Er det sykt?

[Gjest Snoopy83]

Om alle menneskene rundt deg på byen snakker om deg, stirrer på deg og ler av deg... hver eneste gang du er ute, i varierende intensitet...

Men ikke får angst, bare syns det er jævlig guffent og føler deg deprimert av det. Det river inni deg, men du er ikke redd.

Er det sykt? Eller er det normalt?

[Gjest Sinai]

Høres ikke helt greit ut, men sansynligvis bare noe du føler. Du _vet_ vel ikke hva de sier, eller snakker de høyt. Sansynligvis prater de om noe annet. Har du noen spesielle uvaner, klær eller noe?

[Gjest Snoopy83]

Høres ikke helt greit ut, men sansynligvis bare noe du føler. Du _vet_ vel ikke hva de sier, eller snakker de høyt. Sansynligvis prater de om noe annet. Har du noen spesielle uvaner, klær eller noe?

Jeg hører jo hva de sier. Hører at det handler om meg.

Nei, tror ikke jeg er noe særlig oppsiktsvekkende å se til...

[Gjest tjohooo]

Jeg hører jo hva de sier. Hører at det handler om meg.

Nei, tror ikke jeg er noe særlig oppsiktsvekkende å se til...

Må være slitsomt å tro at man er verdens navle.

[Gjest Snoopy83]

Må være slitsomt å tro at man er verdens navle.

Ja, det at jeg har det slik er naturligvis grunnet i at jeg føler meg så mye bedre enn andre =)

[Maggi]

Jeg har store problemer med at tro på at du er gjenstand for så mye oppmerksomhet med mindre du har en helt spesiell klesstil eller likende. Folk er stort sett opptatt av seg og sitt, og (desverre) ikke så opptatt av "alle andre". Dersom dette er riktig, og det tror jeg det er, så høres det ikke sunt ut å tro at man er gjenstand for omgivelsenes (negative) oppmerksomhet ustanselig.

[Gjest Snoopy83]

Jeg har store problemer med at tro på at du er gjenstand for så mye oppmerksomhet med mindre du har en helt spesiell klesstil eller likende. Folk er stort sett opptatt av seg og sitt, og (desverre) ikke så opptatt av "alle andre". Dersom dette er riktig, og det tror jeg det er, så høres det ikke sunt ut å tro at man er gjenstand for omgivelsenes (negative) oppmerksomhet ustanselig.

Vet ikke om jeg -tror- på det... da ville jeg vel ikke lurt på om det var sykt eller ikke... hehe...

Man er ganske virkelig fordet. Jeg er mer forvirret, har ingen vrangforestillinger.

Så lurte jeg på om det var sykt eller normalt.

[Maggi]

Vet ikke om jeg -tror- på det... da ville jeg vel ikke lurt på om det var sykt eller ikke... hehe...

Man er ganske virkelig fordet. Jeg er mer forvirret, har ingen vrangforestillinger.

Så lurte jeg på om det var sykt eller normalt.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner problemstillingen din.

Det er vanskelig å si om det er direkte sykt (hva er egentlig sykt? Skillet mellom frisk og syk er veldig glidende), men det høres i alle fall ikke sunt eller normalt ut, det du beskriver. Men jeg ser du får mange tilbakemeldinger på dette på mange ulike måter her på DOL.

[Gjest Snoopy83]

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner problemstillingen din.

Det er vanskelig å si om det er direkte sykt (hva er egentlig sykt? Skillet mellom frisk og syk er veldig glidende), men det høres i alle fall ikke sunt eller normalt ut, det du beskriver. Men jeg ser du får mange tilbakemeldinger på dette på mange ulike måter her på DOL.

Folk sier det så forskjellig. Noen ville sikkert sagt jeg var gal.

[Gjest tjohooo]

Ja, det at jeg har det slik er naturligvis grunnet i at jeg føler meg så mye bedre enn andre =)

Trenger jo ikke tro seg bedre enn andre for å tro at man er verdens navle.

[Gjest Snoopy83]

Trenger jo ikke tro seg bedre enn andre for å tro at man er verdens navle.

Nei. Men du har virkelig imot folk som føler seg som verdens navle, du?

De er dårligere mennesker, liksom...

[Maggi]

Folk sier det så forskjellig. Noen ville sikkert sagt jeg var gal.

Tja, folk sier og tenker så mye ulikt, gjerne ulikt fra dag til dag. Det kan man ikke bestandig legge vekt på.

Tror du at dette er sykt? Det er et viktigst spørsmål å stille seg.

[Gjest tjohooo]

Nei. Men du har virkelig imot folk som føler seg som verdens navle, du?

De er dårligere mennesker, liksom...

Å ja, jeg har en sånn egen skala som går fra 1-12 hvor jeg merker av hvor gode eller dårlige mennesker er.

Vil det hjelpe deg hvis jeg sier det rett ut: Du er ikke så viktig at alle gidder å se på deg og snakke om deg?

[Gjest Snoopy83]

Tja, folk sier og tenker så mye ulikt, gjerne ulikt fra dag til dag. Det kan man ikke bestandig legge vekt på.

