Webbis

[petter smart]

Hvilken sak snakker du om?

Det var en dokumentar på TV2 om en mann som skulle ut å kjøpe blomster, falt og slo hodet sitt og ble hjerneskadd. Regnet med det var denne saken morsan mente.

[Babette]

Det var en dokumentar på TV2 om en mann som skulle ut å kjøpe blomster, falt og slo hodet sitt og ble hjerneskadd. Regnet med det var denne saken morsan mente.

Javisst, den husker jeg. Jeg ble bare litt forvirret, for den saken som denne webbis-tråden (og en tråd på småbarnsforum) opprinnelig handler om, er en dansk dokumentar som gikk søndag kveld på Nrk2.

Og der var det sønn, ikke datter. Og ingen ny mann. Derfor ble jeg litt forvirret.

Men ungen virket redd for moren i denne saken også.

[Dorthe]

Du snakker hovedsaklig om personer med vesentlig mindre funksjonshemming enn kvinnen i denne saken.

Spørsmålet mitt gikk på hvem har ansvaret for at alle funksjonshemmede har et seksualliv?

Å ha retten til noe betyr bare at staten ikke kan nekte deg det eller legge hindringer i veien for deg, ikke at de skal hjelpe deg med det eller legge noe som helst til rette for det.

Hva vet du om hvem jeg kjenner som har store eller små funksjonshemminger? Jeg kjenner folk som ikke kan bevege seg i det hele tatt og de har fremdeles et ok seksualliv.

Uansett, det er vel som hos andre at de har ansvaret for seksuallivet sitt sjøl.

[Dorthe]

Her var det også snakk om det psykiske. Både fordi datteren virket redd for mora. Fordi dattera ikke vil klare å knytte seg like sterkt til mora som hun ville gjort dersom mora var frisk. Fordi dattera gjerne vil mobbes pga mora. Fordi faren må bruke mesteparten av tida på mora og dermed ikke får tid til dattera. Det var jo du som i et annet innlegg kritiserte de som leide inn barnepiker o.l. Er det bedre når funksjonshemmede gjør det?

En kan ikke få hjelp til å få den fysiske og psykiske kontakten til barna som er nødvendig.

Jeg har ikke kritisert de med barnepiker. Jeg sammenlignet nettopp barnepiker med det å få praktisk hjelp til barnepass fordi man var funksjonshemmet.

[Dorthe]

Her var det også snakk om det psykiske. Både fordi datteren virket redd for mora. Fordi dattera ikke vil klare å knytte seg like sterkt til mora som hun ville gjort dersom mora var frisk. Fordi dattera gjerne vil mobbes pga mora. Fordi faren må bruke mesteparten av tida på mora og dermed ikke får tid til dattera. Det var jo du som i et annet innlegg kritiserte de som leide inn barnepiker o.l. Er det bedre når funksjonshemmede gjør det?

En kan ikke få hjelp til å få den fysiske og psykiske kontakten til barna som er nødvendig.

Jeg oppfattet det slik at damen hadde cp og var fullt oppegående i hue.

[petter smart]

Hva vet du om hvem jeg kjenner som har store eller små funksjonshemminger? Jeg kjenner folk som ikke kan bevege seg i det hele tatt og de har fremdeles et ok seksualliv.

Uansett, det er vel som hos andre at de har ansvaret for seksuallivet sitt sjøl.

Jeg har ikke nektet for at noen som helst har et seksualliv. Det er selvfølgelig fullt mulig å ha dette selv om han er 100% pleietrengende.

Poenget mitt er bare at retten til et seksualliv ikke betyr at det offentlige skal legge til rette for det, bare at de ikke skal legge hindringer i veien for det.

[Gemini]

Jeg oppfattet det slik at damen hadde cp og var fullt oppegående i hue.

Nå driver dere å diskuterer to ulike saker her :-)

[Gjest KariKruskakli]

Har lest gjennom tråden nå, og skjønner ikke at den er diskriminerende.

Jeg så ikke TV-programmet, men etter beskrivelsen å dømme var ikke denne moren i stand til å ta vare på seg selv på noen som helst måte. Man må da vel ha lov til å diskutere om det er forsvarlig for en sånn kvinne å få barn?

