Ekspertsvar Slå igjen?

[Gjest RødRubin]

Du er rask til å trekke barn med spesielle vansker inn i en debatt som vel dreier seg om helt ordinær barneoppdragelse, derav spørsmålet.

Jeg tror små barns oppvekst i for stor grad er preget av kvinner og deres syn på dette temaet. Det hersker nærmest et ideal om en aggresjonsfri tilværelse, og det er neppe et realistisk og sunt ideal. Å finne egnede uttrykksformer for aggresjon og selvhevdelse er derimot et viktig mål.

Grunnen til at jeg nevnte psykisk syke barn er at NHD er psykiater, og vi er på psykiatri forum.

Har aldri vært uenig med mine mannlige pedagogiske kollegaer om slåing. Det er rett og slett forbudt i Norge å slå andre mennesker.

[frosken]

Grunnen til at jeg nevnte psykisk syke barn er at NHD er psykiater, og vi er på psykiatri forum.

Har aldri vært uenig med mine mannlige pedagogiske kollegaer om slåing. Det er rett og slett forbudt i Norge å slå andre mennesker.

Innser at det er liten vits i å diskutere dette videre, da du tydeligvis ikke ønsker å være nyansert i denne sammenhengen.

Jeg har utvilsomt mer sans for nhds standpunkt i denne debatten enn dine.

[Gjest RødRubin]

Innser at det er liten vits i å diskutere dette videre, da du tydeligvis ikke ønsker å være nyansert i denne sammenhengen.

Jeg har utvilsomt mer sans for nhds standpunkt i denne debatten enn dine.

Vet ikke hva du legger i ordet nyansert, men jeg er enig med deg i at det er liten vits å diskutere dette. de som oppfordrer barna sine til å slå er egosistiske og oppfordrer til vold. Vi befinner oss på et psykiatri forum.

[PieLill]

Ser at mange mener at barn aldri skal "slå" - hva nå det innebærer. Jeg er selvfølgelig ingen tilhenger av at barn bruker "vold" mot hverandre, men har ennå til gode å kjenne en liten gutt som ikke "knuffer" med sine venner. Av og til går det litt ut av kontroll for dem ved at en eller annen er litt for hardhendt, og i såfall mener jeg de skal forsøke å løse dette selv. Barn som ikke klarer å markere seg mot uønskede handlinger fra jevnaldrende (forutsatt at det ikke er snakk om bøller), har ikke de beste forutsetninger for å klare seg i hverdagen. De færreste liker at unger "sladrer" for helt bagatellmessige ting, så her er det en fin balansegang mellom å kunne si fra til voksne når det skjer større ting og det å kunne løse små konflikter selv.

I barnehagen til nevøen min var det lov både å fekte med pinner og å lekesloss, men "bare med de som var med på leken". De fikk også ha med sverd og "pistoler", men det var kun lov å sikte på de som var med å lekte. Jeg tror denne oppdragelsen gjorde særlig de små guttene godt egnet for å klare seg videre.

Hvis man ser på f.eks. en fotballkamp så foregår det mye der som mange mødre mener er langt over grensen.

Jo, det er akkurat dette jeg mener.

I vår barnehage ble det etter hvert forbud mot fekting fordi det tok helt av. Det kan vel ikke ha med mine engler å gjøre vel!

Den som mener barn ikke skal få forsvare seg bør stå å ta imot bank en stund fra noen som er omtrent jamsterke.

mvh

[Gjest svaksterk]

Det har jeg ikke sagt heller;)

Nei, det har du ikke sagt.

Jeg sier ikke at jeg er uenig, faktisk vet jeg ikke hva som er rett å gjøre. jeg tror det er en vanskelig problemstilling...

Men du skrev at de som slo var psyke og det tror jeg ikke nødvendigvis alltid de er. :-)

[Gjest RødRubin]

Nei, det har du ikke sagt.

