Ekspertsvar Slå igjen?

[Gjest skolebarnets mor]

Jeg har en sønn på 6 år som akkuratt har begynt på skolen. Ser og har hørt at det er en del pøbler på skolen som erter og slår. Jeg sa at han skulle si fra til de voksne om slikt skjedde når han gikk i barnehagen. Nå er jeg ikke så sikker på om dette er så lurt lenger.

Hvordan vil andre barn oppfatte ham om han "sladrer" og ikke slår tilbake når han blir slått?

Han ble en del ertet i barnehagen og jeg blir enkelte dager nedfor av frykt for at han skal bli et mobbeoffer. Jeg håper derfor at du kan gi meg noen gode råd.

Skal jeg si han skal slå tilbake om noen slår?

Han er ganske så sterk for alderen. Jeg skrev et lignende innlegg på foreldreforum og flere mente det var best at barn ikke skulle slå igjen om de ble slått på skolen. Men jeg vet ikke om jeg er helt enig lenger. Har blitt så ofte matt av ansatte i barnehagen som gjør lite for å stoppe erting og plaging. Ser jo også på skolen at lærere ikke er tilstede der barna er i friminutter.

[Gjest Timari]

hva med å si igjen før han eventuelt slår tilbake? Det er kanskje vanskelig men han kan ta igjen med kjeften hvis han vet hva han skal si. Men da er jo også sjansen der for at det også vil bli morsomt for mobberne, hvis han ikke kjenner kodene.

Har han noen venner/klassekamerater som han kan alliere seg med? Det er vanskeligere for mobberne å gjøre noe når han går sammen med andre.

i første omgang ville jeg ha rådet han til å ta igjen med å være litt frekk i kjeften. Om det ikke fungere og han må forsvare seg så får han heller slå igjen.Men det må være siste utvei.

Hvis man skal si ifra til lærer så tror jeg man må gjøre det utenom skoletiden så han ikke blir oppfattet som en som løper til frøken med en gang noe sånt skjer.

vanskelig dette her....

[Gjest skolebarnets mor]

hva med å si igjen før han eventuelt slår tilbake? Det er kanskje vanskelig men han kan ta igjen med kjeften hvis han vet hva han skal si. Men da er jo også sjansen der for at det også vil bli morsomt for mobberne, hvis han ikke kjenner kodene.

Har han noen venner/klassekamerater som han kan alliere seg med? Det er vanskeligere for mobberne å gjøre noe når han går sammen med andre.

i første omgang ville jeg ha rådet han til å ta igjen med å være litt frekk i kjeften. Om det ikke fungere og han må forsvare seg så får han heller slå igjen.Men det må være siste utvei.

Hvis man skal si ifra til lærer så tror jeg man må gjøre det utenom skoletiden så han ikke blir oppfattet som en som løper til frøken med en gang noe sånt skjer.

vanskelig dette her....

Ja det er en vanskelig problemstilling.

[Gjest Kanskje det kan hjelpe...]

hva med å si igjen før han eventuelt slår tilbake? Det er kanskje vanskelig men han kan ta igjen med kjeften hvis han vet hva han skal si. Men da er jo også sjansen der for at det også vil bli morsomt for mobberne, hvis han ikke kjenner kodene.

Har han noen venner/klassekamerater som han kan alliere seg med? Det er vanskeligere for mobberne å gjøre noe når han går sammen med andre.

i første omgang ville jeg ha rådet han til å ta igjen med å være litt frekk i kjeften. Om det ikke fungere og han må forsvare seg så får han heller slå igjen.Men det må være siste utvei.

Hvis man skal si ifra til lærer så tror jeg man må gjøre det utenom skoletiden så han ikke blir oppfattet som en som løper til frøken med en gang noe sånt skjer.

vanskelig dette her....

Jeg sa til min datter at hun skulle ta igjen med samme mynt.Vet ikke om det er riktig, men ingen plager henne mer. Men det spørs jo veldig på ungen. De må ikke føle seg presset til å ta igjen om de er redd. Men så er det andre unger som klør etter å sparke eller slå tilbake.

[Gjest svaksterk]

Ja det er en vanskelig problemstilling.

