kampsport for 27-åring

[Gjest lei hissige idioter]

Hei. Jeg er en mann på 27 som har lyst på å starte med kampsport. Har en følelse av at jeg kanskje begynner å bli litt gammel for de mest akrobatiske kampsportene.

Fra før av har jeg trent vekter på helsestudio og har relativt god styrke, men elendig kondisjon (jeg røyker bl.a mye). Er 190 høy og veier 90 kg.

Rundt her har vi: shootfighting, kickboksing, boksing, karate, judo, ji jutsu med mer, alt innenfor en radius av ett par mil.

Jeg lurer på hva jeg bør satse på. Rent selvforsvarsmessig. Har tidligere prøvd meg på kickboksing, slet med kondisjonen der men hadde veldig god teknikk og slo veldig hardt, men når jeg sluttet etter en stund med sykdom og skulle starte igjen hadde jeg stivnet helt i beina så jeg følte nesten all terping på spark var bortkastet. Er redd jeg kan ha perioder nå også hvor jeg ikke orker å trene. Er nok ikke instilt på å trene kampsport så mye mer enn 2-3 ganger i uken, har lyst på å fortsette med vekt-treningen min da jeg føler det er veldig "riktig" trening for meg, og i motsetning til kickboksingen hvor jeg måtte begynne å tøye ut fra bunnen av igjen etter en måneds fravær, merker jeg svært lite nedgang i styrke hvis jeg har en måneds opphold.

Jeg har vært i hardt vær flere ganger før i mitt liv, hver gang untatt 2 har det vært flere mot meg, og blir ofte "utfordret" på fester eller byen og har derfor lyst på å lære meg noe som virkelig fungerer. Jeg er ikke glad i vold, for all del, hver gang har det vært andre som helt uprovoserende har angrepet meg. Jeg har en egen evne til å være på feil plass til feil tidspunkt, at jeg kanskje har ett "pusete" ansikt og snakker på en måte som gjør at jeg høres nervøs ut eller har en oppførsel som gjør at mange inbiller seg at jeg skal være lett å ta, skremme eller noe slikt (men de tar desverre feil, det er bare måten jeg oppfører meg på som er slik). Jeg vet ivertfall at jeg overhodet ikke ser skummel ut, jeg hadde neppe klart å skremme noen til å gi fra seg søpla si engang.

Jeg synes det hadde vært deilig å vite at jeg kan noe jeg har godt utbytte av å kombinere med styrken min, slik at jeg, om noen idioter skulle fly på meg igjen, lett kan hamre angriperne til kjøttdeig. Det skal brukes i rent selvforsvar, jeg er bare dritt lei av å løpe med halen mellom beina bare fordi noen finner oppførselen min provoserende eller tror jeg er en storvokst, relativt muskuløs drittunge når jeg faktisk er 27, nå vil jeg stå på min plass og ikke vike en tomme, og når første slag kommer mot meg skal det returneres med 10 knallharde, raske, knokkelknusende teknikker så vedkommende idioter løper gråtende hjem til mor.

Så, hva bør jeg velge? Jeg holder en knapp på boksing, for så kanskje å utvide til noe mer avansert etter en stund. Inbiller meg shootfighting har ett litt for bredt spekter av teknikker til at det for en så gammel kar som meg holder å trene det 2-3 ganger i uken og få noe særlig ut av det, dessuten vet jeg ikke om det er så effektivt i selvforsvar? Høye spark har jo f.ex ikke så veldig mye for seg i ett trangt rom, og jeg har ikke akkuratt tenkt å varme opp før det eventuelt blir slossing, jeg vet jeg er nervøs før det starter og dette bør være noe jeg raskt, hardt og brutalt bør kunne utføre på en naturlig måte når jeg er en mot fler, har joggesko og trange bukser på meg e.l.

Og for å gjenta det: Dette er for å lære meg SELVFORSVAR, det har med selvrespekt å gjøre og litt med frykt for at det skal skje igjen. Jeg har IKKE tenkt å bruke dette mot noen som ikke bruker vold mot meg. Jeg tar utgangspunkt i at jeg er ubevæpnet, kampsport som involverer kniv eller slagvåpen er unødvendig for jeg bevæpner meg aldri, og slossing skjer altid når jeg er uforberedt og blir angrepet. Effektivitet, noe som fungerer for meg, er alt, jeg gir blaffen i hva det er jeg trener.

[Herbert Fjert og Tollef Tosk]

Min gode mann, du har mye å lære. Både om kampsport og livet generelt. Det siste orker jeg ikke belære deg om, men jeg kan alltids hjelpe deg med det første.

-Du slår fra deg de akrobatiske kampsportene. Alderen bør derimot ikke være grunnen til dette, men heller at du er ute etter selvforsvar. De akrobatiske artene egner seg lite i så måte.

-Fortsett med vekter. Fysisk styrke (og størrelse) er en tellende faktor i en slåsskamp.

-Boksing er mer "avansert" enn du nok tror. Misforstå meg rett, du lærer mye og vil få stor framgang etter jevnlig (og seriøs!) trening i ett år. Men det er en grunn til at de la Hoya fortsatt trener for å perfeksjonere hook'en sin.

-Den innbillinga du gjør deg om shootfighting kan du kutte ut med en gang. Med fare for å virke respektløs, om shootfighting har du ikke peiling! Flere ting:

-Shootfighting legger IKKE vekt på høye spark. Hvor har du dette fra? Sparket som blir mest brukt i shoot, er roundhouse kick mot låret, sterkt inspirert av thaiboksing. Pushkick er også vanlig, for ikke å glemme knær! Hvilket er viktig for deg som satser på selvforsvar..

-Shootfighting inkluderer slag og spark (noe ála Muay Thai), bryting i clinch (fra gresk-romersk og fristilsbryting) og grappling (bakkekamp fra BJJ). Disse tre delene er alle meget viktige for selvforsvar. Trener du shoot seriøst tre ganger i uka, vil du etter hvert bli en habil bokser, en habil kickbokser, en habil bryter og en habil grappler. Spesielt clinch og bakkekamp er det mange som ikke har peiling på. Om du er habil i disse to, vil du trolig kunne "valse over" en utrent angriper.

Av alternative du lister opp, bør du velge kickboksing, boksing, shootfighting eller judo. Karate og Jujutsu kan du la seile sin egen sjø, i forhold til hva du er ute etter.

Jeg ville valgt Shoot om jeg var deg, gi det en måned, og du vil forstå hva jeg mener. Her vil du lære en del fra både boksing, kick og judo.

Og du vil få sparra mye, også fullkontakt, som er kjempeviktig.

Shoot er veldig fysisk krevende, så kondisjonen din vil bedre seg. Det samme gjelder selvsagt med boksing og kick.