Jeg sier ikke at jeg er uenig, faktisk vet jeg ikke hva som er rett å gjøre. jeg tror det er en vanskelig problemstilling...

Men du skrev at de som slo var psyke og det tror jeg ikke nødvendigvis alltid de er. :-)

Nei jeg sa ikke at de var syke. Jeg tok det som eksempel siden vi er på psykiatrisk forum. Jeg har selv blitt sparket og slått av en tolvåring som var veldig syk, og slo både barn og voksne rundt seg. Jeg havnet på legevakta etter å ha kastet meg mellom ham og et annet barn. Å oppfordre barn til å slå er feil etter min oppfatning, men det er mulig å forstå at det skjer i noen sammenhenger.

[Gjest svaksterk]

Nei jeg sa ikke at de var syke. Jeg tok det som eksempel siden vi er på psykiatrisk forum. Jeg har selv blitt sparket og slått av en tolvåring som var veldig syk, og slo både barn og voksne rundt seg. Jeg havnet på legevakta etter å ha kastet meg mellom ham og et annet barn. Å oppfordre barn til å slå er feil etter min oppfatning, men det er mulig å forstå at det skjer i noen sammenhenger.

Ja, jeg leste det lenger opp her, nå nettopp:)

Jeg vet ikke svaret, hadde det vært enkelt så hadde jo ikke mobbing vært et problem.

[frosken]

Jo, det er akkurat dette jeg mener.

I vår barnehage ble det etter hvert forbud mot fekting fordi det tok helt av. Det kan vel ikke ha med mine engler å gjøre vel!

Den som mener barn ikke skal få forsvare seg bør stå å ta imot bank en stund fra noen som er omtrent jamsterke.

mvh

Det handler litt om å gradvis innse at man ikke kan beskytte sine barn hvert sekund på dagen. Alle barn bør vite at det finnes voksne som vil forsøke å hjelpe til når det er nødvendig, men de må også kunne klare seg selv mye av tiden.

En helt annen ting er at det for meg ser ut som om gutter har mye glede av sin lekeslossing, fekting, bryting osv. Og at det har mer til felles med kos en vold så lenge de ikke overdriver.

Jeg pleide å spørre nevøen min om de virkelig fikk lov til å fekte med lange pinner i barnehagen, og i følge ham fikk de det "bare vi roer oss litt". Men han gikk i en liten og oversiktlig barnehage med kun 18 barn (og mannlig førskolelærer).

[PieLill]

Det handler litt om å gradvis innse at man ikke kan beskytte sine barn hvert sekund på dagen. Alle barn bør vite at det finnes voksne som vil forsøke å hjelpe til når det er nødvendig, men de må også kunne klare seg selv mye av tiden.

En helt annen ting er at det for meg ser ut som om gutter har mye glede av sin lekeslossing, fekting, bryting osv. Og at det har mer til felles med kos en vold så lenge de ikke overdriver.

Jeg pleide å spørre nevøen min om de virkelig fikk lov til å fekte med lange pinner i barnehagen, og i følge ham fikk de det "bare vi roer oss litt". Men han gikk i en liten og oversiktlig barnehage med kun 18 barn (og mannlig førskolelærer).

Jeg har vokst opp i et gutte-/mannsdomminert miljø og finner det tidvis enklere å identifisere meg med lekeslåssing enn kose-pose-nose-suss.

Jentehyleluggeklorekrangler har jeg aldri helt greid å venne meg til. ;-)

Jeg opplevde også som barn gjentatte ganger at mer enn 10 gutter på en gang kom for å gi meg inn, plage meg osv. De voksnes fravær og pasivitet var til å grine av. Min eneste reddning var å legge meg ut med lederen og vri det til en konflikt mellom oss to. Så ble det i hvertfall en fair slåsskamp.

Fikk meg som regel en på tygga, men jeg var sterk og godt trent så jeg fikk tatt igjen. Som jente hadde jeg dessuten æren i behold ved uavgjort resultat.

