Jeg er så redd for å legge på meg!

[LillemorX]

Jeg vet ikke helt hvor jeg burde poste dette innlegget, så jeg prøver meg fram.

I litt over ett år nå har jeg vært skikkelig ”dårlig” (les; nådd bunnen). Slitt med null selvtillit, dårlig selvbilde, angst, depresjon og selvmordstanker. Jeg har vært innlagt, og etter mange år fikk jeg endelig en diagnose, alvorlig tilbakevendende depresjon og angst. Jeg har gått ned ca 12 kg i vekt i løpet av denne tiden.

Men så fulgte det med ett annet problem. Noe som det er veldig vanskelig for meg å innrømme. Med vektreduksjonen kom også en stor redsel for å legge på meg igjen. Jeg tenker med forferdelse at jeg kan bli som før, selv om jeg egentlig vet at jeg ikke var direkte overvektig for 12 kg siden heller. Det har slettes ikke noe med noen andre enn meg selv. Jeg kan godt se en ”stor” person, og tenke at jeg skulle ønske jeg følte meg så vel som h*n. Store mennesker kan være flotte og vakre. Men det kan bare ikke være meg.

Jeg slanker meg ikke. Jeg er egentlig veldig glad i alt som er søtt og godt. Glad i all slags mat. Men redselen min for å legge på meg, gir meg et forvrengt bilde av ernæringen min. En ting er å prøve å kutte ut all sjokoladen og snopet, og sukkeret. Jeg får i meg mye mindre enn før. Men jeg får heller ikke så mye mat i meg. Og jeg kan falle for fristelsen av å heller erstatte ett måltid med en sjokolade. Men uansett hva jeg får i meg, så får jeg en grusom skyldfølelse, og angrer så fælt på det jeg har spist, at jeg har mest lyst til å kaste opp. Ofte blir jeg kvalm av å spise også. Det er kanskje psykisk?

Det er vanskelig å gå i butikken for å handle, for man må alltid gå forbi godteriet på vei til kassa. Spesielt er jeg utrolig svak for salg på for eksempel smågodt. Det er sjelden jeg klarer å la være å kjøpe noe, føler at det ligger og skriker etter meg…”Kjøp meg! Kjøp meg!”. Når jeg kommer hjem, lar jeg være å spise mat, for å gjøre plass til godiset, som jeg tvinger i meg, for å så bli kvalm og dårlig få samvittighet. Dette er mest når jeg er alene. Samtidig må jeg late som om jeg nyter av maten når jeg har barna mine, og være et godt eksempel på at man spiser riktig og ofte osv. At det ikke er farlig å legge på seg litt osv. Ønsker at de skal ha et sunt forhold til mat og kropp (selv om jeg tydeligvis ikke har det). Jeg tar alltid veldig lite til meg av mat, for jeg skal jo ikke bli mett.

Det er så slitsomt å plages av dette tankekaoset og av stemmene i hodet som roper ”NEI, NEI, NEI!” for alt jeg tenker på å spise. Selv frukt og grønt får jeg dårlig samvittighet for. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kan man være anorektiker selv om man ikke er sykelig tynn? Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Det er lenge siden jeg kunne spise en god middag, og nyte den, kose meg, og like følelsen av å være mett. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det igjen…

Jeg veier meg HVER dag, gjerne flere ganger. Og har jeg gått opp litt i vekt, blir jeg skuffet over meg selv, og grensene jeg setter for meg selv blir litt strengere. Har jeg gått litt ned i vekt, blir jeg glad. Tøylene blir litt slakkere ved nedgang i vekta, og jeg tillater meg en sjokolade. Hjelpes meg. Dette høres ganske sykt ut når det kommer ut. Jeg ønsker egentlig bare å stabilisere vekta mi, bare så lenge jeg ikke legger på meg noe. Men helst ville jeg gått ned noen få kg til.

Til opplysning er jeg 165 cm høy og veier nå 54 kg.

[Gjest Snekkel]

Jeg tenker at 54 kg i forhold til 165 cm er ganske passelig. selv er jeg 168 cm og 53 kg og foler meg helt passelig. Du behøver hverken gå opp eller ned!

Men kutt for all del ikke ut å spise. Spis 3-4 måltider hver dag, sunn god mat, så du blir mett. Ellers blir du syk.

Når du spiser ofte så holder du oppe forbrenningen samtidig som kroppen din får det den trenger av næring og energi. Du legger ikke på deg av å spise ofte. Men vær forsiktig med for mye fet mat (sauser, oster, smør osv), det er der kiloene er.

Du forteller ikke hvorfor du har gått ned i vekt,

hvis det er skjedd uten innlysende grunn bør du ta kontakt med lege og bli undersøkt.

Ellers,

ikke vær deprimert! Livet er for kort til det. Gjør hver dag til DIN dag og nyt livet.

[LillemorX]

Jeg tenker at 54 kg i forhold til 165 cm er ganske passelig. selv er jeg 168 cm og 53 kg og foler meg helt passelig. Du behøver hverken gå opp eller ned!

Men kutt for all del ikke ut å spise. Spis 3-4 måltider hver dag, sunn god mat, så du blir mett. Ellers blir du syk.

Når du spiser ofte så holder du oppe forbrenningen samtidig som kroppen din får det den trenger av næring og energi. Du legger ikke på deg av å spise ofte. Men vær forsiktig med for mye fet mat (sauser, oster, smør osv), det er der kiloene er.

Du forteller ikke hvorfor du har gått ned i vekt,

hvis det er skjedd uten innlysende grunn bør du ta kontakt med lege og bli undersøkt.

Ellers,

ikke vær deprimert! Livet er for kort til det. Gjør hver dag til DIN dag og nyt livet.

Det er nok flere grunner til at jeg har gått ned i vekt. Jeg var i ett dårlig forhold, mye alene med flere barn, tror kanskje jeg fikk fødselsdepresjon, uten å vite det, etter siste fødsel. Selvmordsforsøk, innleggelse på psyk., samlivsbrudd som var veldig hardt m.m. Det har vært ett utrolig hardt år for meg. Jeg har fremdeles lang vei igjen før jeg blir frisk når det gjelder psyken min. Men jeg er iallefall under behandling nå.