Hei:-)

Jeg ble mobbet på barneskolen, det startet i tredje klasse. Og jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg har ofte tenkt at; *faan at jeg ikke sto opp for meg selv* Jeg kunne ikke ta igjen. Jeg trodde de hadde rett til å behandle meg sånn. Kanskje kunne det vært forhindret hvis jeg hadde tatt igjen? Eller snakket med noen? Lærerne så det jo, men da var det ikke så mye fokus på mobbing tror jeg? Mer fokus på at det var barnet som ikke kunne tilpasse seg?

Jeg vet ikke, kanskje det ikke er lurt å slå igjen, men det er uansett bra for et barn å ha klare grenser på hva han kan akseptere og ikke av andre. Og å si fra er jo den måten man forhindrer at folk tråkker over ens grenser. Slå er kanskje ikke lurt. Jeg vet ikke.

Innimellom angrer jeg på at jeg ikke tok igjen.

Jo, forresten, jeg har lest litt om mobbing, en veldig fin bok (som jeg ikke husker i farten hva heter...) men, der står det at mobberne har behov for å *tingliggjøre* den de mobber, de må unngå å kunne gjenkjenne seg selv i den de mobber. Ergo finner de på ting som gjør at den som mobbes *fortjener* det; fordi han er stygg, rar osv. Det som hun skrev i boken at har hjulpet er at man snakker om det, og den som mobbes klarer vise følelser og smerte rundt det han opplever... jeg vet ikke. Men jeg hadde *maske*; aldri skulle de få se meg gråte!

Da vi var ferdig i niende klasse var jeg hjemme hos ei, og en av dem som hadde plaget meg ga meg *bekreftelse* på hvor slemme de hadde vært, hun sa nemlig; *jeg skjønner ikke hvordan du har overlevd i klassen*. Da først begynnte jeg å gråte. Men var skamfull etterpå.

Vel. Vise følelser, hvor vondt det virkelig er kan kanskje hjelpe? Eller sette grenser; vise at DETTE er IKKE ok!

Å være tøff i trynet som meg; *kom igjen, bare lugg dere, det bryr meg IKKE* DET hjelper ikke!

Lykke til. Vil sette pris på å høre hvordan det går.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg synes en skal slå igjen om en blir slått.

En skal samtidig lære grensen for når en har slått nok. Når den andre gir seg/slutter å slå, er det nok. Da skal en ikke gå videre selv om en har kapasitet til det.

[Gjest svaksterk]

Ja, jeg synes en skal slå igjen om en blir slått.

En skal samtidig lære grensen for når en har slått nok. Når den andre gir seg/slutter å slå, er det nok. Da skal en ikke gå videre selv om en har kapasitet til det.

:-)

[Gjest egentlig en engel]

Da jeg var liten var det noen gutter i gaten min som slo og plaget meg. Pappa visste råd. Han lærte meg noen smarte triks; hvordan jeg kunne slå og klype effektivt;) Skal si guttene ble overrasket når jeg, lille svake jenten endelig tok igjen! Hahaha. Og plagingen tok en rask slutt.

[PieLill]

Hei:-)

Jeg ble mobbet på barneskolen, det startet i tredje klasse. Og jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg har ofte tenkt at; *faan at jeg ikke sto opp for meg selv* Jeg kunne ikke ta igjen. Jeg trodde de hadde rett til å behandle meg sånn. Kanskje kunne det vært forhindret hvis jeg hadde tatt igjen? Eller snakket med noen? Lærerne så det jo, men da var det ikke så mye fokus på mobbing tror jeg? Mer fokus på at det var barnet som ikke kunne tilpasse seg?

Jeg vet ikke, kanskje det ikke er lurt å slå igjen, men det er uansett bra for et barn å ha klare grenser på hva han kan akseptere og ikke av andre. Og å si fra er jo den måten man forhindrer at folk tråkker over ens grenser. Slå er kanskje ikke lurt. Jeg vet ikke.

Innimellom angrer jeg på at jeg ikke tok igjen.

Jo, forresten, jeg har lest litt om mobbing, en veldig fin bok (som jeg ikke husker i farten hva heter...) men, der står det at mobberne har behov for å *tingliggjøre* den de mobber, de må unngå å kunne gjenkjenne seg selv i den de mobber. Ergo finner de på ting som gjør at den som mobbes *fortjener* det; fordi han er stygg, rar osv. Det som hun skrev i boken at har hjulpet er at man snakker om det, og den som mobbes klarer vise følelser og smerte rundt det han opplever... jeg vet ikke. Men jeg hadde *maske*; aldri skulle de få se meg gråte!

