Negativt tankemønster?

[Gjest RErro]

Tiden går mens jeg må være her og stå over nok et studieår. Jeg klarte det, ikke i år, ikke sist år, ikke året før.

Jeg er mislykket. Jeg klarer ikke å gjøre som normale mennesker med normal intelligens klarer. Jeg er en unormal og mindreverdig. Hva skjer videre, jo jeg blir sint og vet ikke hvorfor, bare er sint, frustrert, oppgitt og lei fordi jeg ikke klarer det. Sliten!

Jeg ser på pensumlistene og ser på studentene og tenker hvor lyst jeg har til å lære noe og være noe.

Enda et år kommer til å gå i fra meg. Denne stillstanden gjør at noe i meg dør sakte. Jeg mister håpet om at jeg skal bli noe.

Faen. Håpløse meg!

(Drittliv!!!)

[Gjest printa]

Hva er det du ikke får til da RErro?

Er det snakk om studie som du har strøket på, så er det noe som heter faglig veiledning. Snakk med en seriøs lærer du kjenner, ikke fordyp deg i en negativ tankesirkel.

Uansett bør du snakke med noen som kan hjelpe deg å se ditt positive potensiale! Noe er det med deg også, det er det forresten med oss alle!

***

[Gjest RErro]

Hva er det du ikke får til da RErro?

Er det snakk om studie som du har strøket på, så er det noe som heter faglig veiledning. Snakk med en seriøs lærer du kjenner, ikke fordyp deg i en negativ tankesirkel.

Uansett bør du snakke med noen som kan hjelpe deg å se ditt positive potensiale! Noe er det med deg også, det er det forresten med oss alle!

***

"Hva er det du ikke får til da RErro?"

Å utvikle faglige evner via utdanning, pga psykisk vansker og måten jeg er på.

"Er det snakk om studie som du har strøket på, så er det noe som heter faglig veiledning. Snakk med en seriøs lærer du kjenner, ikke fordyp deg i en negativ tankesirkel."

Nei, det er ikke snakk om studie jeg har strøket på. Så fremt ikke faglig veileding på et mirakuløst vis kan ta bort psykiske problemer, holde meg i hånden hver kveld og ha andre overnaturlige evner tviler jeg på at det har noe for seg.

"Uansett bør du snakke med noen som kan hjelpe deg å se ditt positive potensiale!"

Ja. Men jeg burde klart det selv.

"Noe er det med deg også, det er det forresten med oss alle!"

Jeg kan sikkert bli en sur og gretten grøftegraver.

[Gjest printa]

"Hva er det du ikke får til da RErro?"

Å utvikle faglige evner via utdanning, pga psykisk vansker og måten jeg er på.

"Er det snakk om studie som du har strøket på, så er det noe som heter faglig veiledning. Snakk med en seriøs lærer du kjenner, ikke fordyp deg i en negativ tankesirkel."

Nei, det er ikke snakk om studie jeg har strøket på. Så fremt ikke faglig veileding på et mirakuløst vis kan ta bort psykiske problemer, holde meg i hånden hver kveld og ha andre overnaturlige evner tviler jeg på at det har noe for seg.

"Uansett bør du snakke med noen som kan hjelpe deg å se ditt positive potensiale!"

Ja. Men jeg burde klart det selv.

"Noe er det med deg også, det er det forresten med oss alle!"

Jeg kan sikkert bli en sur og gretten grøftegraver.

Ok, det blir du sikkert også ;-)

[Gjest RErro]

Ok, det blir du sikkert også ;-)

Takk for tilliten :?&

[Gjest noen kveldstanker]

Takk for tilliten :?&

Jeg må bare svare jeg også. printa mener sikkert bare å gi deg et spark bak, og det kan sikkert hjelpe mange, men jeg kjenner meg så igjen i det du skriver at jeg bare må gi deg noen støttende ord i tilleg.

