Høy puls, gravid, utmattet --- legen

[Ciara]

Jeg er 33 år og gravid i uke 26. Jeg lever i et stabilt ekteskap og har to barn på 4 og 7 år. Vi har det godt sammen alle 4 og gleder oss til babyen. Jer er ikke i så bra form for tida, men jeg tror babyen har det bra. Siden begynnelsen av juni har jeg vært plaget av høy puls, og det har blitt verre nå.

Skal forsøke å beskrive situasjonen:

Puls etter en tids hvile ca 90, ved samtale, sitte oppreist og ved svært rolig gange ca 105, ved stående aktivitet som å lage middag, pusse tenner, lettere husarbeid (tørke støv, vanne blomster) ca 120. Gå trappa i huset vårt (1 etasje, soverom og bad nede, stue kjøkkken og inngang oppe) ca 130. Går jeg i vanlig voksentempo og litt stigning (eks hente posten, 20 m spasertur over en stigning tilsvarende en etasje) ca 160.

Jeg blir umåtelig sliten av dette og har for lenge siden konkludert med at jeg skal unngå situasjoner som gir høy puls. Går derfor trappa inne så lite jeg kan.

Det jeg lurer på er sammenhengen mellom den høye pulsen og det faktum at jeg blir så utmattet at jeg må melde pass.

Skal utdype dette litt:

Det hele går i en runddans som jeg ikke har helt oversikt over. For beskrivelsens skyld deler jeg dagene inn i "onde", "halvgode" og "gode".

Når jeg blir så inderlig utmattet må jeg holde sengen/sofaen i 2-3 dager (mye søvn følger også med) før jeg orker å gjøre bittelitt igjen. Dette er de "onde" dagene.

Det tar ytterligere 2-3 "halvgode" dager med svært liten aktivitet før jeg synes at jeg tåler bittelitt raskere tempo, og har da et litt raskere ganglag og tillater meg 2-3 flere turer i trappa i løpet av en dag. Dette er de "gode" dagene. Etter 1-3 "gode" dager går jeg så ned for telling igjen.

For meg virker det som at i de "onde" og "halvgode" dagene går pulsen høyere enn i de "gode" dagene for samme type påkjenning, og jeg kjenner at det lagrer seg slitenhet. På en "god" dag kan jeg gjøre ting som å gå rolig/vanlig, gå trappa osv. Kjenner at jeg blir andpusten, men at det går over etter kort tid og så er jeg fin igjen. Det er lett å tro at de "gode" dagene er kommet for å bli, men en "god" dag kan gå over i en "ond" dag i løpet av noen timer, med påfølgende "onde" dager.

Min teori om dette er at det "akkumuleres" slitenhet/ utmattethet som "bryter ut" når en viss terskel er nådd.

På de "onde" dagene er all aktivitet for mye og ny slitenhet legges til det som må hviles ut. På de "halvgode" dagene balanserer det akkurat dvs jeg "kjenner" terskelen og akkurat når jeg gjør for mye. Tvinger jeg meg til å gjøre ting jeg kjenner er for mye, får jeg "onde" dager etterpå. På de "gode" dagene kjenner jeg ikke til terskelen i det hele tatt, og det er vel årsaken til overgangen mellom "gode" og "onde" dager.

Min vanlige lege tok i juni stoffskifteprøve uten å finne noe galt. En ekg i juni var også fin. Blodtrykket var i juli 120/60 og det er mer enn tidligere.

De siste ukene tror jeg at jeg har hatt en del ekstra hjerteslag, jeg kjenner dem i brystet eller i halsgropa noen ganger pr dag. Jeg kjenner også et slags press midt i brystet, men det kan være noe muskulært som jeg bekymrer på meg.

Jeg lurer på om denne "akkumuleringsteorien" min er noe legen også kjenner til?

Er det i det hele tatt pulsen som er årsak til mine "onde" og "halvgode" dager?

Vanligvis når man utsettes for en påkjenning, blir man andpusten og sliten, men det gir seg etter kort tid. Det virker jo ikke som om det er slik for meg.

