldig tøft, men dette vet du allerede, du er bare usikker på om akkurat _DU_ klarer det, om du fortjener det! Selvfølgelig gjør du det! Du er hverken liten eller svak, men derimot _veldig_ sterk som tenker, føler som du gjør. Når du gjør det, så er du også i en fremover-prosess som du kanskje ikke helt og akkurat ikke idag ser...men det vil falle deg til gode...!

Du har ingenting å skamme deg over, det er nå en menneskerett å føle seg liten og svak, når vi klarer å gjøre det, så vil vi også lære at det er både lov å gjøre og føle det! Alle følelser er viktig i ens eget liv, svak, liten, sterk, sint, sorg, gråte, glede..ja, det er bare slik vi er skapt til å være, Simba:) Det er mennesket...

Noen mennesker eier og har ikke denne "rett" fordi de er laget av noe annet, overgripere er f.eks. det, de har nemlig ingen tanker og følelser som du innehar. I mine øyne så er de syke og innehar liten respekt/empati for de de forbryter seg ovenfor.

Det er helt ok at du ikke kan dele det med samboeren din, du er ikke klar for det. Det eneste du er kanskje da ansvarlig for er at du kan på en ærlig og direkte måte si det til ham...jeg kan ikke nå...t.o.m. du er ikke den rette akkurat nå til å dele dette med meg...Og han vil forstå, bare han får et svar fra deg. Han vil forstå deg...Han vet at du kjemper med deg og ditt, han vet at du trenger tid og omsorg, han vet at du trenger noen andre enn ham til å "dele". Han vil gjerne være til hjelp for deg og ditt fordi han elsker deg, men hvis han elsker deg så har han også både respekt og innsikt for at han også ikke være den eneste til å hjelpe til, men vil bli "innkalt" når det er hans tur.

Er ikke sikker på å tømme rødvinskartongen er det rette middel...du blir helt _blå_ på tunge og tenner, ør i hodet...også egentlig...ingenting blir bedre av det, uansett Simba:)

Du vil kanskje alltid ha SMI å gå til hvis det kniper vennen, det gjelder bare å tørre...og det kan og klarer du!

*Klem*

[fudge]

Kanskje du må prøve å klare å være hos og i degselv akkurat nå, uansett hvor vondt det gjør, mens du hyler til "Creep":)! Du er nok i en lang og hard prosess både med degselv og andre rundt deg. Det er tøft, veldig tøft, men dette vet du allerede, du er bare usikker på om akkurat _DU_ klarer det, om du fortjener det! Selvfølgelig gjør du det! Du er hverken liten eller svak, men derimot _veldig_ sterk som tenker, føler som du gjør. Når du gjør det, så er du også i en fremover-prosess som du kanskje ikke helt og akkurat ikke idag ser...men det vil falle deg til gode...!

Du har ingenting å skamme deg over, det er nå en menneskerett å føle seg liten og svak, når vi klarer å gjøre det, så vil vi også lære at det er både lov å gjøre og føle det! Alle følelser er viktig i ens eget liv, svak, liten, sterk, sint, sorg, gråte, glede..ja, det er bare slik vi er skapt til å være, Simba:) Det er mennesket...

Noen mennesker eier og har ikke denne "rett" fordi de er laget av noe annet, overgripere er f.eks. det, de har nemlig ingen tanker og følelser som du innehar. I mine øyne så er de syke og innehar liten respekt/empati for de de forbryter seg ovenfor.

Det er helt ok at du ikke kan dele det med samboeren din, du er ikke klar for det. Det eneste du er kanskje da ansvarlig for er at du kan på en ærlig og direkte måte si det til ham...jeg kan ikke nå...t.o.m. du er ikke den rette akkurat nå til å dele dette med meg...Og han vil forstå, bare han får et svar fra deg. Han vil forstå deg...Han vet at du kjemper med deg og ditt, han vet at du trenger tid og omsorg, han vet at du trenger noen andre enn ham til å "dele". Han vil gjerne være til hjelp for deg og ditt fordi han elsker deg, men hvis han elsker deg så har han også både respekt og innsikt for at han også ikke være den eneste til å hjelpe til, men vil bli "innkalt" når det er hans tur.

Er ikke sikker på å tømme rødvinskartongen er det rette middel...du blir helt _blå_ på tunge og tenner, ør i hodet...også egentlig...ingenting blir bedre av det, uansett Simba:)

Du vil kanskje alltid ha SMI å gå til hvis det kniper vennen, det gjelder bare å tørre...og det kan og klarer du!

*Klem*

Tusen takk for gode ord og råd, og for at også du har tro på meg..

[fudge]

Innimellom alle rare og vonde tanker og følelser - ikke glem at du er et enestående og verdifullt menneske da.

Har en følelse av at du har behov for å få dette bekreftet av flere ;-)

Takk.

[fudge]

Ville bare gi deg en varm og god klem, og di til deg at du ER verdigfull.

Husk det, drit i janteloven, den er ikke noe å tenke på..:-)

Håper dagen i dag har vært litt bedre.

STOR klem,

Tusen takk skal du ha.

[Adriana]

Hei,

Trist å høre at du sliter Husk at du alltid kan snakke m meg om alt du vil! Send meg en mld eller snakk m meg på nett eller hva som helst! Jeg er her hvis du trenger meg til noe

Trøsteklem

[fudge]

Hei,

Trist å høre at du sliter Husk at du alltid kan snakke m meg om alt du vil! Send meg en mld eller snakk m meg på nett eller hva som helst! Jeg er her hvis du trenger meg til noe

Trøsteklem

Hei,

Tusen, tusen takk. Dere er så snille alle sammen, og spesielt deg og andre som jeg kjenner utenfor DOL er jeg så veldig takknemlige for å ha.

Selvom det er vanskelig, så er det veldig godt å få høre at dere er her. Tusen takk igjen!

*klemmer*

[thinkerbell]

Din kjaere er forferdelig glad i deg fudge. Jeg vet at uansett hva du sier og hva du gjoer saa vil han vaere hos deg og holde rundt deg.

Og jeg forstaa at avogtil trenger man bare noen andre og snakke med, noen man bare kan toemme all dritten ut over og saa foersoeke aa gaa videre.

Du vet jeg er her fudge. Om det er noe, hva som helst, saa er jeg tilgjengelig paa mail.

[email protected]

Jeg ser at du har det fryktelig vondt naa. og jeg skulle oenske jeg kunne fjerne noe av all den smerten og ensomheten du sitter alene med.

Jeg er glad i deg. Ta meg i haanden.. og foeler du for aa toemme hodet til noen.. saa skriv til meg.

Mange varme klemmer fra bella