Da vi var ferdig i niende klasse var jeg hjemme hos ei, og en av dem som hadde plaget meg ga meg *bekreftelse* på hvor slemme de hadde vært, hun sa nemlig; *jeg skjønner ikke hvordan du har overlevd i klassen*. Da først begynnte jeg å gråte. Men var skamfull etterpå.

Vel. Vise følelser, hvor vondt det virkelig er kan kanskje hjelpe? Eller sette grenser; vise at DETTE er IKKE ok!

Å være tøff i trynet som meg; *kom igjen, bare lugg dere, det bryr meg IKKE* DET hjelper ikke!

Lykke til. Vil sette pris på å høre hvordan det går.

Er man først tilstrekkelig tingliggjort, en utmerket beskrivelse, vil ikke de sterkeste uttrykk for smerte eller fortvilelse virke. Man er en ting. Om man f.eks. gråter fyrer det opp under overmaktsrusen til mobberne og forakten for offeret.

Jeg har tro på å lære barn å ta igjen. Men som voksen må man beskytte barna når de møter en overmakt. Det er de voksnes plikt å gripe inn, forsvare, sette på plass, forklare alvoret og straffe om det behøves.

Det er de voksnes plikt å opptre på en slik måte at den som mobbes virkerlig erfarer at "Ingen har rett til å gjøre slikt mot meg. Jeg er verdt så mye mer."

Jeg vil gå så langt som å si at det var ikke du som lot deg mobbe. Du grep til de beste overlevelsesmekanismene du for øyeblikket hadde. Det var de som egentlig var større, sterkere og smartere enn mobberne, de voksne, som lot det skje.

mvh

[PieLill]

Ja, jeg synes en skal slå igjen om en blir slått.

En skal samtidig lære grensen for når en har slått nok. Når den andre gir seg/slutter å slå, er det nok. Da skal en ikke gå videre selv om en har kapasitet til det.

Har du noen tanker om hvor langt man skal gå i å kreve av et barn at det forsvarer seg selv, før det er på tide å få hjelp fra høyere makte (les voksne)?

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du noen tanker om hvor langt man skal gå i å kreve av et barn at det forsvarer seg selv, før det er på tide å få hjelp fra høyere makte (les voksne)?

mvh

Hjelpen fra de voksne skulle kommet _før_ det var nødvendig å slå igjen.

Problemet er der voksenhjelpen ikke finnes eller kommer for sent.

[PieLill]

Hjelpen fra de voksne skulle kommet _før_ det var nødvendig å slå igjen.

Problemet er der voksenhjelpen ikke finnes eller kommer for sent.

Takk for svar!

Kunne du skrevet et brev til diverse skoler om det!

mvh

[kaffepiken]

Skolen som min sønn går på har prioritert å komme mobbing til livs. Skolen er med i Connect-prosjektet, og jeg må si jeg er veldig fornøyd! Det er mye fokus på hvordan man oppfører seg overfor hverandre, ungene er også opptatt av dette. Det er nulltoleranse for mobbing. Og det fungerer virkelig, statistikken viser en markant forbedring, og lærerne er raske til å ta ting etterhvert ettersom det er mye fokus på dette over hele linja. Kanskje noe for andre skoler også? For det er virkelig skolens ansvar å sørge for et miljø der ungene skal slippe å sloss. Man kan lære å hevde sin rett på mange andre måter.

(Men hvis mine barn blir slått av andre, er det lov å forsvare seg! Det hadde jeg gjort også om noen hadde angrepet meg. Man kan ikke bare stå og ta imot.)

[Kvinna]

Det burde jo ha vært tatt tak i før det går så langt, men min personlige mening er at dersom gutten faktisk kan forsvare seg, så synes jeg han "bør få lov" til det!(håper ikke jeg gir et helt gæærnt svar, ser det er en rød prikk under her! ;-))

Ikke som en varig løsning, men han HAR rett til å hevde seg.

Var selv hakkekylling/mobbeoffer fra jeg var 7 til 16 ca. Mye juling, slag, spark og ødelegging av tingene mine.

EN mobber fikk jeg til å stoppe.

Det var trist nok den ene gangen jeg slo igjen. Jeg virkelig mosa til gutten (jeg gikk i andre, han i femte) midt på haka, jeg husker fremdeles lyden av tennene som klappa sammen.

Merkelig nok satt det meg i en slags respekt, og akukurat denne gutten sluttet å plage meg.