Er det noe å gjøre med dette? Jeg antar at man ikke gir så mye medisiner til gravide, selv om det antakelig ville gjort mitt liv mye bedre. Andre tips mottas gjerne.

Er dette noe som har sammenheng med svangerskapet, eller har jeg grunn til å frykte at det ikke går over etter fødselen?

Det er kun på de "gode" dagene at jeg klarer å være på jobb. Jeg har en veldig rolig jobb der jeg bestemmer tempoet selv, men selv det å komme seg på jobb og sitte på en kontorstol er for mye store deler av uka. Jeg forstår at sykemelding er uungåelig, men det er en tung tanke at jeg skal ha det sånn og være sykemeldt i 3 måneder.

Takknemlig for svar!

Vennlig hilsen

[sprellik]

Hei!

Jeg er gravid i 34 uke og har det omtrent som deg. Forskjellen er bare at jeg kan godt ha 140 i puls selv om jeg ligger i sengen. Da er det selvsagt umulig å sove. Jeg har dessuten høyere puls når jeg ligger på venstre side enn når jeg ligger på høyre side. Men også for meg er det gode og dårlige dager (netter).

Dette er andre svangerskap jeg har det på dette viset, og jeg kan trøste deg med at det går faktisk over med det samme barnet er født. Det var enda værre forrige gang, da hadde jeg hvilepuls opp i 180 slag/minutt.

Grundige undersøkelser av kroppen min har heller ikke gitt så store resultater. Men jeg har vanligvis veldig lavt blodtrykk (90/50). Nå har det imidlertid steget til 100/60, og da har pulsen sunket noe. Den er nå på 110 slag pr minutt. Fordi jeg er så vant til hjertebank, merker jeg faktisk ikke dette så godt. Blir pulsen imidlertid over 120, blir det svært ubehagelig.

Nå er jeg 40% sykmeldt, og det er absolutt nødvendig. Men det er ikke alle kolleger som forstår det. Jeg har ikke bekkenløsning, jeg har lagt på meg lite og ser svært så frisk ut. Derfor er det lett å bli stemplet som hypokonder.

På slutten av forrige svangerskap var jeg 100% sykmeldt. Dessverre hadde dette lite å si for pulsen min. Jeg satt i en stol og hørte på radio hele dagen, det var alt jeg orket. Likevel ble det ikke bedre. Men så klarte jeg jo heller ikke å sove mer enn 3 timer i døgnet pga høy puls. Jeg var muligens kommet inn i en ond sirkel.

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til Ciara.

Som du ser, har "sprellik" gitt deg en melding 10. august, hvor hun forteller deg om en tilsvarende tilstand noe lenger ut i graviditeten.

Din opplevelse av gode og onde dager er utvilsomt reell nok for deg. Det er imidlertid lite trolig at det er ditt hjerte og pulsen som gir deg disse svingningene, men at din pulsvariasjon mer er uttrykk for din tilstand forøvrig. Du skriver ikke noe om dine to foregående graviditeter, men det faktum at du nå er 4 år eldre enn sist vil kunne forklare at du denne gang reagerer anderledes på å være i andre halvpart av svangerskapet. De pulsfrekvenser du angir er ikke egnet til å reagere på, de er nærmest normale.

Jeg forutsetter at du forøvrig er i 1.klasses stand rent fysisk : d.v.s. at alle prøver er normale, at du ikke er blodfattig, at stoffskiftet er i orden. Ditt blodtrykk på 120/80 er som i konfirmasjonsalderen.

Forutsatt at du ellers er frisk (hvilket jeg forutsetter at din lege har vurdert), er det all grunn til å gjøre det beste ut av situasjonen og glede deg til ditt barn nr. 3 i løpet av nov./des. Det er ingen grunn til å anta at disse plagene skal fortsette etter fødselen.

Skulle imidlertid symptomene forverre seg og din fysiske yteevne ytterligere reduseres, bør du konsultere din egen lege m.h.p. en revurdering av tilstanden.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen