Såret,-langt inn i hjerterota...

[Gjest Såret,-langt inn i hjerterota...]

For vel 8 år siden traff jeg min store kjærlighet...trodde jeg.

Jeg var på den tiden gift, og hadde vært sammen med denne mannen i 20 år.Jeg ble sammen med han da jeg bare var 15 år.

Vi hadde det egentlig kjempebra sammen,-som venner.Men det ordentlige kjæresteriet manglet.Men vi fikk da da to herlige barn sammen,-og hadde det tross alt bra sammen.

Så dukket altså den andre opp.Kjæresteriet var der med en gang...trodde jeg.

Jeg er egentlig en varm,leken og smilende kvinne.Det var nykjæresten også,-i begynnelsen av det hemmelige forholdet.

Jeg skilte meg fra min mann for å starte på nytt.Så livet rosenrødt.Endelig en kjæreste som jeg elsket fra hjertet! ...i en alder av 35 år!

Vi flyttet sammen,-så begynte han å vise seg fra sin ordentlige side.

Han var herskesyk.Tillot ikke meg å være en munter,glad og leken kvinne.Jeg var svak,-for jeg hadde aldri kjent en kjærlighet til noen. Så jeg lot meg tråkke ned.

Jeg fikk ikke vise at jeg ville elske med han.Han skulle bestemme når vi skulle elske.

Etter kort tid begynte han å være totalt avhengig av nettporno.Han har også bestandig vært en storløgner.Løgner om stort og smått.Hvis jeg sa noe om at dette såret meg,var JEG syk.Jeg ble det etterhvert også.Lot meg selv tråkke meg så langt ned at jeg måtte søke hjelp hos psykolog.

Selvmordtanker har jeg hatt flere ganger.

Og hele tiden har jeg fått høre at alt er min feil,-og svak som har vært,har jeg trodd det.

Som sagt tidligere var jeg en varm kvinne som liker et godt sexliv,-et trygt og godt et.

Som har aldri nektet han noe når han har villet ha meg.Selv har jeg bestandig blitt avvist.

Vondt...

Jeg har spurt han om hvorfor jeg blir avvist bestandig.

Min egen feil,-får jeg høre.

Jeg spør han om hvorfor han ikke ønsker å ta insitaiv.

Min egen feil igjen.

Jeg har hatt det så vondt pga nettporno og alle løgnene hans.

Det er min feil alt sammen,-får jeg høre.

Lurer på om jeg valgte feil vei den gangen for 8 år siden..

Jeg var blind.Trodde at han var den kjæresten jeg trengte.

Jeg føler meg brukt,-for han viste seg fra sin rette side da han hadde meg i "boks".

Jeg har vært så dum,-så blind...

Jeg har det vondt... Men jeg er så glad i han...

Eller er jeg avhengig av han....

[Gjest dama 1234]

Det virker som han har brudt deg ned. Kanskje var du svak allerde da du traff ham, svak for oppmerksommheten og kjærligheten han gav deg..

Men hva vil du med innlegget; ha en bekreftelse på at du bør reise fra ham?, at det virker som han har psykopatiske trekk, og at det er derfor du nå er avhengig av ham? For de tankene slår meg når jeg leser ditt innlegg.

Du fremstår ikke som lykkelig i dette forholdet og du har komt langt bare ved å innse nettopp det.

Du bør på en eller annen måte bygge opp deg selv, for slik som din partner eier deg i dette forholdet er det bare du som kan gjøre noe med. Han har det jo som "plommen i egget" i denne situasjonen, full kontroll over "sitt menneske".

Prøv å bli litt sint og trassig!!! Krev livet ditt tilbake!

[A35R]

Jeg har selv to ganger vært utsatt for menn, som denne mannen du beskriver. Jeg var veldig sårbar begge gangene og et lett "bytte". Det eneste du kan gjøre er å komme deg vekk, uansett hvor vondt det gjør. Han ene var jeg gift med, men det endte med at jeg anmeldte han for psykisk og fysisk trakkassering. Jeg fikk alltid høre at alt var min skyld. Til slutt begynte jeg å tro det selv, men ikke helt, fordi magefølelsen sa noe annet, han er syk ikke jeg. Kom deg vekk i tide er mitt råd!

[PieLill]

Du klarte deg godt uten denne mannen i rundt 35 år?

Hva gjør deg nå avhengig av ham når du beskriver ham som det jeg oppfatter som en heltrukken drittsekk?

Spørsmålet er ikke ment som kritikk, men til ettertanke. Om du klarer å definere for deg selv hvorfor det er så vanskelig å bryte, blir det lettere å ta et oppgjør med det og dra din vei.

Er du redd for alle hva-var-det-jeg-sa? Er du redd for din egen fordømmelse? Er det tungt og takle den totale innrømmelsen av et feiltrinn som et brudd vil være?

Har du i prosessen med bruddet fra din første mann mistet mange venner og sosial status?

Du må møte alle disse tingene å takle dem. Det finnes et bedre liv etterpå.

Du lider intet tap når du bryter med denne mannen. Tapet var et faktum da du ble sammen med ham. Selv om det ikke var synlig fra starten av. Tapet blir større for hver dag du sløser bort på ham.

Ønsker deg alt godt.

mvh