Dessverre så en lærer dette, og jeg fikk så mye kjeft at jeg aldri turte å gjøre det igjen. Dessuten var tannlyden ganske ekkel ;-)

Så, det vil i alle fall gi gutten din en mulighet til å skyve fra seg - og ikek ta alle slag og spark _innover_.

Men, kjør på med skolens ledelse. Så lenge du vet det foregår, så gi deg ikek før du VET at det er slutt!

Lykke til!

[PieLill]

Det burde jo ha vært tatt tak i før det går så langt, men min personlige mening er at dersom gutten faktisk kan forsvare seg, så synes jeg han "bør få lov" til det!(håper ikke jeg gir et helt gæærnt svar, ser det er en rød prikk under her! ;-))

Ikke som en varig løsning, men han HAR rett til å hevde seg.

Var selv hakkekylling/mobbeoffer fra jeg var 7 til 16 ca. Mye juling, slag, spark og ødelegging av tingene mine.

EN mobber fikk jeg til å stoppe.

Det var trist nok den ene gangen jeg slo igjen. Jeg virkelig mosa til gutten (jeg gikk i andre, han i femte) midt på haka, jeg husker fremdeles lyden av tennene som klappa sammen.

Merkelig nok satt det meg i en slags respekt, og akukurat denne gutten sluttet å plage meg.

Dessverre så en lærer dette, og jeg fikk så mye kjeft at jeg aldri turte å gjøre det igjen. Dessuten var tannlyden ganske ekkel ;-)

Så, det vil i alle fall gi gutten din en mulighet til å skyve fra seg - og ikek ta alle slag og spark _innover_.

Men, kjør på med skolens ledelse. Så lenge du vet det foregår, så gi deg ikek før du VET at det er slutt!

Lykke til!

Teit og ikke la barn forsvare seg.

Det hender vi sier til våre at 'nå fikk du faktisk som fortjent' når de kommer hylende. Det får være grenser for hvor mye man skal kunne provosere og komme unna med det.

mvh

[steinbukk124]

Jeg er mor til en gutt på 7 år, i hans klasse er det to gutter som er veldig "tøffe" som alle ser opp til. Disse to er ikke noe snille med enkeltpersoner, mest sannsynlig for å bevise at de har en viss "makt", og liker det. De har ennå ikke gått så langt at de slår, men dette kan jo fort skje, hvis de ser at dette gir de en enda større makt.

Jeg sier til min sønn at det er galt å slå i ALLE situasjoner. Det beste er å la noen voksne ta seg av problemet. Problemet er ofte at det ikke blir tatt nok tak i, at de ikke blir tatt på alvor.

I ditt tilfelle ville jeg fremdeles stått på prinsippet mitt om at å slå ikke løser noen problemer, og heller gått en lang vei og jobbet med at de voksne som er i nærheten når dette oppstår virkelig tar tak i problemet, og gjør noe med det.

Å si til et barn at det er i orden å slå, kan få negative følger senere. Vi må huske at vi er deres forbilder, og barn tror alltid at hva deres foreldre sier er det rette.

Barn som ikke er eldre enn dette skal ikke være nødt til å løse et slikt problem selv, da de ikke tenker særlig rasjonelt, og ikke ser konsekvensene av hva slossing kan føre til.

De ser ikke alltid hvor galt dette faktisk er. Hva med å ordne et foreldremøte om akkurat dette, og at det blir satt i gang tiltak for at man heller skal bekjempe mobbingen, og eventuelt slossing. Kanskje litt vanskelig å få til, men når det gjelder barna våre, synes jeg det er vår oppgave som voksne å være våkne nok til å bekjemp slikt med alle midler vi kan, uten at det skal bli ubehagelig for noen av barna.

Trur de barna som er "slemme" ofte er det pga egen usikkerhet, og at de faktisk også trenger støtte og oppfølging, til å snu dette. De er jo tross alt barn disse også, og det er vår oppgave å forme de på best mulig måte.

