NHD - Smerteminner.

[Gjest tar det slutt noen gang?]

For noen år siden opplevde jeg en lang periode (1 1/2 år) med svært store smerter etter en ulykke. Jeg ble grovt feilbehandlet i helsevesnet: Skjelt ut når jeg gav uttrykk for smerte, nektet _all_ form for smertelindring, psykologisert til døde, feildiagnostisert, kasteball mellom behandlere, hele røkla.

Jeg har senere fra legehold fått bekreftet at behandlingen var hårreisende. Ingen ansvarlige har brydd seg om å innrømme feil eller beklage noe.

Før dette var jeg sunn og frisk fysisk og psykisk, full jobb og gode greier. Har nå en eller annen posttraumatisk lidelse, veldig likt i hvert fall.

Noe av det som plager meg er at smertereaksjonene fra denne perioden sitter igjen i kroppen. Jeg kan ligge våken iblant i timer, klin edru og klar i toppen. Jeg vet at jeg ikke har vondt. Likevel oppfører kroppen seg som om smertene er der. Nesten som den mimrer. Blir veldig sliten og oppgitt.

Trygdekontoret opptrer med en innkompetanse, maktarroganse, nedlatenhet som ligner til forveksling det jeg opplevde på sykehusene. Etter som jeg ikke klarer å jobbe fullt lengre, er jeg avhengig av dem. Det virker direkte retraumatiserende. Er redd jeg snart ikke klarer å jobbe i det hele tatt.

Det er vanskelig å nyttegjøre seg terapi og legge ting bak så lenge trygdekontoret har en konstant opprippende effekt. De medisiner jeg har prøvd har skapt flere problemer enn de har løst. (Får også langvarige ettervirkninger etter kort tids bruk og fornuftig seponering.)

Er jeg helt skrullete som har det slik? Er slike "smerteminner" helt sprø?

Er det noe å gjøre med det så lenge jeg har midlertidig uførestønad (4 år) og trygdekontoret kan herje fritt?

Det er litt bittert at det igjen er noen av de som påstår de vet best og hjelpe meg som river meg ned. Nåværende lege og behandlere har gjort en super jobb, men det hjelper så lite når det rives ned på nytt og på nytt. Lege og behandlere mener det er lite å gjøre før jeg får ro i forhold til inntekt, stillingsprosent og uendelige utredninger.

mvh