Jeg vet om flere handicappede som har barn. Men de er stort sett likevel selvhjulpne når de har de rette hjelpemidlene tilgjengelige, kanskje med litt stellehjelp morra og kveld. De trenger ikke tilsyn døgnet rundt, som denne kvinnen tydeligvis gjorde.

Hva gjør de hvis mannen dør eller flytter uten å ta barna med seg? Da trenger vel kvinnen og barna heltids institusjonsplass? Er det et perspektiv å få barn i? Får hun beholde barnet om mannen dør?

Du kan ikke sette alle handicappede i samme bås. Noen er nesten selvhjulpne, og noen er nesten borte. Det er ikke en selvfølge at alle mennesker i verden skal ha barn.

"Hva gjør de hvis mannen dør eller flytter uten å ta barna med seg?"

Jeg lurer litt på om du hadde tenkt den tanken, om det hadde vært mor som var frisk, og far som var ute av stand til å ta vare på seg selv?

Det finnes mange barn som må greie seg med en forelder. Hva om denne forelderen bare stikker av eller dør?

Dette blir jo på en måte samme situasjon, bare at dette barnet er heldigere for barnet har to foreldre. Den ene kan riktignok ikke bevege på seg eller snakke.Arbeidet og omsorgen faller på far,men mor ER der, og tror du ikke de finner sine egne måter å "kommunisere" og vise sin kjærlighet på?

Har barnet vondt av å se at ikke alle er like?

Vil ikke dette bli en naturlig del av barnets oppvekst?

Jeg så ikke programmet, men går ut fra at dette er et nøye gjennomtenkt valg de har tatt.

[Dorthe]

Nå driver dere å diskuterer to ulike saker her :-)

Ja, sånn går det når man ikke leser hele tråden omigjen før man svarer )

[Gjest KariKruskakli]

Her var det også snakk om det psykiske. Både fordi datteren virket redd for mora. Fordi dattera ikke vil klare å knytte seg like sterkt til mora som hun ville gjort dersom mora var frisk. Fordi dattera gjerne vil mobbes pga mora. Fordi faren må bruke mesteparten av tida på mora og dermed ikke får tid til dattera. Det var jo du som i et annet innlegg kritiserte de som leide inn barnepiker o.l. Er det bedre når funksjonshemmede gjør det?

En kan ikke få hjelp til å få den fysiske og psykiske kontakten til barna som er nødvendig.

"Fordi dattera gjerne vil mobbes pga mora"

Jeg henger meg litt opp i den uttalesen.

Skal det være avgjørende for om man skal få barn eller ikke?

Er det ikke bedre å bekjempe slike holdninger?

[Gjest KariKruskakli]

Hadde jeg vært spastisk lammet, uten språk og avhengig av døgnkontinuerlig hjelp ville jeg ikke blitt godkjent som adoptivmor, uansett hvor fantastisk mannen min hadde vært, fordi jeg ikke kunne ta meg av barnet mitt selv, ikke fordi jeg ikke kunne lage et barn.

Det er to forskjellige problemstillinger som det blir litt rart å sammenligne.

I dette tilfellet kunne hun jo faktisk bli gravid og bære fram barnet. Det var etter at barnet ble født problemet for mora oppsto. Hun kunne ikke stelle barnet, ikke kommunisere med det, ikke løfte det opp, ikke gjøre noe som helst med det uten hjelp utenfra.

Men barnet er jo født, og uavhengig av moras innsats blir det tatt godt vare på. Men hvilken tragedie vil det ikke bli for denne mora om faren forsvinner? Hun er totalt avhengig av ham for å kunne være mor. Barnet gjør dem ikke til en mer normal familie.

Mange handicappede er gode foreldre og omsorgspersoner, og klarer seg fint alene med barna. Men jeg har vanskelig for å se at en 100% pleietrengende person uten språk kommer i den kategorien.

"Hadde jeg vært spastisk lammet, uten språk og avhengig av døgnkontinuerlig hjelp ville jeg ikke blitt godkjent som adoptivmor, uansett hvor fantastisk mannen min hadde vært, fordi jeg ikke kunne ta meg av barnet "

Men nå kan enslige adoptere.