Ønsker deg og sønnen din lykke til, og håper det vil bli bedre uansett løsningen du kommer frem til. Får så vondt av barn som blir utsatt for dette, de er så uskyldige, og mindrevitende. Mvh

[frosken]

Ser at mange mener at barn aldri skal "slå" - hva nå det innebærer. Jeg er selvfølgelig ingen tilhenger av at barn bruker "vold" mot hverandre, men har ennå til gode å kjenne en liten gutt som ikke "knuffer" med sine venner. Av og til går det litt ut av kontroll for dem ved at en eller annen er litt for hardhendt, og i såfall mener jeg de skal forsøke å løse dette selv. Barn som ikke klarer å markere seg mot uønskede handlinger fra jevnaldrende (forutsatt at det ikke er snakk om bøller), har ikke de beste forutsetninger for å klare seg i hverdagen. De færreste liker at unger "sladrer" for helt bagatellmessige ting, så her er det en fin balansegang mellom å kunne si fra til voksne når det skjer større ting og det å kunne løse små konflikter selv.

I barnehagen til nevøen min var det lov både å fekte med pinner og å lekesloss, men "bare med de som var med på leken". De fikk også ha med sverd og "pistoler", men det var kun lov å sikte på de som var med å lekte. Jeg tror denne oppdragelsen gjorde særlig de små guttene godt egnet for å klare seg videre.

Hvis man ser på f.eks. en fotballkamp så foregår det mye der som mange mødre mener er langt over grensen.

[PieLill]

Jeg er mor til en gutt på 7 år, i hans klasse er det to gutter som er veldig "tøffe" som alle ser opp til. Disse to er ikke noe snille med enkeltpersoner, mest sannsynlig for å bevise at de har en viss "makt", og liker det. De har ennå ikke gått så langt at de slår, men dette kan jo fort skje, hvis de ser at dette gir de en enda større makt.

Jeg sier til min sønn at det er galt å slå i ALLE situasjoner. Det beste er å la noen voksne ta seg av problemet. Problemet er ofte at det ikke blir tatt nok tak i, at de ikke blir tatt på alvor.

I ditt tilfelle ville jeg fremdeles stått på prinsippet mitt om at å slå ikke løser noen problemer, og heller gått en lang vei og jobbet med at de voksne som er i nærheten når dette oppstår virkelig tar tak i problemet, og gjør noe med det.

Å si til et barn at det er i orden å slå, kan få negative følger senere. Vi må huske at vi er deres forbilder, og barn tror alltid at hva deres foreldre sier er det rette.

Barn som ikke er eldre enn dette skal ikke være nødt til å løse et slikt problem selv, da de ikke tenker særlig rasjonelt, og ikke ser konsekvensene av hva slossing kan føre til.

De ser ikke alltid hvor galt dette faktisk er. Hva med å ordne et foreldremøte om akkurat dette, og at det blir satt i gang tiltak for at man heller skal bekjempe mobbingen, og eventuelt slossing. Kanskje litt vanskelig å få til, men når det gjelder barna våre, synes jeg det er vår oppgave som voksne å være våkne nok til å bekjemp slikt med alle midler vi kan, uten at det skal bli ubehagelig for noen av barna.

Trur de barna som er "slemme" ofte er det pga egen usikkerhet, og at de faktisk også trenger støtte og oppfølging, til å snu dette. De er jo tross alt barn disse også, og det er vår oppgave å forme de på best mulig måte.

Ønsker deg og sønnen din lykke til, og håper det vil bli bedre uansett løsningen du kommer frem til. Får så vondt av barn som blir utsatt for dette, de er så uskyldige, og mindrevitende. Mvh

Ideelt sett burde ikke små barn komme i en situasjon der de måtte slå for å forsvare seg. Jeg er enig i at skolen bør ta tak i dette pronte.

Men når ungen står der. Ingen voksne er i nærheten og noen går løs på dem. Skal de stå å ta imot pryl til det kommer noen voksne.

Ville du tatt imot bank til politiet kom om du kunne forsvare deg? Det ville ikke jeg.

Om noen starter en fysisk konflikt får de ta det som kommer.

Setter man det på spissen ber man barn om å heller bli skadet selv enn å forsvare seg når noen går løs på dem.

mvh

[Gjest RødRubin]

Takk for svar!

Kunne du skrevet et brev til diverse skoler om det!

mvh

Tror du diverse skoler ville tatt det alvorlig at en eller annen skrev brev og sa at det var greit at ungene slo hverandre. De ville le av hele greia. NHD har ikke pedagogisk utdanning, og jeg håper virkelig at med den uvitenheten han skriver her at han ikke kommer til å påvirke pedagogisk praksis noe særlig i fremtiden.

[Gjest RødRubin]

Noen ganger er det forståelig at barn slår tilbake, men å oppfordre dem til det er galt.