Webbis

[Gemini]

Ok. jeg så ikke programmet.

Men som sagt mener jeg at dette er noe som hver enkelt må vurdere.Ikke noe vi andre kan bestemme.

Hvis barnet ikke blir tatt vare på, så vil vel barnevernet komme inn i bildet på samme måte som hos alle andre som ikke tar vare på barna sine.

Jeg sier ikke at jeg skal bestemme noe som helst. Og jeg er absolutt for at funksjonshemmede skal ha alle muligheter. Men jeg synes også det er en god ting, funksjonshemmet eller funksjonsfrisk å vurdere hvor mye man skal ta på seg av oppgaver. For uansett er det en stor oppgave å få et eller flere barn.

At jeg gir uttrykk for mine tanker om et tema betyr ikke at jeg nekter de å bestemme selv, jeg sier hva jeg synes man burde tenkt mer over, eller gjort annerledes. Det er mine tanker, og kun det. Jeg ville ikke satt meg i en posisjon der jeg kunne bestemme slike ting for andre menneskers valg i livet.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg sier ikke at jeg skal bestemme noe som helst. Og jeg er absolutt for at funksjonshemmede skal ha alle muligheter. Men jeg synes også det er en god ting, funksjonshemmet eller funksjonsfrisk å vurdere hvor mye man skal ta på seg av oppgaver. For uansett er det en stor oppgave å få et eller flere barn.

At jeg gir uttrykk for mine tanker om et tema betyr ikke at jeg nekter de å bestemme selv, jeg sier hva jeg synes man burde tenkt mer over, eller gjort annerledes. Det er mine tanker, og kun det. Jeg ville ikke satt meg i en posisjon der jeg kunne bestemme slike ting for andre menneskers valg i livet.

Her er jeg selvsagt helt enig med deg.

[petter smart]

"Fordi dattera gjerne vil mobbes pga mora"

Jeg henger meg litt opp i den uttalesen.

Skal det være avgjørende for om man skal få barn eller ikke?

Er det ikke bedre å bekjempe slike holdninger?

Selvfølgelig er det bedre å bekjempe slike holdninger. Men vi må likevel forholde oss til realitetene.

[Babette]

Sender det samme svaret til deg som til skorpion.

Ok. jeg så ikke programmet.

Men som sagt mener jeg at dette er noe som hver enkelt må vurdere.Ikke noe vi andre kan bestemme.

Hvis barnet ikke blir tatt vare på, så vil vel barnevernet komme inn i bildet på samme måte som hos alle andre som ikke tar vare på barna sine.

Jeg mener heller ikke at vi har noen rett til å dømme eller bestemme.

Men retten til å få barn må ikke veie tyngre enn hensynet til hva som er barnets beste. Og man bør spørre seg om man kan gi barnet sitt en god oppvekst.

Og en ting er så lenge ungen er baby og får alle sine behov dekket innenfor husets fire vegger, eventuelt med barnehagen i tillegg.

Men det kommer en dag da han må følges opp på fotballbanen, danseskolen, musikkøvelsene og campingturene.

Dette blir nok ikke så enkelt med en mor som ikke klarer å stelle seg selv.

[Gjest KariKruskakli]

Selvfølgelig er det bedre å bekjempe slike holdninger. Men vi må likevel forholde oss til realitetene.

Barn mobbes for alt mulig forskjellig.

Så det er noe vi bare skal forholde oss til?

Ja, da burde man vel strengt talt ikke sette barn til verden i det hele tatt.

[Babette]

Barn mobbes for alt mulig forskjellig.

Så det er noe vi bare skal forholde oss til?

Ja, da burde man vel strengt talt ikke sette barn til verden i det hele tatt.

Og der er jeg enig med deg. Faren for at ungene mobbes fordi mor eller far er funksjonshemmet og "annerledes" er et dumt og "fordomsaksepterende" argument.

Så det bør ikke spille inn.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg mener heller ikke at vi har noen rett til å dømme eller bestemme.

Men retten til å få barn må ikke veie tyngre enn hensynet til hva som er barnets beste. Og man bør spørre seg om man kan gi barnet sitt en god oppvekst.