[Babette]

"Hadde jeg vært spastisk lammet, uten språk og avhengig av døgnkontinuerlig hjelp ville jeg ikke blitt godkjent som adoptivmor, uansett hvor fantastisk mannen min hadde vært, fordi jeg ikke kunne ta meg av barnet "

Men nå kan enslige adoptere.

Ja, og i den danske saken (er det den du diskuterer?) var faren definert som enslig far.

Men problemet var bl.a. at ungen fikk mye mindre oppmerksomhet enn han ville fått med en frisk aleneforelder. Faren brukte mye tid på å stelle moren, og i flere situasjoner prioriterte han henne først, mens Peter ble liggende våt og gråte.

[Gjest KariKruskakli]

Ja, og i den danske saken (er det den du diskuterer?) var faren definert som enslig far.

Men problemet var bl.a. at ungen fikk mye mindre oppmerksomhet enn han ville fått med en frisk aleneforelder. Faren brukte mye tid på å stelle moren, og i flere situasjoner prioriterte han henne først, mens Peter ble liggende våt og gråte.

Men faren hadde også fått mindre tid til barnet om barnet hadde 4-5 søsken. Er det noen som ville ha stilt spørsmålstegn ved det?

Jeg regner med at far har krav på hjelp når/om han finner ut at dette blir for slitsomt for han.

Tror du ikke han har tenkt veldig nøye gjennom dette?

[skorpionfisken]

"Hadde jeg vært spastisk lammet, uten språk og avhengig av døgnkontinuerlig hjelp ville jeg ikke blitt godkjent som adoptivmor, uansett hvor fantastisk mannen min hadde vært, fordi jeg ikke kunne ta meg av barnet "

Men nå kan enslige adoptere.

Ja det kan de. Men da er de enslige da og viser at de har ekstra ressurser i forhold til å ta seg av et barn alene, og har ikke omsorgen for en pleietrengende person i tilegg til barnet de skal adoptere.

En enslig person som måtte være 100% til stede for å stelle en av foreldrene som trengte pleie døgnet rundt, ville ikke blitt godkjent som adoptivforelder.

[Gjest KariKruskakli]

Selvfølgelig ville ille en 100% pleietrengende far få beholde omsorgen for et barn alene hvis den friske moren døde, og det ville da heller ikke denne moren få hvis den friske faren skulle dø. Jeg ser ikke at det skulle være noen grunn til ikke å få barn. Denne faren i dette spesielle tilfelle har jo faktisk tatt seg av sin omsorgstrengende mor også. Allikevel tar han de valgene han tar. Hvem er vi/de offentlige som velger å overprøve ham/mene at vi vet bedre om hva som er best for ham og hans barn?

Det er ikke vår sak.

"Hvem er vi/de offentlige som velger å overprøve ham/mene at vi vet bedre om hva som er best for ham og hans barn?

Godt spørsmål.

[Gemini]

Men faren hadde også fått mindre tid til barnet om barnet hadde 4-5 søsken. Er det noen som ville ha stilt spørsmålstegn ved det?

Jeg regner med at far har krav på hjelp når/om han finner ut at dette blir for slitsomt for han.

Tror du ikke han har tenkt veldig nøye gjennom dette?

Ut fra hva de selv uttrykte i programmet, så var det flere ting som _ikke_ virket særlig gjennomtenkt nei...

Hadde barnet hatt flere søsken, så hadde det også fått mer oppmerksomhet og stimuli i hjemmet. Her var det vel nettopp lite stimuli og oppmerksomhet som var grunnen til at flere av oss reagerte tror jeg.

[Babette]

Men faren hadde også fått mindre tid til barnet om barnet hadde 4-5 søsken. Er det noen som ville ha stilt spørsmålstegn ved det?

Jeg regner med at far har krav på hjelp når/om han finner ut at dette blir for slitsomt for han.

Tror du ikke han har tenkt veldig nøye gjennom dette?

Hvor nøye gjennomtenkt denne problematikken var på forhånd, kan diskuteres. Jeg fikk i alle fall ikke inntrykk av det. Andre som så programmet kan jo eventuelt protestere.

Det er flott at man har en positiv innstilling til at funksjonshemmede skal klare foreldreoppgaven like bra som andre, med eller uten help fra samfunnet.

Men det blir feil hvis man (som du gjør nå) går ut fra at dette barnet hadde det bra, bare fordi problematikken dreier seg om fuksjonshemning.

