mannen vil at hun skal dø, foreldrene vil hun skal leve.

[Gjest '!-o-!']

Ikke om han genuint, og uten baktanker hadde vært ærlig om at det faktisk var hennes vilje. Men jeg tror mindre og mindre på dette nå. Zarine skrev et innlegg lenger ned i tråden her som ga meg et litt annet perspektiv.

Dette er tross alt perspektivet sett fra foreldrenes side. Man kan jo stille spørsmål til deres motiver for å få kjent et gyldig inngått ekteskap omstøtt, f.eks. Ingen, absolutt ingen tar til orde for at de også kan være ute etter penger. Slike foreldre finnes, nemlig. I stedet sitter en gjeng blåøyde og tar for god fisk alle antydninger som kommer om mishandling, nekt av rehabilitering osv. Hvor er *dette* dokumentert, da? Hvor står det svart på kvitt at legene hennes har rådet ektemannen til rehabilitering og han på egen hånd har bestemt at dette skal nektes henne?

Tror man virkelig at domsstolene i USA er så teite at de ikke ville avslørt ektemannen om så var tilfelle og ingen leger hadde rådet ektemannen og forklart ham tilstanden hennes? Foreldre som nekter barna sine forbedrende behandling fratas foreldreretten, jeg velger faktisk å tro at noen ville fradømt ektefellen retten til å være Terris verge om så var tilfelle. Man har tross alt på den ene siden familien hennes som kanskje, og da sier jeg bare kanskje, ser ting fordi de sterkt nok ønsker det.

Her er mange påstander ute og går, sitater fra legerapporter som også i USA faktisk er konfidensielle så lenge verge eller personen selv ikke har gitt tillatelse til bruk av disse. Og så syns ingen dette er merkelig?

[flisa]

Dette er tross alt perspektivet sett fra foreldrenes side. Man kan jo stille spørsmål til deres motiver for å få kjent et gyldig inngått ekteskap omstøtt, f.eks. Ingen, absolutt ingen tar til orde for at de også kan være ute etter penger. Slike foreldre finnes, nemlig. I stedet sitter en gjeng blåøyde og tar for god fisk alle antydninger som kommer om mishandling, nekt av rehabilitering osv. Hvor er *dette* dokumentert, da? Hvor står det svart på kvitt at legene hennes har rådet ektemannen til rehabilitering og han på egen hånd har bestemt at dette skal nektes henne?

Tror man virkelig at domsstolene i USA er så teite at de ikke ville avslørt ektemannen om så var tilfelle og ingen leger hadde rådet ektemannen og forklart ham tilstanden hennes? Foreldre som nekter barna sine forbedrende behandling fratas foreldreretten, jeg velger faktisk å tro at noen ville fradømt ektefellen retten til å være Terris verge om så var tilfelle. Man har tross alt på den ene siden familien hennes som kanskje, og da sier jeg bare kanskje, ser ting fordi de sterkt nok ønsker det.

Her er mange påstander ute og går, sitater fra legerapporter som også i USA faktisk er konfidensielle så lenge verge eller personen selv ikke har gitt tillatelse til bruk av disse. Og så syns ingen dette er merkelig?

Da er det rart at de i USA avliver de dødsdømte mer humant. Hvorfor ikke sulte de til døde?

Det er jo det å la noen sulte ihjel - når det faktisk er tvil om at hun kan føle noe som er så groteskt - ja, i det hele tatt. SULTE ihjel!! på sykehus! med rettens velsignelse!!! Det er det mest groteske jeg har hørt om! Systemet MYRDER!

[flisa]

Saken er utrolig fæl, og jeg begriper ikke at presumptivt fornuftige mennesker kan godta at man med direkte og fullt overlegg gir aksept for å sulte og tørste dette hjelpeløse mennesket ihjel.

Denne ektemannens påståtte omsorg kan du få ufattelig billig av meg. Han er vel glad nå, arvingen.

Dessverre er det en haug synsere her og der som ikke har forstått at kvinnen ikke ligger i respirator og som snakker om henne som hjernedød (hvilket ikke går an, et hjernedødt menneske eksisterer ikke).

Jeg er forkrekket over at det er noen her på DOL som faktisk syns det er rett!

[Luna21365380663]

Det er vel andre liv Herr President og resten av det amerikanske folk skulle engasjere seg mer i enn denne varig hjernedøde kvinnen.

Kan ikke se at det er galt at hun får slippe.

Familiens tro på at hun skal bli bra, virker helt virkelighetsfjernt på meg. Men i religiøse kretser kan en jo tro på det mest vanvittige.

Barn som er multifunksjonshemmet blir heller ikke bra. Men vi tar ikke livet av de, likevel! Hvis du ble lammet fra livet og ned, kom du sannsynligvis ikke til å bli "bra" igjen. Hun har det på samme måte, bare litt verre.

[Luna21365380663]

Hun er så godt som hjernedød. Er man hjernedød, så er man klinisk død.

Hun er uansett så hjerneskadet at hun ikke kan gjøre, eller forstå noe.. Øyebevegelsene hennes er refleksive, dvs at hun ikke ekstraherer noe mening av det hun ser.

Hva om hun kan høre, men ikke gi uttrykk for at hun forstår? Jeg jobber med mennesker som er (tilnærmet) slik.

[Luna21365380663]

For meg er det sjelen/ånden/psyken som er det avgjørende i forhold til liv og død, ikke kroppen.

Ja, jeg synes en skal slutte å mate "grønnsaker" der håp om endring til det bedre er på "under"-stadiet.

Bruk helsepengene på noe annet og bedre.

Hva med folk som er født sånn? Skal vi sulte de også?

[nomen_necio]

'"Aktiv dødshjelp innebærer feks å sette en sprøyte med et middel som fører til søvn og deretter død."

Og det er visst ikke drap i noens øyne ?'

Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge.

'"Assistert drap handler om å tilrettelegge slik at pasienten kan ta sitt liv, feks at en lege gir resept og oppskrift på dødelig dose."

Og da blir ikke legen medskyldig i en tragedie ?'

Jeg er usikker på om spørsmålene dine er retoriske, rettet til tilhengere av aktiv dødshjelp og assistert drap eller til meg? For å svare for meg selv: Jeg er ikke tilhenger av aktiv dødshjelp og assistert drap.

'På meg virker det som om tilhengere av aktiv dødshjelp har bestemt grunnfilosofi som støtter opp om deres resonnement. En spesiell variant av hedonisme (f.eks. ikke godta fysiske ulemper/plager/smerter under noen omstendighet) eller humanisme kanskje ? Vet ikke.'

