Psykiatri - for psyke og friske?

[frosken]

Helt enig i at det må være plass til ulike metoder i psykiatrien. Jeg tror også at kognitiv terapi kan hjelpe mange, men jeg tror metoden er hypet og at den allerede benyttes for mye. Jeg ser den vel også som symptomatisk for mye av det jeg mener er feil i psykiatrien -- men jeg avskriver den ikke per se!

Jeg er også enig i at kulturen for inntak i Oslo er problematisk. MEN: Når det gjelder behandlingen av schizofreni og bipolar, som du spesifikt nevner, så er jo begge disse lidelsene eksempler på lidelser der "evidens" tilsier at samtalebehandling er relativt fånyttes. I begge grupper anses medikamentell behandling som den primære, mens samtalebehandling får en mer støttende karakter. Tidligere forsøkte man jo å _behandle_ også disse gruppene ved samtaleterapi, i dag ville vel den som forsøkte risikere å bli tiltalt for feilbehandling.

Jeg er likevel grunnleggende enig; f.eks. er det sikkert en del behandlere som unngår de dårligste borderlinepasientene fordi de anser det som for slitsomt, risikabelt e.l. I stedet foretrekker de YAVIS-pasienter (Young, Attractive, Verbal, Intelligent and Successful):

http://www.improbable.com/airchives/paperair/volume7/v7i2/yavis-7-2.html

Man får da den Catch 22-situasjonen at man må være frisk og velfungerende for å få behandling. Jeg tror uansett dette hovedsakelig er et Oslo-fenomen. I f.eks. Trondheim, der jeg bor, er den vanlige praksisen henvisning gjennom fastlege (men skulle jeg selv begynt hos en privatpraktiserende terapeut ville jeg nok skrevet brev, bedt om prøvetimer o.l., det innrømmer jeg).

Når det gjelder ressursmangelen i psykiatrien så mener jeg som sagt at den virkelige krisen er faglig/strukturell. Jeg tror omstruktureringen som foregår i psykiatiren nå er til det bedre og at en del av problemene som rapporteres er forbigående. Media fokuserer gjerne vilkårlig på ulike problemer i helsevesenet, ingen tvil om at det er problemer i somatikken som forbigås.

Jeg er klar over at man samtalebehandling ikke lenger anses som korrekt ved schizofreni, men omtanke, støtte og kontroll av symptomutvikling kan vel også kreve kompetanse. Opplæringen i hvordan leve med og tolke symptomene tror jeg også i mange tilfeller burde være en spesialistoppgave.

Forøvrig er vi visst ganske enige:-)

[frosken]

Du sier at schizofreni er kjipt bl.a. fordi det forhindrer en i å delta i verden på lik linje med andre. Her ligger det en vurdering av hilken levemåte som er den riktige. En undersøkelse der eldre schzofrene gjennom selvrapportering skulle oppgi grad av lykke/glede gjennom livet, viste faktisk at de skåret ganske høyt, høyere enn en del grupper med mildere lidelser. Det må man ha respekt for. Samtidig ser jeg innvendingen om at de ikke vet hva de har gått glipp av e.l.

Eller de er muligens blitt sosialisert til å ikke forvente eller kreve noe særlig?

De jeg har kjent har vært preget av en dyp fortvilelse, og mange har begått selvmord. Det har vært antatt for de fleste av de det gjelder at selvmordene har vært begått i de friskeste fasene...

Men schizofreni er jo en stor sykdomsgruppe og det finnes sikkert de som har hatt det bedre enn mine bekjente.

[frosken]

Hvis de ikke vet hva de har gått glipp av så plager det jo ikke dem, så hvorfor skal vi bry oss om det. Da kommer det jo virkelig inn å lage problemer ut av noe som ikke er problemer. Hvis de virkelig svarer at de er lykkelige, så er de vel det da, og hvorfor skal man gjøre noe med det da?

Snakker du om personer som lider av schizofreni generelt sett eller bare de som ikke ønsker behandling?

[Gjest subjektivlider]

Snakker du om personer som lider av schizofreni generelt sett eller bare de som ikke ønsker behandling?

Jeg snakker om det hun skrev i innlegget over: De som sier de er lykkelige. Blant Schizofrene generelt kan det helt sikkert være folk som ønsker behandling og de synes jeg selvfølgelig skal få det. Jeg sier slett ikke at Schizofreni ikke skal behandles. Men når folk sier de er lykkelige (hvilket hun skrev i innlegget over) da ser jeg ikke poenget

[frosken]

Jeg snakker om det hun skrev i innlegget over: De som sier de er lykkelige. Blant Schizofrene generelt kan det helt sikkert være folk som ønsker behandling og de synes jeg selvfølgelig skal få det. Jeg sier slett ikke at Schizofreni ikke skal behandles. Men når folk sier de er lykkelige (hvilket hun skrev i innlegget over) da ser jeg ikke poenget

Hvis du har sett hvordan de fleste med en aktiv schizfreni har det, så vil du ikke finne det nærliggende å anta at de er lykkelige. En annen sak er at dersom man gjør livskvalitetsundersøkelser når sykdommen er i en mer stabil fase (og sannsynligvis medisinert) så vil en del angi at de har det ok. Men mange av dem har også lært seg at det er det beste svaret å gi.

[Gjest subjektivlider]

Hvis du har sett hvordan de fleste med en aktiv schizfreni har det, så vil du ikke finne det nærliggende å anta at de er lykkelige. En annen sak er at dersom man gjør livskvalitetsundersøkelser når sykdommen er i en mer stabil fase (og sannsynligvis medisinert) så vil en del angi at de har det ok. Men mange av dem har også lært seg at det er det beste svaret å gi.

Jeg hverken skal eller ka motsi deg der. Jeg reagerte bare på noe hun sa og kommenterte at "hvis det var sånn" så...

Jeg er slett ingen ekspert på schizofrene og har slett ikke tenkt å bli det heller. Og jeg har aldri sagt at schizofrene ikke burde få hjelp, men det er mange andre som også burde få hjelp.