Du så jo ikke filmen. Selvsagt kan man ikke få all verdens inntrykk etter en time, men hvis man ikke har sett programmet i det hele tatt, synes jeg det blir litt rart å trekke en konklusjon.

Jeg selv har ingen konklusjon. Men jeg har noen betenkeligheter. Og jeg må innrømme at jeg fikk vondt av lille Peter, uansett hvor politisk ukorrekt det må høres ut. Han virket redd for moren, og sykepleieren strevde med å få øyenkontakt med ham.

Hensynet til barnas beste må gå foran alt. Er du ikke enig i det?

[Gjest KariKruskakli]

Ja det kan de. Men da er de enslige da og viser at de har ekstra ressurser i forhold til å ta seg av et barn alene, og har ikke omsorgen for en pleietrengende person i tilegg til barnet de skal adoptere.

En enslig person som måtte være 100% til stede for å stelle en av foreldrene som trengte pleie døgnet rundt, ville ikke blitt godkjent som adoptivforelder.

"En enslig person som måtte være 100% til stede for å stelle en av foreldrene som trengte pleie døgnet rundt, ville ikke blitt godkjent som adoptivforelder"

Det kan være.

Men slike regler finnes ikke for de som får barn på "naturmetoden". Da er det vi selv som må bedømme hva vi greier /ikke greier.

For hvem ellers skal bestemme det?

Er det vi andre som skal bestemme at dette blir for slitsomt for far?

Er ikke det et skikkelig overtramp da?

Og hvor skal grensen gå?

Etter min mening finnes det ikke noe fasitsvar på det, men noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle av dem det gjelder.

Skal vi lage regler som sier at enslige foreldre ikke må ha andre pleietrengende å ta seg av, så må vi også lage regler som sier at enslige ikke kan ha flere enn et barn f.eks, fordi det blir for slitsomt for dem.

Ser du poenget mitt?

Det er ikke vi andre som skal bestemme hva som er for slitsomt for den enkelte. Man har forskjellig terskel på det.

[Gjest KariKruskakli]

Ut fra hva de selv uttrykte i programmet, så var det flere ting som _ikke_ virket særlig gjennomtenkt nei...

Hadde barnet hatt flere søsken, så hadde det også fått mer oppmerksomhet og stimuli i hjemmet. Her var det vel nettopp lite stimuli og oppmerksomhet som var grunnen til at flere av oss reagerte tror jeg.

Ok. jeg så ikke programmet.

Men som sagt mener jeg at dette er noe som hver enkelt må vurdere.Ikke noe vi andre kan bestemme.

Hvis barnet ikke blir tatt vare på, så vil vel barnevernet komme inn i bildet på samme måte som hos alle andre som ikke tar vare på barna sine.

[Gjest KariKruskakli]

Hvor nøye gjennomtenkt denne problematikken var på forhånd, kan diskuteres. Jeg fikk i alle fall ikke inntrykk av det. Andre som så programmet kan jo eventuelt protestere.

Det er flott at man har en positiv innstilling til at funksjonshemmede skal klare foreldreoppgaven like bra som andre, med eller uten help fra samfunnet.

Men det blir feil hvis man (som du gjør nå) går ut fra at dette barnet hadde det bra, bare fordi problematikken dreier seg om fuksjonshemning.

Du så jo ikke filmen. Selvsagt kan man ikke få all verdens inntrykk etter en time, men hvis man ikke har sett programmet i det hele tatt, synes jeg det blir litt rart å trekke en konklusjon.

Jeg selv har ingen konklusjon. Men jeg har noen betenkeligheter. Og jeg må innrømme at jeg fikk vondt av lille Peter, uansett hvor politisk ukorrekt det må høres ut. Han virket redd for moren, og sykepleieren strevde med å få øyenkontakt med ham.

Hensynet til barnas beste må gå foran alt. Er du ikke enig i det?

Sender det samme svaret til deg som til skorpion.

Ok. jeg så ikke programmet.

Men som sagt mener jeg at dette er noe som hver enkelt må vurdere.Ikke noe vi andre kan bestemme.

Hvis barnet ikke blir tatt vare på, så vil vel barnevernet komme inn i bildet på samme måte som hos alle andre som ikke tar vare på barna sine.