Jeg tror heller problemet er mangelen på gjennomtenkning av etiske problemstillinger. Mange begrunner feks ja til aktiv dødshjelp med at familien skal bestemme. Men når ble drap en familiesak?

'Og det blir ikke lettere av at medisinsk definisjon av død i USA er hjertestans, mens det er helt opphør av hjernefunksjoner her.'

Det du sier om hjertestans i USA visste jeg ikke. Det forklarer jo endel. Gjelder dette i alle / de fleste stater?

Ta det med ro favn, vi er ikke så uenige. Tror ikke det i alle fall.

Noen spørmål er mer retoriske, ikke så mye rettet mot deg. Det er mer fordi jeg ikke makter å følge tankegangen til tilhengerne av aktiv dødshjelp.

'"Assistert drap handler om å tilrettelegge slik at pasienten kan ta sitt liv, feks at en lege gir resept og oppskrift på dødelig dose."

Og da blir ikke legen medskyldig i en tragedie ?'

'På meg virker det som om tilhengere av aktiv dødshjelp har bestemt grunnfilosofi som støtter opp om deres resonnement. En spesiell variant av hedonisme (f.eks. ikke godta fysiske ulemper/plager/smerter under noen omstendighet) eller humanisme kanskje ? Vet ikke.'

Jeg tror heller problemet er mangelen på gjennomtenkning av etiske problemstillinger. Mange begrunner feks ja til aktiv dødshjelp med at familien skal bestemme. Men når ble drap en familiesak?

Akkurat. Mangelen på dypere refleksjon gjennomsyrer tilhengernes argumenter.

Men har merket meg en ting: ingen normale mennesker kan leve med visshet om dyp inkonsistens i eget etisk grunnsyn uansett hvilket det er. Man kan heller ikke leve med lite samsvar mellom etisk grunnsyn og praktisk levemåte preget av den moral man er tilhenger av. Er samsvaret lite, endrer man levemåte (angrer) eller etisk preferanse. I motsatt fall sitter man med skyldfølelse, skam og selvforakt for egen levemåte.

Er argumentene om aktiv dødshjelp lite reflektert (f.eks. slik du beskriver) vil det overraske om etisk grunnsyn var stort annerledes. Altså uansett hva man tror på bør man forvente et visst minimum konsekvent holdning hos normale mennesker.

'Og det blir ikke lettere av at medisinsk definisjon av død i USA er hjertestans, mens det er helt opphør av hjernefunksjoner her.'

Det du sier om hjertestans i USA visste jeg ikke. Det forklarer jo endel. Gjelder dette i alle / de fleste stater?

Vet ikke.

[Gjest '!-o-!']

Da er det rart at de i USA avliver de dødsdømte mer humant. Hvorfor ikke sulte de til døde?

Det er jo det å la noen sulte ihjel - når det faktisk er tvil om at hun kan føle noe som er så groteskt - ja, i det hele tatt. SULTE ihjel!! på sykehus! med rettens velsignelse!!! Det er det mest groteske jeg har hørt om! Systemet MYRDER!

Kan gjerne være enig i at måten dette blir gjort på ikke virker særlig human, men det må vel være en grunn til at de mener dette kan gjøres. Og med *de* mener jeg legene som har behandlet henne.

[flisa]

Kan gjerne være enig i at måten dette blir gjort på ikke virker særlig human, men det må vel være en grunn til at de mener dette kan gjøres. Og med *de* mener jeg legene som har behandlet henne.

jeg tror det har gått prestisje i hele saken jeg nå.

[Gjest '!-o-!']

jeg tror det har gått prestisje i hele saken jeg nå.

Prestisje eller ikke, legers viktigste oppgave er å redde liv. Der de mener det ikke er håp om forbedring må de ta stilling til hva som vil være best for den personen det gjelder. De skal ta hensyn til Terri, hensyn til mannen eller foreldrene hennes kommer i andre rekke.

[Zarine]

Dette er tross alt perspektivet sett fra foreldrenes side. Man kan jo stille spørsmål til deres motiver for å få kjent et gyldig inngått ekteskap omstøtt, f.eks. Ingen, absolutt ingen tar til orde for at de også kan være ute etter penger. Slike foreldre finnes, nemlig. I stedet sitter en gjeng blåøyde og tar for god fisk alle antydninger som kommer om mishandling, nekt av rehabilitering osv. Hvor er *dette* dokumentert, da? Hvor står det svart på kvitt at legene hennes har rådet ektemannen til rehabilitering og han på egen hånd har bestemt at dette skal nektes henne?

Tror man virkelig at domsstolene i USA er så teite at de ikke ville avslørt ektemannen om så var tilfelle og ingen leger hadde rådet ektemannen og forklart ham tilstanden hennes? Foreldre som nekter barna sine forbedrende behandling fratas foreldreretten, jeg velger faktisk å tro at noen ville fradømt ektefellen retten til å være Terris verge om så var tilfelle. Man har tross alt på den ene siden familien hennes som kanskje, og da sier jeg bare kanskje, ser ting fordi de sterkt nok ønsker det.

Her er mange påstander ute og går, sitater fra legerapporter som også i USA faktisk er konfidensielle så lenge verge eller personen selv ikke har gitt tillatelse til bruk av disse. Og så syns ingen dette er merkelig?

"Dette er tross alt perspektivet sett fra foreldrenes side. "

Men det er bekymringar mange andre deler.

"I stedet sitter en gjeng blåøyde og tar for god fisk alle antydninger som kommer om mishandling, nekt av rehabilitering osv. Hvor er *dette* dokumentert, da? "

Ingen har *dokumentert* mishandling. Ein har nemlig ikkje fått LOV til å undersøke saka vidare. Men ein føler jo at dersom det så langt ikkje kan utelukkast, bør ein vel undersøke det først, og ikkje la den potensielle mishandlaren få rettslig medhald i å avslutte det mulige offerets liv?

"Hvor står det svart på kvitt at legene hennes har rådet ektemannen til rehabilitering og han på egen hånd har bestemt at dette skal nektes henne? "

For å seie det slik... Terri Schiavo har ikkje ein gong fått grunnleggande pleie for å motverke dei kontrakturane som var svært tydelege på videoane (frå 2002) av ho, og som Dr. Hammesfahr uttaler gjer undersøkingar av ho vanskelege. Korleis pleie Terri har fått (eller ikkje fått), har jo pleiarane ved fasiliteten erklært. Det er ingen medisinske grunnar til å fraråde grunnleggande manipulasjon for å motverke kontrakturar i alle fall. Ei heller medinske grunnar til å fraråde tannpleie. Tvert imot. Så, sorry, dette må den godaste herr Schiavo ha funne på heilt av seg sjølv, for helsepersonell som unnlater å utføre tannpleie på fleire år - for å ta det eksempelet - gjer seg skuldig i vanstell.

