For mange tanker

[grublerformye]

Ønsker hjelp til å takle et problem som har forfulgt meg gjennom store deler av livet. Litt av vanskeligheten (og faktisk selve problemet!) ligger i å definere det, men jeg prøver likevel:

Av natur er jeg å betrakte som en typisk ”grubler”, jeg stiller spørsmål ved det meste. Spørsmål av typen ”hvorfor føler jeg som jeg gjør?”, ”hvorfor har jeg ikke lyst til Y i stedet for X?”, ”hva er egentlig poenget med…?” kan jeg bruke til dels mye tid på å forsøke å besvare. Tror jeg har et litt ambivalent forhold til disse tankerekkene – undertiden finner jeg det interessant og spennende, etter hvert vil jeg videre og bruke tankene på andre ting. Særlig problematisk kan det bli dersom jeg har mye tid til rådighet (eksempelvis ferier) og det er lite annet som distraherer meg. Det virkelige problemet oppstår likevel ikke på dette stadiet, men når jeg overfor meg selv prøver å sortere tankene mine for å unngå å gruble så mye, altså på et slags tankemessig meta-nivå. Ved å prøve å forstå meg selv og hvorfor jeg tenker som jeg gjør kommer jeg inn i en slags tanke-spiral: den ene tanken tar den andre og jeg kommer ikke ut! Å løse det opprinnelig problemet med grublingen blir etter hvert selve problemet. Har prøvd å navigere meg frem til generell litteratur som kan definere problemet og si noe om de underliggende årsaker, men har så langt ikke funnet noe. Intuitivt ville jeg tro at mitt problem er beslektet med tvangstanker, men kjente meg ikke helt igjen når jeg forsøkte å lese om det temaet. Har også forsøkt noen enkle teknikker for å komme ut av tankerekkene (aktiv grubling: provosere frem tankene for så å få de til å bli borte, samt ulike metoder der en søker å visualisere tankene for så å ”slette” de) uten at det har hjulpet særlig. Håper du kan hjelpe meg med følgende spørsmål:

-Er det mulig å definere nærmere hva det er jeg plages med – m.a.o. er dette kjent i psykiatrien/psykologien?

-Finnes det noe litteratur om dette?