Og en ting er så lenge ungen er baby og får alle sine behov dekket innenfor husets fire vegger, eventuelt med barnehagen i tillegg.

Men det kommer en dag da han må følges opp på fotballbanen, danseskolen, musikkøvelsene og campingturene.

Dette blir nok ikke så enkelt med en mor som ikke klarer å stelle seg selv.

"Men retten til å få barn må ikke veie tyngre enn hensynet til hva som er barnets beste. Og man bør spørre seg om man kan gi barnet sitt en god oppvekst"

Det mener jeg også, og derfor mener jeg at dette er noe som hvert enkelt par må vurdere. Ellers må vi begynne å lage regler for hvem som skal/ikke skal få lov å lage barn.

"Men det kommer en dag da han må følges opp på fotballbanen, danseskolen, musikkøvelsene og campingturene"

Selvfølgelig gjør det det.

Det er det mange alenemødre/enker som må greie selv.

"Dette blir nok ikke så lett med en mor som ikke kan stelle seg selv"

Er det verre for en far å greie disse oppgavene enn det er for en mor?

Jeg vil tro at hvis det er moren du er bekymret for, så må de finne en ordning på det mens de er ute av huset.

Jeg så som sagt ikke programmet.

Men hadde ikke faren noen avløser som kunne passe mor når han skulle ut av huset?

[skorpionfisken]

"En enslig person som måtte være 100% til stede for å stelle en av foreldrene som trengte pleie døgnet rundt, ville ikke blitt godkjent som adoptivforelder"

Det kan være.

Men slike regler finnes ikke for de som får barn på "naturmetoden". Da er det vi selv som må bedømme hva vi greier /ikke greier.

For hvem ellers skal bestemme det?

Er det vi andre som skal bestemme at dette blir for slitsomt for far?

Er ikke det et skikkelig overtramp da?

Og hvor skal grensen gå?

Etter min mening finnes det ikke noe fasitsvar på det, men noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle av dem det gjelder.

Skal vi lage regler som sier at enslige foreldre ikke må ha andre pleietrengende å ta seg av, så må vi også lage regler som sier at enslige ikke kan ha flere enn et barn f.eks, fordi det blir for slitsomt for dem.

Ser du poenget mitt?

Det er ikke vi andre som skal bestemme hva som er for slitsomt for den enkelte. Man har forskjellig terskel på det.

Å blande adopsjon inn i denne diskusjonen var egentlig litt tull. Dorthe var sint fordi jeg mente at akkurat denne kvinnen var for syk til å ha barn. Derfor tok hun adopsjonsvinkelen for å slå tilbake på meg som er adoptivforelder.

Så om vi holder denne godkjenningen utenfor saken, så blir vi kanskje mer på linje?

Jeg skjønner jo at man ikke skal kunne godkjenne gud og hvermann som vil ha barn. Faktisk synes jeg det var rart at de i denne saken virkelig måtte søke om tillatelse, det hadde de nok ikke måttet i Norge.

Nå har jeg faktisk av og til meninger om at enkelte ikke burde få barn. Det gjaldt i dette tilfelle en 100 % pleietrengende mor, og en far som satte mors behov foran barnets behov.

I andre, mer opplagte tilfeller kan det være en narkoman mor eller en alkoholikermor eller en voldelig mor eller en mor med alvorlige psykiske lidelser. Det er faktisk en grunn til at vi har barnevern. Ikke alle egner seg som gode foreldre.

Men jeg mener ikke at det skal være en generell godkjenningsinstans for å få barn. Men er glad det finnes et sikkerhetsnett som fanger opp barn som ikke har det bra hos sine foreldre. Men jeg synes kanskje i mange tilfeller at dette sikkerhetsnettet som barnevernet skal være ofte fungerer mer til foreldrenes beste enn til barnas beste. Men det er en annen diskusjon.

Jeg tror bare du må innse at vi har litt forskjellige syn på denne saken. Vi har alle forskjellige opplevelser i livet, og mitt syn er litt farget av at jeg kjenner en tilsvarende sak, og har sett på nært hold at det ikke alltid er så idyllisk. I "min" sak fikk mannen nok, og forlot en hjelpeløs kone og deres felles barn.

[Dorthe]

Å blande adopsjon inn i denne diskusjonen var egentlig litt tull. Dorthe var sint fordi jeg mente at akkurat denne kvinnen var for syk til å ha barn. Derfor tok hun adopsjonsvinkelen for å slå tilbake på meg som er adoptivforelder.

Så om vi holder denne godkjenningen utenfor saken, så blir vi kanskje mer på linje?

Jeg skjønner jo at man ikke skal kunne godkjenne gud og hvermann som vil ha barn. Faktisk synes jeg det var rart at de i denne saken virkelig måtte søke om tillatelse, det hadde de nok ikke måttet i Norge.

Nå har jeg faktisk av og til meninger om at enkelte ikke burde få barn. Det gjaldt i dette tilfelle en 100 % pleietrengende mor, og en far som satte mors behov foran barnets behov.

I andre, mer opplagte tilfeller kan det være en narkoman mor eller en alkoholikermor eller en voldelig mor eller en mor med alvorlige psykiske lidelser. Det er faktisk en grunn til at vi har barnevern. Ikke alle egner seg som gode foreldre.

Men jeg mener ikke at det skal være en generell godkjenningsinstans for å få barn. Men er glad det finnes et sikkerhetsnett som fanger opp barn som ikke har det bra hos sine foreldre. Men jeg synes kanskje i mange tilfeller at dette sikkerhetsnettet som barnevernet skal være ofte fungerer mer til foreldrenes beste enn til barnas beste. Men det er en annen diskusjon.

Jeg tror bare du må innse at vi har litt forskjellige syn på denne saken. Vi har alle forskjellige opplevelser i livet, og mitt syn er litt farget av at jeg kjenner en tilsvarende sak, og har sett på nært hold at det ikke alltid er så idyllisk. I "min" sak fikk mannen nok, og forlot en hjelpeløs kone og deres felles barn.

Skorpionfisken, jeg tenkte ikke ¨på at du har adoptert i det hele tatt, jeg husker ikke hvem som har adopterte og egenfødte på forumet, bortsett fra de som har tydelig adopsjonsforumsnavn.

Så det var ikke meningen å slå deg under beltestedet.

[morsan]

"En enslig person som måtte være 100% til stede for å stelle en av foreldrene som trengte pleie døgnet rundt, ville ikke blitt godkjent som adoptivforelder"

Det kan være.

Men slike regler finnes ikke for de som får barn på "naturmetoden". Da er det vi selv som må bedømme hva vi greier /ikke greier.

For hvem ellers skal bestemme det?

Er det vi andre som skal bestemme at dette blir for slitsomt for far?

Er ikke det et skikkelig overtramp da?

Og hvor skal grensen gå?

Etter min mening finnes det ikke noe fasitsvar på det, men noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle av dem det gjelder.

Skal vi lage regler som sier at enslige foreldre ikke må ha andre pleietrengende å ta seg av, så må vi også lage regler som sier at enslige ikke kan ha flere enn et barn f.eks, fordi det blir for slitsomt for dem.

Ser du poenget mitt?

Det er ikke vi andre som skal bestemme hva som er for slitsomt for den enkelte. Man har forskjellig terskel på det.

De aller fleste er vel enige i at man ikke kan ha en ordning hvor alle må forhåndsgodkjennes før de får lov til å få barn! det er rett og slett ikke gjennomførbart - skal man da f.eks. tvinge folk til abort eller bortadoptering hvis de ikke hadde papierene i orden?! ;-)

Men det at kreti og pleti bare kan sette i gang og lage barn, evt at barna kommer "uplanlagt", kan etter min mening IKKE brukes som argument for:

* at man overhodet ikke skal diskutere om det kan tenkes situasjoner der man bør avstå fra å få barn

*at man ikke stiller krav til den som ønsker å adoptere.

[Babette]

"Men retten til å få barn må ikke veie tyngre enn hensynet til hva som er barnets beste. Og man bør spørre seg om man kan gi barnet sitt en god oppvekst"

Det mener jeg også, og derfor mener jeg at dette er noe som hvert enkelt par må vurdere. Ellers må vi begynne å lage regler for hvem som skal/ikke skal få lov å lage barn.