"Tror man virkelig at domsstolene i USA er så teite at de ikke ville avslørt ektemannen om så var tilfelle"

Teite er ditt ord. Men at det skjer feil i amerikanske rettssalar, det har vi jo sett gang på gang på gang... Og litt av problemet her, slik det ser ut for meg, er at ein er sittande fast i "anke"-problematikken, utan å ha fått tatt opp saka heilt frå grunnen av, med ein heil ny gjennomgang av bevisa. No i alle ankene har jo dommaren kunnet bestemme å IKKJE høyre nye prov og vitnemål.

"Her er mange påstander ute og går, sitater fra legerapporter som også i USA faktisk er konfidensielle så lenge verge eller personen selv ikke har gitt tillatelse til bruk av disse. Og så syns ingen dette er merkelig? "

Nei, ettersom det ikkje er snakk om journalutskrifter og pleieplanar, men offentlege rettsdokument.

[flisa]

Ja. Han orkar så *veldig* godt å sjå ho døy. Eg har fulgt saka i lang tid, og har stussa over at ingen har posta om den her før.

Enkelte ting vi som støtter Terris foreldre reagerer på er mellom anna:

- Sjukepleiarar som har vitna om at han har uttalt "when is that bitch gonna die".

- Terri var i god framgang dei første åra mens ho fikk rehabiliterande terapi. Så, plutseleg, nekta Michael Schiavo vidare rehabilitering. Ikkje rart det går dårleg da?

- Skjelettscanning viser skader som indikerer store trauma. Kva var det *eigentleg* som gjorde at Terri kollapsa den gongen? Nære venner av Terri har sagt at det var mistanke om mishandling alt før dette hendte.

- Den einaste som har kjennskap til at Terri angiveleg ønska å døy, er ektemannen. Som merkeleg nok "hugsa" dette først etter åtte år.

- Som nemnd i eit svar til Lillemus lenger ned; han har sidan ca 1997 budd i lag med ei anna dame. Dei har no to barn saman.

- Fleire legar har avgitt edsvorne erklæringar til retten om at dei meiner Terri vil kunne bli betre om ho får rehabiliterande behandling.

- Sjukepleiarar har "smugla" inn gele som Terri har spist sjølv frå skjei, og ho har sugd i seg appelsinjuice frå ein klut. Gir ikkje det gode prognoser for opptrening til å kunne ete sjølv? Er dette noko ei kvinne gjer som ønsker å bli sulta i hel?

- Fleire har uttrykt tvil om diagnosen. Hennar tilstand er diagnostisert til "persistent vegetative state". Ein slik diagnose er mellom anna avhengig at det skal vere fullstendig fråver av viljestyrte handlingar. Den som har sett videoklipp av Terri i samspill med mellom anna mora, kan da vel ikkje tru at alt er berre tilfeldige refleksar? Smiler når mor kjem, gråter når ho går, ler når pappa fortel ein vits...?

- Britisk forskning indikerer at ca 40% av alle pasientar diagnostisert til PVS, faktisk ikkje *er* i ein PVS. Pasientar som har vore i PVS har også vakna opp spontant. Eg kan sjå om eg finn informasjonen eg tenker på, dersom det er interesse for det.

- Terri fikk over ein milion dollar i feilbehandlingserstatning som spesifikt skulle gå til hennar pleie og rehabilitering. Michael Schiavo har tvert imot *nekta* Terri grunnleggande rehabilitering. Han har nekta pleiepersonell å behandle Terri for infeksjonar. Terri har ikkje fått tannpleie på fleire år, slik at ho har måtta trekke tenner.

Kva har pengane gått til? Bortsett frå plassen på hospits, har store delar av pengane gått med til å dekke advokatsalæret til ektemannens advokat i alle desse rettssakane for å få Terri til å svelte ihel.

Eg kunne nemnd meir, men det får halde.

Eg vil berre spørje dykk om noko, de som meiner dette er det rette.

Når de tenker på å bli haldne kunstig i live, kva tenker de på da? Tenker de på at de ikkje vil ha mat og drikke dersom de skulle få ein hjarneskade eller kanskje til og med noko så enkelt som eit hjarneslag som gir svelglammelse (kan ofte skje det, mange blir friske med rehabilitering, men da må ein jo rehabiliterast før ein svelt i hel). Eller tenker de på respiratorbehandling av pasientar i koma, evt hjarnedøde?

Terri er altså ikkje død. Ho kan berre ikkje ete sjølv.

Det er også verdt å merke seg at dommen om å fjerne ernæringa for Terri også nektar foreldrane eller andre å mate Terri per os.

Skal ein samanlikne det med nokonting, må det vel vere med å skru av ein respirator - det hender at pasienten begynner å puste spontant etterpå. I Terris tilfelle har ein for sikkerhets skuld "teipa igjen nase og munn" for å forsikre seg om at ho verkeleg døyr.

Eg syns det er tragisk og fullstendig avskyeleg.

Trist helsing,

Jeg har brukt svaret ditt i en politisk diskusjon - håper det er ok? (har sagt det er fra en nettvenninne - og med Zarine som underskrift - ikke nevnt DOL

[Zarine]

Jeg har brukt svaret ditt i en politisk diskusjon - håper det er ok? (har sagt det er fra en nettvenninne - og med Zarine som underskrift - ikke nevnt DOL

Det skal nok gå bra

[favn]

Ta det med ro favn, vi er ikke så uenige. Tror ikke det i alle fall.

Noen spørmål er mer retoriske, ikke så mye rettet mot deg. Det er mer fordi jeg ikke makter å følge tankegangen til tilhengerne av aktiv dødshjelp.

'"Assistert drap handler om å tilrettelegge slik at pasienten kan ta sitt liv, feks at en lege gir resept og oppskrift på dødelig dose."

Og da blir ikke legen medskyldig i en tragedie ?'

'På meg virker det som om tilhengere av aktiv dødshjelp har bestemt grunnfilosofi som støtter opp om deres resonnement. En spesiell variant av hedonisme (f.eks. ikke godta fysiske ulemper/plager/smerter under noen omstendighet) eller humanisme kanskje ? Vet ikke.'

Jeg tror heller problemet er mangelen på gjennomtenkning av etiske problemstillinger. Mange begrunner feks ja til aktiv dødshjelp med at familien skal bestemme. Men når ble drap en familiesak?

