selvskading

[sørgende]

hei hei.. for 2 mnd siden har jeg blitt sammen med ei jente. jeg fant fort ut at ho kutter seg.. Har fått vite mer og mer etterhvert. men hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne

[Gjest sluttet med dette]

Hei!

Har kuttet meg selv siden jeg var ca 7 år. Jeg har alltid skjult denne siden av meg selv og skammet meg over den.

Ble veldig psyk for en tid tilbake og det ble da "oppdaget" at jeg kutter meg. Har lært at det er en uheldig måte å takle livet på.

Men skammer meg fortsatt over dette, forskjøker å skjule det som best jeg kan. Han jeg bor sammen med oppdaget dette en gang og reagerte da med å bli veldig sint på meg.(slo meg ned). Men det var etter at jeg truet han med kniven.

Dette husker jeg nesten ingenting av selv, da jeg sannsynligvis dissosierer når jeg skader meg. Blir ihvertfall veldig "rar" og har en forferdelig angst. (har en uutholdelig smerte inni meg hele tida).

Har nå lært andre måter å takle livet på, men når jeg blir syk så kommer denne tendensen igjen.

Tror det er viktig for deg å se på hvor åpen din kjæreste er om dette. Hvis det er noe hun gjemmer ville jeg ikke begynne "å rote" i det.

[Gjest Tussi-jente21]

Jeg vil råde deg til å prøve å hjelpe og råde henne til å oppsøke profosjonell hjelp.

Vet hvordan det er, har vært der selv.

Har slutta nå, nesten iallefall.....så det går an å komme utav det. Der er håp.

Prøv å få henne til å gjøre andre ting når behovt for å kutte seg kommer. Si at dersom d er fordi hun er sinna hun kutter seg at hun heller f.eks. skal slå på en pute, rope høyt, løpe en lang tur osv.

Men husk, det er hun som må gjøre jobben, du kan bare være til støtte. Det er beinhard jobbing hun må gjennom for å bli frisk, og hun må ville det selv.

Men ikke gi opp, det finnes nemlig håp.

Lykke til!

[Gjest Anne-Linn]

hos noen funker det faktisk å bli streng å kreve at det der SLUTTER du med!!!

hos andre ikke.

Uansett må en finne grunnen, om det er spiseforstyrreslse, depresjoner eller overgrep eller annet. Be om henvisning til psykolog hos fastlegen...

[sørgende]

Jeg vil råde deg til å prøve å hjelpe og råde henne til å oppsøke profosjonell hjelp.

Vet hvordan det er, har vært der selv.

Har slutta nå, nesten iallefall.....så det går an å komme utav det. Der er håp.

Prøv å få henne til å gjøre andre ting når behovt for å kutte seg kommer. Si at dersom d er fordi hun er sinna hun kutter seg at hun heller f.eks. skal slå på en pute, rope høyt, løpe en lang tur osv.

Men husk, det er hun som må gjøre jobben, du kan bare være til støtte. Det er beinhard jobbing hun må gjennom for å bli frisk, og hun må ville det selv.

Men ikke gi opp, det finnes nemlig håp.

Lykke til!

ho har kommet så langt at ho er hos psykologer og alt dette handler om mobbing. det er ei jente i nærheten som ødelegger hele livet hennes.. Foreldra til mobbern bryr seg ikke.. så ingen hjelp å få der. Har allerede vært innlagt 4 mnd på sperra avdeling for å få slutt på det. men hva kan jeg gjøre?

[Gjest sluttet med dette]

ho har kommet så langt at ho er hos psykologer og alt dette handler om mobbing. det er ei jente i nærheten som ødelegger hele livet hennes.. Foreldra til mobbern bryr seg ikke.. så ingen hjelp å få der. Har allerede vært innlagt 4 mnd på sperra avdeling for å få slutt på det. men hva kan jeg gjøre?

Hei igjen!

Støtt henne på alle områder, men prøv å ikke legge stor vekt på selvskadingen. Det mener jeg er psykolog el. sitt område.

Jeg blir veldig sint hvis noen andre enn psykologen (behandlerne mine), nevner selvskadinga mi.

Har liksom godtatt at disse vet om det, men ingen andre (inkludert andre helsepersonell) skal komme å kommentere denne adferden negativt.

Det er det samme som at de går løs på meg som person. Dette er en måte å overleve på, noe veldig personlig som er min hemmelighet og ingen andres. Nå er kanskje ikke alle like sprø som meg da, men....

Mobbing er en fæl ting å oppleve, det beste ville vel være å få din venninne bort fra denne situasjonen?

Samtidig skal du være kjæreste. La psykiatrien ta resten av behandlinga, det være seg samtaler om selvskading, medisiner og annet.

Håper det går bra med dere!

[sørgende]

Hei igjen!

Støtt henne på alle områder, men prøv å ikke legge stor vekt på selvskadingen. Det mener jeg er psykolog el. sitt område.

Jeg blir veldig sint hvis noen andre enn psykologen (behandlerne mine), nevner selvskadinga mi.

Har liksom godtatt at disse vet om det, men ingen andre (inkludert andre helsepersonell) skal komme å kommentere denne adferden negativt.

Det er det samme som at de går løs på meg som person. Dette er en måte å overleve på, noe veldig personlig som er min hemmelighet og ingen andres. Nå er kanskje ikke alle like sprø som meg da, men....

Mobbing er en fæl ting å oppleve, det beste ville vel være å få din venninne bort fra denne situasjonen?

Samtidig skal du være kjæreste. La psykiatrien ta resten av behandlinga, det være seg samtaler om selvskading, medisiner og annet.

Håper det går bra med dere!

hei hei sluttet med dette.. Tusen takk skal du ha... Håper selv alt går bra.. Skal følge dine råd og prøve ho til å komme bort fra denne jenta..

TUUUsen takkk

[Gjest Tussi-jente21]

ho har kommet så langt at ho er hos psykologer og alt dette handler om mobbing. det er ei jente i nærheten som ødelegger hele livet hennes.. Foreldra til mobbern bryr seg ikke.. så ingen hjelp å få der. Har allerede vært innlagt 4 mnd på sperra avdeling for å få slutt på det. men hva kan jeg gjøre?

Du kan egentlig ikke gjøre så mye når det gjelder selvskading, med annet at du kan passe på vedkommende 24 timer i døgnet. Folk som ønsker selvskading får det som oftest til uansett om de blir passa på eller ikke. Synd med det, men slik er det altså.

Kanskje du kan prøve å fortelle henne hva DU synes om det, at du er bekymret og blir lei deg. Kanskje hun tar det til seg og bestemmer seg for å ikke gjøre det mere. Tviler, for det er som regel ikke så enkelt å slutte når man først har begynt med selvskading. Men det er fullt mulig å slutte likevel, om man bare går inn for det.