"Men det kommer en dag da han må følges opp på fotballbanen, danseskolen, musikkøvelsene og campingturene"

Selvfølgelig gjør det det.

Det er det mange alenemødre/enker som må greie selv.

"Dette blir nok ikke så lett med en mor som ikke kan stelle seg selv"

Er det verre for en far å greie disse oppgavene enn det er for en mor?

Jeg vil tro at hvis det er moren du er bekymret for, så må de finne en ordning på det mens de er ute av huset.

Jeg så som sagt ikke programmet.

Men hadde ikke faren noen avløser som kunne passe mor når han skulle ut av huset?

Jeg er ikke bekymret for moren, jeg er bekymret fordi faren lot henne komme i første rekke.

Faren var ansatt som assistent for moren på heltid. Han måtte slutte i den andre jobben for å ta seg av de to.

Men han hadde veldig lange arbeidsdager, for å si det sånn. Vi hørte ikke noe om avlastningstiltak. Likevel skal jeg selvsagt ikke utelukke at de har det.

I starten, mens ungen var bitteliten, hadde de en assistent som var hos mor og barn mens faren var på jobb. Men moren følte at denne overtok som mor, og denne ordningen ble erstattet av at faren ble ansatt av kommunen som hennes assistent.

Men det er en ting jeg stusset på: Siden han var definert som enslig far, var det rart at han ikke fikk omrsorgspermisjon med lønn like lenge som moren ville fått.

Det logiske er jo at når far trer inn for mor, bør han også få overta de medfølgende velferdsgodene.

De måtte faktisk slite litt med å få hjelpen de har krav på.

[Dorthe]

Jeg er ikke bekymret for moren, jeg er bekymret fordi faren lot henne komme i første rekke.

Faren var ansatt som assistent for moren på heltid. Han måtte slutte i den andre jobben for å ta seg av de to.

Men han hadde veldig lange arbeidsdager, for å si det sånn. Vi hørte ikke noe om avlastningstiltak. Likevel skal jeg selvsagt ikke utelukke at de har det.

I starten, mens ungen var bitteliten, hadde de en assistent som var hos mor og barn mens faren var på jobb. Men moren følte at denne overtok som mor, og denne ordningen ble erstattet av at faren ble ansatt av kommunen som hennes assistent.

Men det er en ting jeg stusset på: Siden han var definert som enslig far, var det rart at han ikke fikk omrsorgspermisjon med lønn like lenge som moren ville fått.

Det logiske er jo at når far trer inn for mor, bør han også få overta de medfølgende velferdsgodene.

De måtte faktisk slite litt med å få hjelpen de har krav på.

Det er andre regler i Danmark for assistent. Her ville ikke faren fått vært assistent for mora, nettopp pga at han ikke skulle slite seg ut på det og det ville slite på forholdet, så hun måtte hatt en annen assistent.

Også ville mora hatt hjemmesykepleie til å stå opp og legge seg og til personlig stell for det er ikke meningen at partner skal gjøre det annet enn i nødstilfelle.

Det med svangerskapspermisjon vet jeg ikke, kanskje de har mye kortere tid i Danmark.

[skorpionfisken]

Skorpionfisken, jeg tenkte ikke ¨på at du har adoptert i det hele tatt, jeg husker ikke hvem som har adopterte og egenfødte på forumet, bortsett fra de som har tydelig adopsjonsforumsnavn.

Så det var ikke meningen å slå deg under beltestedet.

Neida, du traff ikke hardt. Jeg skjønte at jeg hadde fått deg sinna, så det var vel egentlig jeg som burde bedt om godt vær for lenge siden her.

Det er ikke alle adoptivforeldre som er like hårsåre, selv om jeg innrømmer å ha møtt på typen som tar alt i verste mening. Jeg trodde at jeg virkelig hadde fått deg så sinna at det var derfor du tok inn adopsjonssiden, så jeg prøvde vel i innlegget videre å si at selv om jeg ikke synes denne kvinnen kunne ta seg av det å ha barn, så synes jeg ikke alle andre med større eller mindre handicap kommer inn i samme kategori. Etter å ha lest mange innlegg fra deg, er jeg sikker på at du er en flott mor selv om jeg har sjønt at du ikke er helt frisk.

Jeg syntes KariKruskakli hengte seg sånn oppi godkjenninger at jeg prøvde å få dette med å bli godkjent ut av diskusjonen med å forklare at det kom inn i diskusjonen fordi du ble sint og ikke egentlig fordi du mente at bare de som kan få barn på naturmetoden burde få det.

Ok, føler at jeg fossror litt her, men det er jo snart helg. Skal vi begrave stridsøksa godt nå og ønske hverandre en helt fortreffelig god helg?

[morsan]

Det er andre regler i Danmark for assistent. Her ville ikke faren fått vært assistent for mora, nettopp pga at han ikke skulle slite seg ut på det og det ville slite på forholdet, så hun måtte hatt en annen assistent.

Også ville mora hatt hjemmesykepleie til å stå opp og legge seg og til personlig stell for det er ikke meningen at partner skal gjøre det annet enn i nødstilfelle.

Det med svangerskapspermisjon vet jeg ikke, kanskje de har mye kortere tid i Danmark.

Men jeg husker en norsk dokumentar for en god del år siden om en kvine som hadde brukket ryggen i en stupeulykke som ca 12-åring. Hun var gift med en tysk mann, utdannet sykepleier, som var ansatt som hennes assistent (evt annen tittel).

[Babette]

Det er andre regler i Danmark for assistent. Her ville ikke faren fått vært assistent for mora, nettopp pga at han ikke skulle slite seg ut på det og det ville slite på forholdet, så hun måtte hatt en annen assistent.

Også ville mora hatt hjemmesykepleie til å stå opp og legge seg og til personlig stell for det er ikke meningen at partner skal gjøre det annet enn i nødstilfelle.

Det med svangerskapspermisjon vet jeg ikke, kanskje de har mye kortere tid i Danmark.

Jeg vet heller ikke hvor lang svangerskapspermisjon de har i Danmark, men det jeg vet, er at alle velferdsordninger der er kommunale. De har dermed mulighet til å kombinere og samkjøre trygdeordninger og hjelpetiltak gjennom sosialtjenesten.

Jeg tenkte også på dette med kjæresteforholdet, ja. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å bevare det når han er ansatt som hennes pleier.

Og det måtte da vært en fordel for hele familien om faren kunne ha beholdt jobben (tror han var elektriker), og at en assistent fra kommunen kunne ha sett til moren mens ungen var i barnehagen og han på jobb. Tross alt kunne hun klare seg litt alene, men ikke alene med ungen.

Men dette må de selvsagt selv bestemme.

[Gemini]

Selvfølgelig er det bedre å bekjempe slike holdninger. Men vi må likevel forholde oss til realitetene.

Jeg ble mobbet pga helt andre saker, bl.a. fordi min bror var funksjonshemmet. Det er ingen grenser for hva barn kan mobbe andre barn for, det handler mest om mangel på kunnskaper hos barna (at foreldrene til mine medelever nok i liten grad hadde fortalt barna sine om ulike funksjonshemninger og respekt for andre), og om at jeg nok kunne ha fått med meg mer selvtillit og ballast til å takle ting i starten, slik at det ikke hadde utviklet seg. Ikke at jeg føler skyld for at jeg ble mobbet, men jeg tror foreldre kan gjøre svært for å forebygge mobbing på begge sider.

[Dorthe]

Neida, du traff ikke hardt. Jeg skjønte at jeg hadde fått deg sinna, så det var vel egentlig jeg som burde bedt om godt vær for lenge siden her.

Det er ikke alle adoptivforeldre som er like hårsåre, selv om jeg innrømmer å ha møtt på typen som tar alt i verste mening. Jeg trodde at jeg virkelig hadde fått deg så sinna at det var derfor du tok inn adopsjonssiden, så jeg prøvde vel i innlegget videre å si at selv om jeg ikke synes denne kvinnen kunne ta seg av det å ha barn, så synes jeg ikke alle andre med større eller mindre handicap kommer inn i samme kategori. Etter å ha lest mange innlegg fra deg, er jeg sikker på at du er en flott mor selv om jeg har sjønt at du ikke er helt frisk.