Akkurat. Mangelen på dypere refleksjon gjennomsyrer tilhengernes argumenter.

Men har merket meg en ting: ingen normale mennesker kan leve med visshet om dyp inkonsistens i eget etisk grunnsyn uansett hvilket det er. Man kan heller ikke leve med lite samsvar mellom etisk grunnsyn og praktisk levemåte preget av den moral man er tilhenger av. Er samsvaret lite, endrer man levemåte (angrer) eller etisk preferanse. I motsatt fall sitter man med skyldfølelse, skam og selvforakt for egen levemåte.

Er argumentene om aktiv dødshjelp lite reflektert (f.eks. slik du beskriver) vil det overraske om etisk grunnsyn var stort annerledes. Altså uansett hva man tror på bør man forvente et visst minimum konsekvent holdning hos normale mennesker.

'Og det blir ikke lettere av at medisinsk definisjon av død i USA er hjertestans, mens det er helt opphør av hjernefunksjoner her.'

Det du sier om hjertestans i USA visste jeg ikke. Det forklarer jo endel. Gjelder dette i alle / de fleste stater?

Vet ikke.

'Akkurat. Mangelen på dypere refleksjon gjennomsyrer tilhengernes argumenter.'

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde en grundig og gjennomtenkt syn på alle viktige (og forsåvidt mindre viktige) etiske problemer, men det har jeg selvsagt ikke. Imidlertid er det helt innlysende for meg at avkorting av menneskers liv aldri bør overlates til følelsesmessig synsing og enkeltpersoners forgodtbefinnende, oppmerksomhet etc.

'Men har merket meg en ting: ingen normale mennesker kan leve med visshet om dyp inkonsistens i eget etisk grunnsyn uansett hvilket det er. Man kan heller ikke leve med lite samsvar mellom etisk grunnsyn og praktisk levemåte preget av den moral man er tilhenger av. Er samsvaret lite, endrer man levemåte (angrer) eller etisk preferanse. I motsatt fall sitter man med skyldfølelse, skam og selvforakt for egen levemåte.'

Interessant. Det betyr visst at du ser på mennesket som godt 'innerst inne', at vi alle (vi 'normale') er bærere av universalistiske moralske standarder eller retningslinjer som vi glemmer og må gjenfinne - kort sagt at vi er sokratikere og platonister i aksjon og med kristendommens selvbevissthet og selvransakelse som biveileder? Er det mulig å unndra seg et platonsk-kristent grep på eller vei til moralen? Jeg lurer..., eller kanskje jeg 'bare' snakker om meg selv nå...

'Er argumentene om aktiv dødshjelp lite reflektert (f.eks. slik du beskriver) vil det overraske om etisk grunnsyn var stort annerledes. Altså uansett hva man tror på bør man forvente et visst minimum konsekvent holdning hos normale mennesker.'

Enig. På den annen side: I enkeltsaker lar vi stadig oss rive med av følelser, hvilket gjerne overstyrer fornuften, noe som igjen og i høyeste grad påvirker til de merkeligste valg av handlinger og verdisyn. Meg selv feks... jeg har virkelig problemer med å la fornuften styre når det gjelder pedofiles aktiviteter.

Dette ble rotete og i alle fall ikke sammenhengende, men påsketur venter

[frosken]

Hva om hun kan høre, men ikke gi uttrykk for at hun forstår? Jeg jobber med mennesker som er (tilnærmet) slik.

Hørte på Berthold Grunfeld uttale seg om dette på radioen i går. Slik jeg forsto ham så sa han at skadene på hjernebarken var så store at mulighetene for bevisst liv ikke vare tilstede.

[frosken]

Merkelig!! Mannen må jo KUN være ute etter pengene. Om han "vil starte på nytt", kunne han vel bare skilt seg, og overlatt formynderansvart til foreldrene henne. Maken!! jeg blir så provosert!"!

Det finnes vel alternative måter å forstå mannen på også? Dersom han er overbevist om at konen ikke ville ønsket å leve et slikt liv hun nå gjør, så er det vel mulig at han faktisk sloss for henne.

Men dersom hun ikke lider, så har jeg noe vanskelig for å forstå at han ønsker å sloss så intenst for dette - det ville vel vært enklere for alle å ikke gjøre noe.

[frosken]

Det samme skjer hvert år i Norge iflg en norsk lege som var på TV, forskjellen er vel bare at det sjelden kommer til rettssak her, det blir en sak mellom lege og pårørende. Dette tatt i betraktning hvilken medisinsk tilstand Terri er i, slik den legen var kjent med.

Noe av det spesielle i denne saken er vel at hun har blitt holdt i live i 15 år.

[nomen_necio]

'Akkurat. Mangelen på dypere refleksjon gjennomsyrer tilhengernes argumenter.'

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde en grundig og gjennomtenkt syn på alle viktige (og forsåvidt mindre viktige) etiske problemer, men det har jeg selvsagt ikke. Imidlertid er det helt innlysende for meg at avkorting av menneskers liv aldri bør overlates til følelsesmessig synsing og enkeltpersoners forgodtbefinnende, oppmerksomhet etc.

'Men har merket meg en ting: ingen normale mennesker kan leve med visshet om dyp inkonsistens i eget etisk grunnsyn uansett hvilket det er. Man kan heller ikke leve med lite samsvar mellom etisk grunnsyn og praktisk levemåte preget av den moral man er tilhenger av. Er samsvaret lite, endrer man levemåte (angrer) eller etisk preferanse. I motsatt fall sitter man med skyldfølelse, skam og selvforakt for egen levemåte.'

Interessant. Det betyr visst at du ser på mennesket som godt 'innerst inne', at vi alle (vi 'normale') er bærere av universalistiske moralske standarder eller retningslinjer som vi glemmer og må gjenfinne - kort sagt at vi er sokratikere og platonister i aksjon og med kristendommens selvbevissthet og selvransakelse som biveileder? Er det mulig å unndra seg et platonsk-kristent grep på eller vei til moralen? Jeg lurer..., eller kanskje jeg 'bare' snakker om meg selv nå...

'Er argumentene om aktiv dødshjelp lite reflektert (f.eks. slik du beskriver) vil det overraske om etisk grunnsyn var stort annerledes. Altså uansett hva man tror på bør man forvente et visst minimum konsekvent holdning hos normale mennesker.'

Enig. På den annen side: I enkeltsaker lar vi stadig oss rive med av følelser, hvilket gjerne overstyrer fornuften, noe som igjen og i høyeste grad påvirker til de merkeligste valg av handlinger og verdisyn. Meg selv feks... jeg har virkelig problemer med å la fornuften styre når det gjelder pedofiles aktiviteter.

