Gå til innhold

NHD/Andre/når gamle "psykiatriske venner"blir skadelige


firebird1365380441

Anbefalte innlegg

firebird1365380441

Har flere gamle venninner som har vært /er i psykiatrien - helt eller delvis.De fleste har samme diagnose som meg.

Nå er jeg på vei til å bli frisk, utrolig nok.Hadde aldri trodd det...hehe...men jeg er faktisk på rett vei.

Men, likevel, enkelte, vel...nesten alle av mine gamle venner fra psykiatrien og som fremdeles er så psyke at de trenger lang og intensiv behandling i psykiatriske avdelinger, har rett g slett blitt en "plage".Jeg får dårlig samvittighet av å i det hele tatt skrive dette, men jeg tror simpelthen ikke at det er bra for meg og tilfriskningen min at jeg har kontakt med disse "vennene" lenger.Jeg vet at jeg bør tenke på meg sjøl, men det er vnskelig, samvittigheten min er jo uansett der, som en grønn ,liten jævel på skuldra mi, og hvisker i øret mitt at det er kun jeg som ødelegger alt.Vet med fornuften min at det ikke er sånn...men det er altså vanskelig.

Hvordan sier man til gamle venner(som trekker meg ned psykisk, fører til at jeg blir ordentlig nedpsyka,deppa,selvdestruktiv, utagerende,sint - you name it...)at "jeg kan ikke ha kontakt lenger".Jeg grubler så mye at jeg nesten blir psyk.Og det vil jeg ikke NÅ.Fyller faktisk ikke diagnosekriteriene for BPD, impulsiv type, lenger.Det betyr vel at jeg stadig blir friskere.Men det er direkte ødeleggende når folk ikke eier respekt for att jeg ikke kan ha kontakt mecd dem.Ogsom sagt, samvittigheten min er såpass sterk at jeg føler meg ond og slem de gangene jeg har satt foten ned....

Finnes det virkelig mennesker som ikke takler at vennene deres er i ferd med å bli bedre - og , i så fall ,hvorfor?Hjelp, gi meg noen GODE råd.Dette sliter på meg....

Mvh

:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Samvittighet er noe dritt ja. Men egentlig er den vel ikke ment til å være det. Den skal være til det gode for oss.

Mitt råd er at du får bare si at OK jeg har litt dårlig samvittighet for dette, men den er ikke til det gode for meg. Og nå må jeg velge det gode for meg selv, og det innebærer i dette tilfellet å holde meg unna folk som hindrer min pågående fremgang.

Velg deg selv du med god samvittighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tjohooo

Tenk som så, at her og nå bør du ikke ha kontakt med dem, men at - når de og blir friske - kan dere ta opp kontakten igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du i første rekke tenke på deg sjøl. Nå gjelder det å bli frisk!

Hvis venninnene dine ikke støtter deg i den prosessen du er inne i, men psyker deg ned, kan du ikke ha kontakt med dem.

Venner skal støtte hverandre, ikke psyke hverandre ned.

Om et år eller to, når du er enda friskere, og venninnene dine forhåpentligvis har blitt mer modne, kan dere kanskje ta opp kontakten.

For tida tror jeg "normale" (hva nå det er) venner er det du bør satse på, mennesker som er opptatt av andre ting enn diagnoser , behandling, medisiner og overdoser/sjølskading.

Han lille grønne på skuldra di må programmeres til å si: "Nebbet til værs! Gjør det som er bra for deg!" Kanskje gagner det også de "psyke" vennene dine på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mariaflyfly

Du må kort og godt fortelle dem at du er for SJUK til å ha kontakt med andre som sliter så mye. Du er ikke frisk sjøl ennå.

Hold avstand, og ta ansvar for valget ditt,

synes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Diu må gjøre slik alle svarer. Du må ta hensyn til deg selv og hva som er bra for deg.

Det du beskriver er langt fra en sjelden hendelse. Arbeider mye med slike saker.

Jeg opfordrer alltid pasienter til å passe på å ha venner og omgang også med personer som ikke har psykiske problemer.

Jeg tror på sikt det er best å gi en sann og ærlig forklaring. Si til de som drar deg ned, at du ikke kan stille opp alltid, og at du har nok med å ta vare på deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

firebird1365380441

Diu må gjøre slik alle svarer. Du må ta hensyn til deg selv og hva som er bra for deg.

Det du beskriver er langt fra en sjelden hendelse. Arbeider mye med slike saker.

Jeg opfordrer alltid pasienter til å passe på å ha venner og omgang også med personer som ikke har psykiske problemer.

Jeg tror på sikt det er best å gi en sann og ærlig forklaring. Si til de som drar deg ned, at du ikke kan stille opp alltid, og at du har nok med å ta vare på deg selv.

Men,men,men - den dårlige samvittigheten blir ikke akkurat bedre av å si til dem at jeg ikke lenger kan ha kontakt med de.Kjenner jo meg selv såpass at jeg vet at jeg selv ville blitt kjempe lei meg om noen hadde sagt det samme til meg, selv om jeg visste at det var riktig....det er rett og slett FÆLT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

firebird1365380441

Samvittighet er noe dritt ja. Men egentlig er den vel ikke ment til å være det. Den skal være til det gode for oss.

Mitt råd er at du får bare si at OK jeg har litt dårlig samvittighet for dette, men den er ikke til det gode for meg. Og nå må jeg velge det gode for meg selv, og det innebærer i dette tilfellet å holde meg unna folk som hindrer min pågående fremgang.