Jeg syntes KariKruskakli hengte seg sånn oppi godkjenninger at jeg prøvde å få dette med å bli godkjent ut av diskusjonen med å forklare at det kom inn i diskusjonen fordi du ble sint og ikke egentlig fordi du mente at bare de som kan få barn på naturmetoden burde få det.

Ok, føler at jeg fossror litt her, men det er jo snart helg. Skal vi begrave stridsøksa godt nå og ønske hverandre en helt fortreffelig god helg?

Selvfølgelig skal vi det ;o)

Det er kjedelig med en uoppgjort krangel )

[Gemini]

Men jeg husker en norsk dokumentar for en god del år siden om en kvine som hadde brukket ryggen i en stupeulykke som ca 12-åring. Hun var gift med en tysk mann, utdannet sykepleier, som var ansatt som hennes assistent (evt annen tittel).

Jeg kjenner også til en slik sak (kanskje samme). Så helt umulig å få partner som assistent her tror jeg ikke det er, men det frarådes nok, nettopp ut fra slike arguementer om å bevare parforholdet, og ikke gå for langt i pleier/bruker-forhold.

Men det var blant det de i denne danske dokumentaren faktisk virket mest gjennomtenkt på, at de var klar over at dette ville kunne bli et problem, og at han da ville gå ut i arbeidslivet igjen, mens hun fikk en annen assistent.

Det kan jo være at hun lettere ville takle en "fremmed" assistent når barnet er blitt eldre og hun er tryggere på morsrollen, og kanskje også har fått en fungerende kommunikasjon med sønnen (lik den hun hadde med mannen, en slags tilpasset tegnspråk)

[Dorthe]

Men jeg husker en norsk dokumentar for en god del år siden om en kvine som hadde brukket ryggen i en stupeulykke som ca 12-åring. Hun var gift med en tysk mann, utdannet sykepleier, som var ansatt som hennes assistent (evt annen tittel).

Man får ikke ansette familie som assistenter lenger. F.eks kan ikke jeg bruke dattera mi men jeg kan bruke henne som vikar.

Jeg har akkurat vært på kurs )

[Gjest KariKruskakli]

Å blande adopsjon inn i denne diskusjonen var egentlig litt tull. Dorthe var sint fordi jeg mente at akkurat denne kvinnen var for syk til å ha barn. Derfor tok hun adopsjonsvinkelen for å slå tilbake på meg som er adoptivforelder.

Så om vi holder denne godkjenningen utenfor saken, så blir vi kanskje mer på linje?

Jeg skjønner jo at man ikke skal kunne godkjenne gud og hvermann som vil ha barn. Faktisk synes jeg det var rart at de i denne saken virkelig måtte søke om tillatelse, det hadde de nok ikke måttet i Norge.

Nå har jeg faktisk av og til meninger om at enkelte ikke burde få barn. Det gjaldt i dette tilfelle en 100 % pleietrengende mor, og en far som satte mors behov foran barnets behov.

I andre, mer opplagte tilfeller kan det være en narkoman mor eller en alkoholikermor eller en voldelig mor eller en mor med alvorlige psykiske lidelser. Det er faktisk en grunn til at vi har barnevern. Ikke alle egner seg som gode foreldre.

Men jeg mener ikke at det skal være en generell godkjenningsinstans for å få barn. Men er glad det finnes et sikkerhetsnett som fanger opp barn som ikke har det bra hos sine foreldre. Men jeg synes kanskje i mange tilfeller at dette sikkerhetsnettet som barnevernet skal være ofte fungerer mer til foreldrenes beste enn til barnas beste. Men det er en annen diskusjon.

Jeg tror bare du må innse at vi har litt forskjellige syn på denne saken. Vi har alle forskjellige opplevelser i livet, og mitt syn er litt farget av at jeg kjenner en tilsvarende sak, og har sett på nært hold at det ikke alltid er så idyllisk. I "min" sak fikk mannen nok, og forlot en hjelpeløs kone og deres felles barn.

Så klart aksepterer jeg at at vi har forskjellig syn i saken.

Det var heller ikke jeg som trakk inn det med adopsjon, det var det du selv som gjorde.

Det episoden du sikter til på slutten av ditt innlegg er selvfølgelig tragisk, men dette er en enkelt episode og ikke noe som kan brukes som argument.