Dette ble rotete og i alle fall ikke sammenhengende, men påsketur venter

"Interessant. Det betyr visst at du ser på mennesket som godt 'innerst inne', at vi alle (vi 'normale') er bærere av universalistiske moralske standarder eller retningslinjer som vi glemmer og må gjenfinne - kort sagt at vi er sokratikere og platonister i aksjon og med kristendommens selvbevissthet og selvransakelse som biveileder? Er det mulig å unndra seg et platonsk-kristent grep på eller vei til moralen? Jeg lurer..., eller kanskje jeg 'bare' snakker om meg selv nå..."

Nåja. Det var nesten slik jeg mente det. Det viktigste er at alle mennesker er _f_ø_d_t_ med en samvittighet. (Sammenlign med pc-er: minimum for at de skal fungere er at de har BIOS). Samvittighet er etter min mening ikke kulturellt betinget eller noe som følger av mennesker sosialisering. I oppvekst lærer vi sosial samhandling som tar hensyn til menneskelig samvittighet (sammenlign PC-er operativsystem :-) ). Det hjelper oss til gjøre mest mulig rettferdige og gode valg. I utgangspunktet tror jeg vi alle er født rimelig gode, men har en svakhet til dragning mot ondskapsfulle handlinger.

Hvordan skal man forklare at noen mennesker da gjør onde ting ? Det er etter min mening to forklaringer. Det ene er at den nevnte personlige svakheten har en tendens til å prege handlingsmønster når emosjoner får for fritt utløp, særlig når rasjonell vurdering opp mot etisk ideal uteblir. Det andre er ondskapsfulle handlinger etter påvirkning gjennom ulike kulturelle uttrykk. Menneskelig svakhet gjør at vi ikke alltid er i stand til å se sammenhenger og gjøre etiske refleksjoner tilstrekkelig konsekvent. Så går det galt for ofte.

Filosofene er de som etter min mening har påvirket vår kultur mest. Alle andre som driver kulturell påvirkning, har ikke tilført vår kultur nye prinsipper i vesentlig grad. Ettertidens nye kulturpåvirkere har bare plukket opp ideer fra filosofene og brukt dem i samfunnet.

Noen har sågår brukt filosofiske prinsipper i politikk og skaffet seg makt på den måten. Ta f.eks. Nietsche. Svært mange gjennomskuet ikke hans filosofi. Katastrofen uteble ikke. Nazistene plukket så opp hans filosofi, blandet den sammen med litt annet tankegods og satte galskapen ut i handling.

Nå var etter min mening Nietsches filosofi meget mer ondskapsfull enn du kan finne hos mange andre filosofer. Hva med Platon ? Slik jeg har forstått det, har også ettertiden tatt opp hans tanker i tilført nytt. F.eks. finner du visse likhetstrekk der med Karl Marx sine tanker. Noen kritiserer etter tiden for misbruk av filosofene tanker, og mener at Karl Marx sine tanker ble blandet med annet tankegods og så misbrukt i maktøyemed. Det kommer vel an på øynene som ser.

Slik kan du ta for deg alle filosofier på godt og vondt. Poenget mitt er at filosofien er første lille del av et slags kulturellt "snøskred" som varer i årevis fremover. Dette "snøskredet" påvirker folk til handlinger de ofte har grunn til å angre.

"...kort sagt at vi er sokratikere og platonister i aksjon og med kristendommens selvbevissthet og selvransakelse som biveileder?"

Det vil variere meget fra person til person tror jeg.

"Er det mulig å unndra seg et platonsk-kristent grep på eller vei til moralen?"

Nei, moral uten gjensidighetsprinsippet (fra bibelen: "gjøre mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg") gir for svak moralsk standard. Ingen kommer ikke utenom et etisk minimumsfundament, uansett hva man kaller det. Og det viktigste er samvittigheten. Jeg tror at gjensidighetsprinsippet egentlig finnes i samvittigheten. Med oppdragelse/trening i oppvekst til å ta hensyn til det, foredles vår moral. I motsatt fall kan moralen forvitre.

Mange kulturpåvirkere og politikere støtter seg på en slags humanetikk i sine avgjørelser. Selv om humanetikken har innarbeidet gjensidighetsprinsippet, er humanetikken mer pragmatisk enn kristendom. Etter min mening er humanetikk egentlig en gjenspeiling av menneskers samvittighet og kulturelle utvikling. Humanetikken har i så måte utviklet seg med samfunnet ellers. Det er en relativ etikk i motsetning til f.eks. kristendommen (absolutt etikk bla.a. fordi Bibelen ikke kan forandres over tid). Derfor tror jeg noen vil si at humanetikk også kan forsvare eutansi, desverre. På den måten kan humanetikken brukes som et slags påskudd til eutanasi.

Hva skjer så med moralen i vårt samfunn ? Jeg tror vi er på vei mot en polarisering. Noen (tvi-)holder på etiske prinsipper som de vil etterleve og håper andre vil gjøre det samme. Andre gir mer eller mindre slipp på prinsipper og godtar hedonisme i ulike varianter. Vi ser altså mer ulikhet knyttet til etiske preferanser mellom oss nå enn for noen tiår siden.

Et annet særtrekk i vår kulturelle utvikling at at mange vil endre samfunnets etiske grunnprinsipper slik at det gir rom for aktivitet som tidligere ble kritisert. Godtagelse av eutanasi blir i så måte bare et eksempel. Individuell trygghet blir skadelidende. Samfunnet (gjennom staten og offentlige organisasjoner) får for svak moralsk ryggrad til å yte denne sikkerheten og vi blir mer avhengig av sosialt nettverk.

Fortsatt god påske.

[favn]

"Interessant. Det betyr visst at du ser på mennesket som godt 'innerst inne', at vi alle (vi 'normale') er bærere av universalistiske moralske standarder eller retningslinjer som vi glemmer og må gjenfinne - kort sagt at vi er sokratikere og platonister i aksjon og med kristendommens selvbevissthet og selvransakelse som biveileder? Er det mulig å unndra seg et platonsk-kristent grep på eller vei til moralen? Jeg lurer..., eller kanskje jeg 'bare' snakker om meg selv nå..."

Nåja. Det var nesten slik jeg mente det. Det viktigste er at alle mennesker er _f_ø_d_t_ med en samvittighet. (Sammenlign med pc-er: minimum for at de skal fungere er at de har BIOS). Samvittighet er etter min mening ikke kulturellt betinget eller noe som følger av mennesker sosialisering. I oppvekst lærer vi sosial samhandling som tar hensyn til menneskelig samvittighet (sammenlign PC-er operativsystem :-) ). Det hjelper oss til gjøre mest mulig rettferdige og gode valg. I utgangspunktet tror jeg vi alle er født rimelig gode, men har en svakhet til dragning mot ondskapsfulle handlinger.