Tror du at dette er sykt? Det er et viktigst spørsmål å stille seg.

Ja, tror det er veldig sykt jeg.

[Gjest Snoopy83]

Å ja, jeg har en sånn egen skala som går fra 1-12 hvor jeg merker av hvor gode eller dårlige mennesker er.

Vil det hjelpe deg hvis jeg sier det rett ut: Du er ikke så viktig at alle gidder å se på deg og snakke om deg?

Jeg vet jo det da. Egentlig. liksom.

[Gjest tjohooo]

Å ja, jeg har en sånn egen skala som går fra 1-12 hvor jeg merker av hvor gode eller dårlige mennesker er.

Vil det hjelpe deg hvis jeg sier det rett ut: Du er ikke så viktig at alle gidder å se på deg og snakke om deg?

Det kom forresten litt feil ut.

Du er selvfølgelig viktig, men ikke mer viktig enn alle oss andre, og med mindre du skiller deg ut på en ekstrem måte (klær, for eksempel) er det ikke sånn at alle går og snakker om deg. Hvorfor skulle de det, når alle andre som går rundt deg er like viktige som deg og folk i tillegg har nok med seg selv - og hvis det er noen man ler av så er det de som er svært originale i f.eks. klær?

Om jeg liker folk som tenker på den måten osv har ingen ting med saken å gjøre. Du plages av forestillingen om at verden kretser rundt deg og at alle snakker negativt om deg, derfor sier jeg det, så du kan slippe å plages av noe som ikke er tilfelle. Skjønner?

[Gjest tjohooo]

Jeg vet jo det da. Egentlig. liksom.

Altså, det at man tror at man er mer "fremtredende " enn man faktisk er, er normalt (les litt om spotlight-effekten), men det er jo ikke bare det du forteller om. I alle dine innlegg forteller du om så mye forskjellig du plages med, men du elsker å intellektualisere, så hva er det egentlig du vil?

[Gjest Snoopy83]

Altså, det at man tror at man er mer "fremtredende " enn man faktisk er, er normalt (les litt om spotlight-effekten), men det er jo ikke bare det du forteller om. I alle dine innlegg forteller du om så mye forskjellig du plages med, men du elsker å intellektualisere, så hva er det egentlig du vil?

Jeg aner ikke. Skal slutte å snakke om egne problemer med mindre det er noe nytt.

[Gjest tjohooo]

Jeg aner ikke. Skal slutte å snakke om egne problemer med mindre det er noe nytt.

Det sier jeg ikke, du må for all del fortsette å skrive

Jeg sier bare at hvis du virkelig vil få det bedre, må du gjøre noe for det selv. Om det så er å gå til psykolog, lytte til andres råd og snakke om følelsene dine uten å intellektualisere så mye.

Om du reagerer med å kverrulere på rådene du får istedet for å ta de til deg, som du tidligere har vist en tendens til å gjøre, er det kun deg selv det går utover, på den måten at du ikke får det noe bedre. (Og andre vil slutte å svare deg, og heller hjelpe noen som vil ha hjelp til å hjelpe seg selv

Jeg er redd du vil bli skuffet etter hvert hvis du ikke bestemmer deg for å gjøre noe med egen situasjon, fordi folk vil bli lei av å hele tiden måtte gi deg bekreftelse. Det er synd hvis du kommer dithen at du føler deg komfortabel i rollen som den som spekulerer og klager litt og egentlig ikke gjør noe for å få det bedre.

Jeg tror ikke det er fruktbart at du henger deg opp i om hvorvidt det ene og det andre er sykt, normalt eller unormalt. Fokuser heller på å få det bra.

Hva ville du sagt til deg selv dersom du var en annen?

[Gjest Snoopy83]

Det sier jeg ikke, du må for all del fortsette å skrive

Jeg sier bare at hvis du virkelig vil få det bedre, må du gjøre noe for det selv. Om det så er å gå til psykolog, lytte til andres råd og snakke om følelsene dine uten å intellektualisere så mye.

Om du reagerer med å kverrulere på rådene du får istedet for å ta de til deg, som du tidligere har vist en tendens til å gjøre, er det kun deg selv det går utover, på den måten at du ikke får det noe bedre. (Og andre vil slutte å svare deg, og heller hjelpe noen som vil ha hjelp til å hjelpe seg selv

Jeg er redd du vil bli skuffet etter hvert hvis du ikke bestemmer deg for å gjøre noe med egen situasjon, fordi folk vil bli lei av å hele tiden måtte gi deg bekreftelse. Det er synd hvis du kommer dithen at du føler deg komfortabel i rollen som den som spekulerer og klager litt og egentlig ikke gjør noe for å få det bedre.

Jeg tror ikke det er fruktbart at du henger deg opp i om hvorvidt det ene og det andre er sykt, normalt eller unormalt. Fokuser heller på å få det bra.

Hva ville du sagt til deg selv dersom du var en annen?

Da ville jeg sagt: se nå å lese til eksamen, og kom deg ut å treff noen damer!

Og slutt å spis snop til søndagsfrokost slik at du får skjelvninger.

Og skaff deg en jobb slik at du slipper å føle deg som en lat lassis.