De som mener jeg heller skulle tatt imot bank av 10-14 stykker kan møte meg bak uværsskuret kl 8 i morgen kveld. - Hvis de tørr!

;-)

[frosken]

Jeg har vokst opp i et gutte-/mannsdomminert miljø og finner det tidvis enklere å identifisere meg med lekeslåssing enn kose-pose-nose-suss.

Jentehyleluggeklorekrangler har jeg aldri helt greid å venne meg til. ;-)

Jeg opplevde også som barn gjentatte ganger at mer enn 10 gutter på en gang kom for å gi meg inn, plage meg osv. De voksnes fravær og pasivitet var til å grine av. Min eneste reddning var å legge meg ut med lederen og vri det til en konflikt mellom oss to. Så ble det i hvertfall en fair slåsskamp.

Fikk meg som regel en på tygga, men jeg var sterk og godt trent så jeg fikk tatt igjen. Som jente hadde jeg dessuten æren i behold ved uavgjort resultat.

De som mener jeg heller skulle tatt imot bank av 10-14 stykker kan møte meg bak uværsskuret kl 8 i morgen kveld. - Hvis de tørr!

;-)

Synes jeg kjenner meg litt igjen...*s*

Men på min skole holdt lærerne seg godt på avstand så lenge jeg vant slosskamper, mens de derimot gjerne kom løpende hvis det så ut som om gutten vant. Tror det syntes det var greit at enkelte av de mindre greie gutta (sett i deres øyne) fikk bank. Så avgjort dobbeltmoral - men ikke alltid utvist med dårlig skjønn,.,

Dette var forøvrig på den tiden da skolene mente at "mobbing kan man ikke gjøre noe med" - og jeg synes det er godt å se at man tross alt har et helt annet syn på dette i dag.

[PieLill]

Synes jeg kjenner meg litt igjen...*s*

Men på min skole holdt lærerne seg godt på avstand så lenge jeg vant slosskamper, mens de derimot gjerne kom løpende hvis det så ut som om gutten vant. Tror det syntes det var greit at enkelte av de mindre greie gutta (sett i deres øyne) fikk bank. Så avgjort dobbeltmoral - men ikke alltid utvist med dårlig skjønn,.,

Dette var forøvrig på den tiden da skolene mente at "mobbing kan man ikke gjøre noe med" - og jeg synes det er godt å se at man tross alt har et helt annet syn på dette i dag.

Gjenkjenner...

Det var lite å gjøre med noe som helst i min grunnskoletid.

Alle lærere lot tydelig som ingen ting når jeg kom inn til timen og blødde neseblod, men med et smårfornøyd glis. -En særordning kun for meg.- En klassekompis kom som regel noe suklørt inn, men uten neseblod. (Jeg var dressert hjemmefra til å aldri slå i hodet. Følgelig hadde jeg ikke lært å dekke ansiktet.)

Da jeg fikk beskje om at min eldste som nettopp hadde begynt på skolen hadde slått en medelev var min første instinktive tanke: "Og hva så? Det var jo ikke en slosskamp en gang." Av og til er jeg veldig glad for at jeg har lyktes i å la være å si det jeg tenker.... ;-)

Til min store glede er dette en skole hvor slåing ikke aksepteres og hvor de voksne er tilstrekkelig til stedet til å sørge for at det ikke er nødvendig for noen å slå. Både ved inngripen og ved å skape et miljø og en kultur som fremmer andre kvaliteter.

Små og store pøbler gis ikke anledning til å styre den sosiale dagsorden. Tvert imot styres de i mer positiv retning.

Om ungene ikke lærer noe annet der, så lærer de i hvert fall god konfliktløsing og å være greie mot hverandre. Men slikt gir et godt læringsmiljø for det faglige. Så du skal se de blir riktig så glupe.

;-)

[frosken]

Gjenkjenner...

Det var lite å gjøre med noe som helst i min grunnskoletid.