Velg deg selv du med god samvittighet

Dere har jo rett, alle sammen.Tror egentlig at det er motet mitt det ver noe i veien med - at jeg ikke tør,rett og slett.Er så jævla(unnskyld uttrykket, webmaster, men finnmarkingen og trønderen i meg går liksom i "baill")sensitiv for kritikk at jeg griner bare noen skryter av meg - og det er jo ikke kritikk en gang, så der kan dere se....Hmmmfrrr!!!!På tide å mate pusen, ser det ut til.

P.S: hun skal forresten ha små,pelsete, søte kattunger...jeg skal bli bestemor, for søren!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,men,men - den dårlige samvittigheten blir ikke akkurat bedre av å si til dem at jeg ikke lenger kan ha kontakt med de.Kjenner jo meg selv såpass at jeg vet at jeg selv ville blitt kjempe lei meg om noen hadde sagt det samme til meg, selv om jeg visste at det var riktig....det er rett og slett FÆLT!

Hei:-)

Dersom du i stedet for å si til gamle venner at du er blitt for "frisk" til å være sammen med dem, fokuserer på at du sliter mye fortsatt og derfor trenger å skjerme deg i forhold til ting som gjør deg verre, vil det være lettere for dine gamle venner å akseptere din avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest vennskap og greier

Hei:-)

Dersom du i stedet for å si til gamle venner at du er blitt for "frisk" til å være sammen med dem, fokuserer på at du sliter mye fortsatt og derfor trenger å skjerme deg i forhold til ting som gjør deg verre, vil det være lettere for dine gamle venner å akseptere din avgjørelse.

Det samme tenkte jeg.

Jeg sliter iblant med depresjoner. Har en kompis som også gjør det. Til ham er jeg ganske tydelig. Han synes jo det er kjipt, men jeg tror tross alt han forstår det.

Jeg sier. "Jeg orker ikke å være sammen med deg når du er sånn/har det sånn. Det trekker meg også ned. Jeg blir "smittet" og det vil jeg ikke. Du må gå til noen andre/legen/el.l med problemene. Alt jeg kan bidra med er å få tankene dine over på andre ting ved å finne på artige ting med deg"

Han synes jo iblant jeg er en dårlig venn som ikke er der for ham når han er deppa, men så lenge jeg har gjort klart hva han kan vente av meg så tror jeg det går bedre. Problemene får han gå til noen andre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenkte jeg.

Jeg sliter iblant med depresjoner. Har en kompis som også gjør det. Til ham er jeg ganske tydelig. Han synes jo det er kjipt, men jeg tror tross alt han forstår det.

Jeg sier. "Jeg orker ikke å være sammen med deg når du er sånn/har det sånn. Det trekker meg også ned. Jeg blir "smittet" og det vil jeg ikke. Du må gå til noen andre/legen/el.l med problemene. Alt jeg kan bidra med er å få tankene dine over på andre ting ved å finne på artige ting med deg"

Han synes jo iblant jeg er en dårlig venn som ikke er der for ham når han er deppa, men så lenge jeg har gjort klart hva han kan vente av meg så tror jeg det går bedre. Problemene får han gå til noen andre med.

Jeg tror også at man kommer langt med å være ærlig, og at man på den måten kan unngå at den andre parten føler seg nedvurdert som menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hva med å kutte ut kontakta til disse venninnene dine.. Få deg n

Jeg synes at nå som du er på vei til å bli frisk, bør du kutte ut alle de venninnene dine som "river deg ned psykisk"

Er det ikke bedre å få venner som er "friske" og ikke har behov for psykiatrisk behandlng...

Må da være mye bedre for deg å få deg noen andre venner som kan påvirke deg i mer positiv retning og som motiverer deg videre veien mot å bli frisk...

Som sagt er det nok ikke anbefalt å ha venner med samme problemer som deg siden det kan gi utslag i negativ retning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ignorere

Men,men,men - den dårlige samvittigheten blir ikke akkurat bedre av å si til dem at jeg ikke lenger kan ha kontakt med de.Kjenner jo meg selv såpass at jeg vet at jeg selv ville blitt kjempe lei meg om noen hadde sagt det samme til meg, selv om jeg visste at det var riktig....det er rett og slett FÆLT!

Kanskje ignorere dem ved å la være å ringe til dem.. Ta kontakt med dem

Så skjønner dem nok hintet etter hvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du hadde hatt en nyretransplantasjon måtte du i en periode holde deg unna alt og alle som er smittsomt. Dette fordi ditt eget imunforsvar er sterkt svekket med medisiner for at kroppen skal godta den nye nyren.

Ingen ville bebreidet deg. Men det ville nok kjentes litt tungt å ikke kunne gå i f.eks. din bros bryllyp.

Ditt psykiske imunforsvar er nå svekket etter lang tids sykdom. Hold deg unna smitte. Ikke overbelast muskler som er under opptrening.

Skriver dette i et forsøk på å fornuftigsere din samvittighet. Det er mer ego av deg i forhold til nære og kjære, samt behandlere og sette helsen på spill for noen som bedre hjelpes av andre enn deg.

Dessuten; Er det ikke deilig å kjenne seg nesten frisk? Er du ikke møkk lei alt som har med sykdom å gjøre?

;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,men,men - den dårlige samvittigheten blir ikke akkurat bedre av å si til dem at jeg ikke lenger kan ha kontakt med de.Kjenner jo meg selv såpass at jeg vet at jeg selv ville blitt kjempe lei meg om noen hadde sagt det samme til meg, selv om jeg visste at det var riktig....det er rett og slett FÆLT!

Det trenger du da ikke si.

Bare forklar at du er i en periode der du har svært begrenset sosial kapasitet. At du håper du ikke tar det personlig om dere ikke har noen kontakt i en periode.

Da har du ikke lagt årsaken til at det er slik på dine pasientvenner, men på deg selv. Når de blir friskere, vil de forstå.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...