Hvordan skal man forklare at noen mennesker da gjør onde ting ? Det er etter min mening to forklaringer. Det ene er at den nevnte personlige svakheten har en tendens til å prege handlingsmønster når emosjoner får for fritt utløp, særlig når rasjonell vurdering opp mot etisk ideal uteblir. Det andre er ondskapsfulle handlinger etter påvirkning gjennom ulike kulturelle uttrykk. Menneskelig svakhet gjør at vi ikke alltid er i stand til å se sammenhenger og gjøre etiske refleksjoner tilstrekkelig konsekvent. Så går det galt for ofte.

Filosofene er de som etter min mening har påvirket vår kultur mest. Alle andre som driver kulturell påvirkning, har ikke tilført vår kultur nye prinsipper i vesentlig grad. Ettertidens nye kulturpåvirkere har bare plukket opp ideer fra filosofene og brukt dem i samfunnet.

Noen har sågår brukt filosofiske prinsipper i politikk og skaffet seg makt på den måten. Ta f.eks. Nietsche. Svært mange gjennomskuet ikke hans filosofi. Katastrofen uteble ikke. Nazistene plukket så opp hans filosofi, blandet den sammen med litt annet tankegods og satte galskapen ut i handling.

Nå var etter min mening Nietsches filosofi meget mer ondskapsfull enn du kan finne hos mange andre filosofer. Hva med Platon ? Slik jeg har forstått det, har også ettertiden tatt opp hans tanker i tilført nytt. F.eks. finner du visse likhetstrekk der med Karl Marx sine tanker. Noen kritiserer etter tiden for misbruk av filosofene tanker, og mener at Karl Marx sine tanker ble blandet med annet tankegods og så misbrukt i maktøyemed. Det kommer vel an på øynene som ser.

Slik kan du ta for deg alle filosofier på godt og vondt. Poenget mitt er at filosofien er første lille del av et slags kulturellt "snøskred" som varer i årevis fremover. Dette "snøskredet" påvirker folk til handlinger de ofte har grunn til å angre.

"...kort sagt at vi er sokratikere og platonister i aksjon og med kristendommens selvbevissthet og selvransakelse som biveileder?"

Det vil variere meget fra person til person tror jeg.

"Er det mulig å unndra seg et platonsk-kristent grep på eller vei til moralen?"

Nei, moral uten gjensidighetsprinsippet (fra bibelen: "gjøre mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg") gir for svak moralsk standard. Ingen kommer ikke utenom et etisk minimumsfundament, uansett hva man kaller det. Og det viktigste er samvittigheten. Jeg tror at gjensidighetsprinsippet egentlig finnes i samvittigheten. Med oppdragelse/trening i oppvekst til å ta hensyn til det, foredles vår moral. I motsatt fall kan moralen forvitre.

Mange kulturpåvirkere og politikere støtter seg på en slags humanetikk i sine avgjørelser. Selv om humanetikken har innarbeidet gjensidighetsprinsippet, er humanetikken mer pragmatisk enn kristendom. Etter min mening er humanetikk egentlig en gjenspeiling av menneskers samvittighet og kulturelle utvikling. Humanetikken har i så måte utviklet seg med samfunnet ellers. Det er en relativ etikk i motsetning til f.eks. kristendommen (absolutt etikk bla.a. fordi Bibelen ikke kan forandres over tid). Derfor tror jeg noen vil si at humanetikk også kan forsvare eutansi, desverre. På den måten kan humanetikken brukes som et slags påskudd til eutanasi.

Hva skjer så med moralen i vårt samfunn ? Jeg tror vi er på vei mot en polarisering. Noen (tvi-)holder på etiske prinsipper som de vil etterleve og håper andre vil gjøre det samme. Andre gir mer eller mindre slipp på prinsipper og godtar hedonisme i ulike varianter. Vi ser altså mer ulikhet knyttet til etiske preferanser mellom oss nå enn for noen tiår siden.

Et annet særtrekk i vår kulturelle utvikling at at mange vil endre samfunnets etiske grunnprinsipper slik at det gir rom for aktivitet som tidligere ble kritisert. Godtagelse av eutanasi blir i så måte bare et eksempel. Individuell trygghet blir skadelidende. Samfunnet (gjennom staten og offentlige organisasjoner) får for svak moralsk ryggrad til å yte denne sikkerheten og vi blir mer avhengig av sosialt nettverk.

Fortsatt god påske.

'Det viktigste er at alle mennesker er _f_ø_d_t_ med en samvittighet. /.../ Samvittighet er etter min mening ikke kulturellt betinget eller noe som følger av mennesker sosialisering.'

Hm... er ikke samvittigheten noe som viser seg i møte med den kristne guden? I alle fall det vi mener når vi snakker om samvittighet. Sinnets renselse er et kristent fenomen, vil jeg si. Leser man feks moralfilosofi fra antikken, er ikke samvittighet noe som forefinnes der.

'I oppvekst lærer vi sosial samhandling som tar hensyn til menneskelig samvittighet (sammenlign PC-er operativsystem :-) ). Det hjelper oss til gjøre mest mulig rettferdige og gode valg. I utgangspunktet tror jeg vi alle er født rimelig gode, men har en svakhet til dragning mot ondskapsfulle handlinger.'

Den norske filosofen Tranøy sier det samme. Han viser feks til små barn som 'alle' har innebygget en formening om rettferdighet, selve kardinaldygden i etikken.

'Hvordan skal man forklare at noen mennesker da gjør onde ting ? Det er etter min mening to forklaringer. Det ene er at den nevnte personlige svakheten har en tendens til å prege handlingsmønster når emosjoner får for fritt utløp, særlig når rasjonell vurdering opp mot etisk ideal uteblir. Det andre er ondskapsfulle handlinger etter påvirkning gjennom ulike kulturelle uttrykk. Menneskelig svakhet gjør at vi ikke alltid er i stand til å se sammenhenger og gjøre etiske refleksjoner tilstrekkelig konsekvent. Så går det galt for ofte.'

Oppsummert: Følelser og kulturell/sosial påvirkning.