Alle lærere lot tydelig som ingen ting når jeg kom inn til timen og blødde neseblod, men med et smårfornøyd glis. -En særordning kun for meg.- En klassekompis kom som regel noe suklørt inn, men uten neseblod. (Jeg var dressert hjemmefra til å aldri slå i hodet. Følgelig hadde jeg ikke lært å dekke ansiktet.)

Da jeg fikk beskje om at min eldste som nettopp hadde begynt på skolen hadde slått en medelev var min første instinktive tanke: "Og hva så? Det var jo ikke en slosskamp en gang." Av og til er jeg veldig glad for at jeg har lyktes i å la være å si det jeg tenker.... ;-)

Til min store glede er dette en skole hvor slåing ikke aksepteres og hvor de voksne er tilstrekkelig til stedet til å sørge for at det ikke er nødvendig for noen å slå. Både ved inngripen og ved å skape et miljø og en kultur som fremmer andre kvaliteter.

Små og store pøbler gis ikke anledning til å styre den sosiale dagsorden. Tvert imot styres de i mer positiv retning.

Om ungene ikke lærer noe annet der, så lærer de i hvert fall god konfliktløsing og å være greie mot hverandre. Men slikt gir et godt læringsmiljø for det faglige. Så du skal se de blir riktig så glupe.

;-)

Det rareste for meg er at det er min gamle barneskole som sannsynligvis har vært mest i mediene de siste 15 årene og snakket om hvrdan de har innført folkeskikk på timeplanen. Så en gang på et program hvor elevene derfra deltok og fortalte om hvordan de øvde seg på å si positive ting til hverandre. Så avgjort endringer...

Når det gjelder dette med å slå og ikke slå, så blir unger utfordret i helt ulik grad av andre unger i skolegården. En gutt jeg kjenner havnet i en del slosskamper fordi de større guttene skulle finne ut av hvor sterk han var (han var størst blant de nye 6-åringene). Det løste seg fort - både ved at han klarte å slå fra seg og ved at andre barn fortalte voksne hvordan det hele hadde startet.

Du trenger å vite at ingen har rett til å slå deg og at du har mulighet til å forsvare deg dersom du blir angrepet. På den måten sender du ubevisst ut signaler som gjør det mindre sannsynlig å bli angrepet.

[PieLill]

Det rareste for meg er at det er min gamle barneskole som sannsynligvis har vært mest i mediene de siste 15 årene og snakket om hvrdan de har innført folkeskikk på timeplanen. Så en gang på et program hvor elevene derfra deltok og fortalte om hvordan de øvde seg på å si positive ting til hverandre. Så avgjort endringer...

Når det gjelder dette med å slå og ikke slå, så blir unger utfordret i helt ulik grad av andre unger i skolegården. En gutt jeg kjenner havnet i en del slosskamper fordi de større guttene skulle finne ut av hvor sterk han var (han var størst blant de nye 6-åringene). Det løste seg fort - både ved at han klarte å slå fra seg og ved at andre barn fortalte voksne hvordan det hele hadde startet.

Du trenger å vite at ingen har rett til å slå deg og at du har mulighet til å forsvare deg dersom du blir angrepet. På den måten sender du ubevisst ut signaler som gjør det mindre sannsynlig å bli angrepet.

Selv om barnas skole er slik jeg ønsker at det hadde vært da jeg vokste opp, måtte jeg bruke en hel del tid og fornuft på å venne meg til at det var slik og hvilke praktiske konsekvenser det fikk. Det virket rett og slett fremmed på meg.

Når egne barn begynner på skolen slår barndommens jungelinstinkt til for fullt. Man må ta tankene sine i hånden og leie dem tilbake til et nytt århundre.

;-)

[Gjest rota]

Uten tvil. Han må ta igjen, og vise at han ikke tålerer å bli slått. Hvis han må slå, for at de skal skjønne det, så må han slå til de trekker seg tilbake.

Dette handler om å sette seg i respekt i et tidlig stadium, slik at han ikke blir et langvarig mobbeoffer.