Da jeg leste spørsmålet ditt først slo jo tanken meg om at: søren det skulle jeg også vist. Og jeg har ikke noe fasitsvar. Men jeg vet at jeg omsider har kommet til en psykolog som er på god vei til å hjelpe meg med nettopp å endre dette tankemønsteret. Det er slett ikke enkelt, for det sitter hardt i meg, men jeg er på vei.

Så rådet mitt blir bare at du må søke hjelp. Og være veldig klar på hva du ønsker hjelp til. Og så får vi bare håpe du får en dyktig terapeut. Det finnes visst dessverre ikke så mange av dem kan det se ut til, men jeg har omsider funnet en, så det er håp. De finnes.

Om man/du/jeg noen gang blir helt kvitt dette tankemønsteret vet jeg ikke. Men veldig mye bedre kan det i alle fall bli. Man må bare ikke gi opp.

[Gjest RErro]

Jeg må bare svare jeg også. printa mener sikkert bare å gi deg et spark bak, og det kan sikkert hjelpe mange, men jeg kjenner meg så igjen i det du skriver at jeg bare må gi deg noen støttende ord i tilleg.

Da jeg leste spørsmålet ditt først slo jo tanken meg om at: søren det skulle jeg også vist. Og jeg har ikke noe fasitsvar. Men jeg vet at jeg omsider har kommet til en psykolog som er på god vei til å hjelpe meg med nettopp å endre dette tankemønsteret. Det er slett ikke enkelt, for det sitter hardt i meg, men jeg er på vei.

Så rådet mitt blir bare at du må søke hjelp. Og være veldig klar på hva du ønsker hjelp til. Og så får vi bare håpe du får en dyktig terapeut. Det finnes visst dessverre ikke så mange av dem kan det se ut til, men jeg har omsider funnet en, så det er håp. De finnes.

Om man/du/jeg noen gang blir helt kvitt dette tankemønsteret vet jeg ikke. Men veldig mye bedre kan det i alle fall bli. Man må bare ikke gi opp.

Takk. Du er snill. Takk for støtte selv når jeg er ufordragelig i kjeften.

[Gjest Friederike]

Oi. Det var som å lese sine egne tanker. Du er ikke alene!

Hvis du vil ha noen små råd fra en som har følt det på samme måten år etter år, så tror jeg du må sette deg noen små, overkommelige mål i første omgang. Det har hjulpet meg en del. Og tell dine seire, ikke nederlag! Prøv å se på det som noe du kan lære på og utvikle deg på når ting går deg i mot. Det er fryktelig vanskelig, men det er verdt å prøve. Alternativet er i allefall ingen løsning, hva?

Hør for eksempel om mulighet for å ta opp på et åpent studium (jeg tror det er tid enda. Eventuelt er det jo nytt opptak til våren), så kommer du litt i gang. Et årsstudium, kanskje, så har du noe å gjøre et år framover? Eller noe annet, som ex.phil eller lignende. Bare for å ha noe å gjøre/studere, jeg tror nemlig det har mye å si for selvfølelsen når man sliter med sånt som dette.

Så kan du kanskje tenke litt i mellomtiden på hva du har lyst til å studere? Snakk med en studieveileder! Men for all del, gjør det du kan for å komme deg ut av det negative tankemønsteret. Og ta ett steg av gangen

Jeg skal selvsagt ikke påstå jeg vet nøyaktig hvordan din situasjon er, men jeg håper det kunne være i alle fall til _litt_ hjelp. Jeg har hatt akkurat de samme tankene selv, og har det til tider enda. Men det hjelper de gangene jeg klarer å følge de rådene.

Men uansett hvordan det går nå, så er det verste som kan skje at du gir opp - det er vanskelig å komme i gang med noe, men prøv å kom i kontakt med noen som kan hjelpe deg på vei! Enten ute i arbeidslivet eller på skole/institutt. Og husk at ingen valg er nødt til å være absolutte, med mindre du vil det Man kan alltids prøve noe annet siden. Det er alltids en dag i mårå med blanke ark og fargestifter tel:)

Uansett, jeg ønsker deg riktig lykke til! Håper virkelig du finner noe du har lyst til å satse på, og at alt ordner seg for deg