Men man vet jo at det finnes mennesker som på ren og skjær vilje ønsker å påføre andre smerte og lidelse? Alminnelige, oppegående og sosialt veltilpassede mennesker, i alle fall slik det kan bedømmes. Vanskelig dette, kanskje det dreier seg om manglende empati, små forstyrrelser i hjernen - eller er det slik at _alle_, gitt tilstrekkelig ekstreme situasjoner, kan utføre det vi kaller onde handlinger? Mht det siste, jeg tror faktisk ikke det. Man vet feks fra fangeleirer under naziregimet, at _noen_ heller gikk i døden enn å ta sin neste.

'Filosofene er de som etter min mening har påvirket vår kultur mest. Alle andre som driver kulturell påvirkning, har ikke tilført vår kultur nye prinsipper i vesentlig grad. Ettertidens nye kulturpåvirkere har bare plukket opp ideer fra filosofene og brukt dem i samfunnet.'

Nydelig. Det sørgelige er at filosofi - som angår _alle_ - ses på som noe for særinger. Men det er klart, filosofiens enkle spørsmål fordrer i de fleste tilfeller utrolig komplekse svar...

'Ta f.eks. Nietsche. Svært mange gjennomskuet ikke hans filosofi.'

Har du lest Nietzsche? Han raller som en galning - og så med ett: Utrolige perler som knapt andre i sivilisasjonen kan måle seg med. Og så begynner rallingen igjen.

'Nå var etter min mening Nietsches filosofi meget mer ondskapsfull enn du kan finne hos mange andre filosofer.'

Dette krever en egen og laaaaang diskusjon, noe jeg ikke har kapasitet til midt i påsken. Men kort: Nei, lest grundig vil man se at Nietzsche ikke er ond.

'Hva med Platon ? Slik jeg har forstått det, har også ettertiden tatt opp hans tanker i tilført nytt. F.eks. finner du visse likhetstrekk der med Karl Marx sine tanker.'

Platons politiske filosofi er elitistisk. Det er vel helst der kritikken fra det moderne, demokratiske mennesket rammer. Selv om alt henger nøye sammen i Platons filosofi, er jeg mer opptatt av kunnskaps- og etikkbiten på et mer individuelt plan.

'Noen kritiserer etter tiden for misbruk av filosofene tanker, og mener at Karl Marx sine tanker ble blandet med annet tankegods og så misbrukt i maktøyemed. Det kommer vel an på øynene som ser.'

Javisst, at folket skal styre seg selv og ikke undertrykkes, kan vel aldri være annet enn vakkert? Selv om proletariatets diktatur selvsagt _ikke_ er vakkert. Dessuten er det diskutabelt hvorvidt det (i flg Marx), er arbeidet som framfor alt former mennesket.

'/.../ gjensidighetsprinsippet (fra bibelen: "gjøre mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg") gir for svak moralsk standard. Ingen kommer ikke utenom et etisk minimumsfundament, uansett hva man kaller det.'

Enig! Det (nesten) dummeste jeg hører, er folk som slapt sier at vi er forskjellige, det som er rett for deg/din kultur, er galt for meg/min kultur - og omvendt.

'Og det viktigste er samvittigheten. Jeg tror at gjensidighetsprinsippet egentlig finnes i samvittigheten. Med oppdragelse/trening i oppvekst til å ta hensyn til det, foredles vår moral. I motsatt fall kan moralen forvitre.'

Gjensidighet fordrer at alle vil det samme, at alle feks vil ha kjærlighet, omsorg, omgang med andre, mulighet til å utfolde seg åndelig osv. Men slik er det jo ikke. Noen liker faktisk spanking, smerte... og da holder det ikke med et prinsipp om gjensidighet som rettesnor.

Humanetikken /.../ er en relativ etikk i motsetning til f.eks. kristendommen (absolutt etikk bla.a. fordi Bibelen ikke kan forandres over tid). Derfor tror jeg noen vil si at humanetikk også kan forsvare eutansi, desverre.'

Ja, enig. Jeg kan overhodet ikke støtte opp om tanker som sier at dødshjelp er et privat / familiært anliggende.

'Noen (tvi-)holder på etiske prinsipper som de vil etterleve og håper andre vil gjøre det samme. Andre gir mer eller mindre slipp på prinsipper og godtar hedonisme i ulike varianter. Vi ser altså mer ulikhet knyttet til etiske preferanser mellom oss nå enn for noen tiår siden.'

Tja, dette er tvisten mellom sofistenes relativisme og Sokrates' / Platons kamp for en universell moral (med begrunnelse i at relativismen fører til kaos og manglende harmoni). Men - relativismen er så utrolig sløv... Det er sikkert noen av dem, men en sann relativist kan jo aldri diskutere moral. Idet h*n åpner kjeften for å tilkjennegi et HVILKET SOM HELST syn på noe som angår moral, sier h*n implisitt at dette er sant, denne moralen er sann.

'Et annet særtrekk i vår kulturelle utvikling at at mange vil endre samfunnets etiske grunnprinsipper slik at det gir rom for aktivitet som tidligere ble kritisert. Godtagelse av eutanasi blir i så måte bare et eksempel.'

Jeg vet ikke riktig... i tidligere tider var det en svært pragmatisk holdning til liv og død. Jeg synes det er vanskelig å se at alt er så 'mye verre' nå? Det tror jeg ikke.

'Individuell trygghet blir skadelidende.'

Dette er jo et moderne fenomen. Individet har aldri stått sterkere enn i dag (i vesten).

'Samfunnet (gjennom staten og offentlige organisasjoner) får for svak moralsk ryggrad til å yte denne sikkerheten og vi blir mer avhengig av sosialt nettverk.'

I antikken var man ingenting, ikke engang et menneske, uten samkvem med andre i polis (bystaten)...

Dette ble lengre enn langt. Riktig god senpåske!

[MsSophie]

'Det viktigste er at alle mennesker er _f_ø_d_t_ med en samvittighet. /.../ Samvittighet er etter min mening ikke kulturellt betinget eller noe som følger av mennesker sosialisering.'

Hm... er ikke samvittigheten noe som viser seg i møte med den kristne guden? I alle fall det vi mener når vi snakker om samvittighet. Sinnets renselse er et kristent fenomen, vil jeg si. Leser man feks moralfilosofi fra antikken, er ikke samvittighet noe som forefinnes der.

'I oppvekst lærer vi sosial samhandling som tar hensyn til menneskelig samvittighet (sammenlign PC-er operativsystem :-) ). Det hjelper oss til gjøre mest mulig rettferdige og gode valg. I utgangspunktet tror jeg vi alle er født rimelig gode, men har en svakhet til dragning mot ondskapsfulle handlinger.'

Den norske filosofen Tranøy sier det samme. Han viser feks til små barn som 'alle' har innebygget en formening om rettferdighet, selve kardinaldygden i etikken.

