Vold i parforhold

[Dorthe]

Vrææææl, jeg klarer ikke dy meg! DOTTerud...jaja, med det navnet måååå en jo bli sosionom ved ressurssenteret for menn.

Pssst: jeg bor ca fem mil utenfor Andeby - trur jeg ;^)

Det var et passende navn LOL

[muriel]

Og jeg har vært der men det er over 20 år siden.

Det var fryktelig vanskelig å komme seg ut av det og han plaget meg i sikkert 10 år etterpå.

Men nå har det vært stille lenge )

Det er jo ikke akkurat stille her, da... men jeg har lært noen knep:

Skru av mobilen ved behov - hold døra låst - hold ørene skrudd igjen for trusler - klarèr alt ang barn gjennom familivernkontor eller advokat.

Frihet er et relativt begrep. Jeg har det tusen ganger bedre nå enn før. Likevel må jeg takle at vedkommende forlanger rapport om hvor jeg er, hva jeg gjør og med hvem - spesielt når jeg er uten barn.

[Gjest tjohooo]

Og så fantastisk godt det er å endelig ha det på avstand...

[Gjest tjohooo]

Jeg stiller meg sterkt tvilende til at kvinner ofte _mishandler_ menn i forhold enn andre veien. Det som imidlertid er et ubestridelig faktum, er at mange kvinner har en relativt lav terskel for å slå en mann. Men å få seg en ørefik, for så å velge å ikke ta igjen, er ikke det samme som å bli mishandlet.

"..............................."

Enig.

Biter meg også merke i at flere av de som går i front for å belyse kvinners vold mot menn, er menn som virker noe tvilsomme.

[Prozak]

Kanskje, jeg har ingen anelse om hvordan dette er kommet frem. Men samtidig vet jeg at vold mot menn er også mye mer utbredt enn det vi vet.

Det tror nok jeg også. Men det er en forskjell vi ikke kommer utenom: En mann er, i de aller fleste tilfeller, overlegen en kvinne når det kommer til fysisk styrke. Det blir derfor, naturlig nok, ganske forskjellig fysisk sett. Men man skal ikke undervurdere psykisk terror heller, og der tror jeg ikke kvinnene er noe "dårligere" anlagt enn oss.

"............................."

[nomen_necio]

Dette er ille.

Men jeg leste for en tid siden at det faktisk var kvinner som utførte mest vodl i hjemmet.

Her er et utklipp:

Kvinner som mishandler menn

Sosionom Per Kristian Dotterud intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Nyere forskning viser at kvinner faktisk er mer voldelige mot partneren sin enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. De fleste menn som blir mishandlet forteller det ikke til noen – kvinners vold er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem som er mye større enn vi liker å tro.

Omfanget av partnervold i vårt land er ikke kjent, men det meste av forskningen som er gjort på dette området handler om menn som mishandler kvinner. At også menn utsettes for partnervold, er et faktum det har vært mye vanskeligere å få gjennomslag for. Den enkleste måten å forklare vold på, er å si at vold er enhver bruk av fysisk makt for å skade andre. Men de fleste voldsforskere har en mye videre definisjon som omfatter både fysisk vold (slag, spark), seksuell vold (overgrep, krenkelser), materiell vold (smelle med dører, kaste gjenstander), psykisk vold (ydmyke, true), latent vold (spille på redsel for ny vold) og motvold (når den svake parten tar igjen).

- Teoretisk defineres vold veldig vidt, sier Per Kristian Dotterud, sosionom og daglig leder for Reform-ressurssenter for menn i Oslo. – Likevel opplever vi hele tiden at de fleste som snakker om vold, mener fysisk mishandling.

Kvinner er mest voldelige

- Hvem er det som mishandler hvem?

- De fleste forskningsrapporter om fysisk og psykisk vold, både fra helse- og sosialvesenet, og ikke minst fra krisesenterbevegelsen, handler om menns vold mot kvinner. Men også kvinner mishandler sine mannlige partnere – og her er det nok store mørketall. Men det finnes en del undersøkelser. I 1975 ble dokumentasjon for at menn utsettes for partnervold skaffet til veie i en stor amerikansk spørreundersøkelse. Her viste det seg at litt flere menn enn kvinner oppgav at partneren hadde brukt fysisk vold mot dem. Også litt flere kvinner enn menn i undersøkelsen svarte at de hadde utøvd slik vold. Senere har flere titalls studier, de fleste fra Amerika, avdekket lignende resultater.

En norsk undersøkelse fra NTNU i Trondheim, stadfester bildet av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Her kom det også frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår.

Uansett hvem som slår, det er for jævlig og ille.

Se

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1034421.ece

[mrxx]

Se

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1034421.ece

Huff, stakkars mann, ikke akkurat noen lett sak å håndtere. Mange følelser i en slik sak.

[nomen_necio]

Det er bare trist at kvinner må ta etter menn når det gjelder alle de negative tingene også.

De fleste som blir slått går jo inn for å skjule det, å bli slått er en skam. Barn og voksne beskytter voldelige og overgripende foreldre og partnere. Det er virkelig kompliserte mekanismer som opererer her...

Derfor var det nesten pussig å høre om venneparet deres som snakket 'åpent'.

"De fleste som blir slått går jo inn for å skjule det, å bli slått er en skam. "

Ei dame jeg kjenner ble mishandlet av gubben. Hun gikk med langermet genser på glohet sommerdag for å skjule blåmerkene fra gubbens slag. Sorgen og skammen skjulte hun bak et omtrent følelseløst ansikt.

[favn]

"De fleste som blir slått går jo inn for å skjule det, å bli slått er en skam. "

Ei dame jeg kjenner ble mishandlet av gubben. Hun gikk med langermet genser på glohet sommerdag for å skjule blåmerkene fra gubbens slag. Sorgen og skammen skjulte hun bak et omtrent følelseløst ansikt.

Skam har vi snakket om før. Denne skammen er en annen type skam, en skam det går an å frigjøre seg fra, men det tar tid for mishandlede. Man sier at psykisk terror er verre enn fysisk - som om fysisk terror ikke skulle innebære minst like mye psykisk terror. All redsel og angst, underkuelse...

Håper din bekjente kom seg vekk etter hvert.

[nomen_necio]

Skam har vi snakket om før. Denne skammen er en annen type skam, en skam det går an å frigjøre seg fra, men det tar tid for mishandlede. Man sier at psykisk terror er verre enn fysisk - som om fysisk terror ikke skulle innebære minst like mye psykisk terror. All redsel og angst, underkuelse...

Håper din bekjente kom seg vekk etter hvert.

"Håper din bekjente kom seg vekk etter hvert."

Ja, men det var en fryktelig påkjenning for henne å bryte. Vi måtte hjelpe henne vekk en dag hun var alene hjemme. Hjalp henne å pakke i rasende fart før gubben kom hjem. Så forduftet vi over alle hauger. Det tok henne flere år før hun klarte å fungere normalt igjen.