'Hvordan skal man forklare at noen mennesker da gjør onde ting ? Det er etter min mening to forklaringer. Det ene er at den nevnte personlige svakheten har en tendens til å prege handlingsmønster når emosjoner får for fritt utløp, særlig når rasjonell vurdering opp mot etisk ideal uteblir. Det andre er ondskapsfulle handlinger etter påvirkning gjennom ulike kulturelle uttrykk. Menneskelig svakhet gjør at vi ikke alltid er i stand til å se sammenhenger og gjøre etiske refleksjoner tilstrekkelig konsekvent. Så går det galt for ofte.'

Oppsummert: Følelser og kulturell/sosial påvirkning.

Men man vet jo at det finnes mennesker som på ren og skjær vilje ønsker å påføre andre smerte og lidelse? Alminnelige, oppegående og sosialt veltilpassede mennesker, i alle fall slik det kan bedømmes. Vanskelig dette, kanskje det dreier seg om manglende empati, små forstyrrelser i hjernen - eller er det slik at _alle_, gitt tilstrekkelig ekstreme situasjoner, kan utføre det vi kaller onde handlinger? Mht det siste, jeg tror faktisk ikke det. Man vet feks fra fangeleirer under naziregimet, at _noen_ heller gikk i døden enn å ta sin neste.

'Filosofene er de som etter min mening har påvirket vår kultur mest. Alle andre som driver kulturell påvirkning, har ikke tilført vår kultur nye prinsipper i vesentlig grad. Ettertidens nye kulturpåvirkere har bare plukket opp ideer fra filosofene og brukt dem i samfunnet.'

Nydelig. Det sørgelige er at filosofi - som angår _alle_ - ses på som noe for særinger. Men det er klart, filosofiens enkle spørsmål fordrer i de fleste tilfeller utrolig komplekse svar...

'Ta f.eks. Nietsche. Svært mange gjennomskuet ikke hans filosofi.'

Har du lest Nietzsche? Han raller som en galning - og så med ett: Utrolige perler som knapt andre i sivilisasjonen kan måle seg med. Og så begynner rallingen igjen.

'Nå var etter min mening Nietsches filosofi meget mer ondskapsfull enn du kan finne hos mange andre filosofer.'

Dette krever en egen og laaaaang diskusjon, noe jeg ikke har kapasitet til midt i påsken. Men kort: Nei, lest grundig vil man se at Nietzsche ikke er ond.

'Hva med Platon ? Slik jeg har forstått det, har også ettertiden tatt opp hans tanker i tilført nytt. F.eks. finner du visse likhetstrekk der med Karl Marx sine tanker.'

Platons politiske filosofi er elitistisk. Det er vel helst der kritikken fra det moderne, demokratiske mennesket rammer. Selv om alt henger nøye sammen i Platons filosofi, er jeg mer opptatt av kunnskaps- og etikkbiten på et mer individuelt plan.

'Noen kritiserer etter tiden for misbruk av filosofene tanker, og mener at Karl Marx sine tanker ble blandet med annet tankegods og så misbrukt i maktøyemed. Det kommer vel an på øynene som ser.'

Javisst, at folket skal styre seg selv og ikke undertrykkes, kan vel aldri være annet enn vakkert? Selv om proletariatets diktatur selvsagt _ikke_ er vakkert. Dessuten er det diskutabelt hvorvidt det (i flg Marx), er arbeidet som framfor alt former mennesket.

'/.../ gjensidighetsprinsippet (fra bibelen: "gjøre mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg") gir for svak moralsk standard. Ingen kommer ikke utenom et etisk minimumsfundament, uansett hva man kaller det.'

Enig! Det (nesten) dummeste jeg hører, er folk som slapt sier at vi er forskjellige, det som er rett for deg/din kultur, er galt for meg/min kultur - og omvendt.

'Og det viktigste er samvittigheten. Jeg tror at gjensidighetsprinsippet egentlig finnes i samvittigheten. Med oppdragelse/trening i oppvekst til å ta hensyn til det, foredles vår moral. I motsatt fall kan moralen forvitre.'

Gjensidighet fordrer at alle vil det samme, at alle feks vil ha kjærlighet, omsorg, omgang med andre, mulighet til å utfolde seg åndelig osv. Men slik er det jo ikke. Noen liker faktisk spanking, smerte... og da holder det ikke med et prinsipp om gjensidighet som rettesnor.

Humanetikken /.../ er en relativ etikk i motsetning til f.eks. kristendommen (absolutt etikk bla.a. fordi Bibelen ikke kan forandres over tid). Derfor tror jeg noen vil si at humanetikk også kan forsvare eutansi, desverre.'

Ja, enig. Jeg kan overhodet ikke støtte opp om tanker som sier at dødshjelp er et privat / familiært anliggende.

'Noen (tvi-)holder på etiske prinsipper som de vil etterleve og håper andre vil gjøre det samme. Andre gir mer eller mindre slipp på prinsipper og godtar hedonisme i ulike varianter. Vi ser altså mer ulikhet knyttet til etiske preferanser mellom oss nå enn for noen tiår siden.'

Tja, dette er tvisten mellom sofistenes relativisme og Sokrates' / Platons kamp for en universell moral (med begrunnelse i at relativismen fører til kaos og manglende harmoni). Men - relativismen er så utrolig sløv... Det er sikkert noen av dem, men en sann relativist kan jo aldri diskutere moral. Idet h*n åpner kjeften for å tilkjennegi et HVILKET SOM HELST syn på noe som angår moral, sier h*n implisitt at dette er sant, denne moralen er sann.

'Et annet særtrekk i vår kulturelle utvikling at at mange vil endre samfunnets etiske grunnprinsipper slik at det gir rom for aktivitet som tidligere ble kritisert. Godtagelse av eutanasi blir i så måte bare et eksempel.'

Jeg vet ikke riktig... i tidligere tider var det en svært pragmatisk holdning til liv og død. Jeg synes det er vanskelig å se at alt er så 'mye verre' nå? Det tror jeg ikke.

'Individuell trygghet blir skadelidende.'

Dette er jo et moderne fenomen. Individet har aldri stått sterkere enn i dag (i vesten).

'Samfunnet (gjennom staten og offentlige organisasjoner) får for svak moralsk ryggrad til å yte denne sikkerheten og vi blir mer avhengig av sosialt nettverk.'

I antikken var man ingenting, ikke engang et menneske, uten samkvem med andre i polis (bystaten)...

Dette ble lengre enn langt. Riktig god senpåske!

......phu....., langt var vel dagens understatement....:-)