Hvordan skal jeg få legen til å forstå?

[Gjest coya]

jeg ringte til legen i dag og bestilte time. Jeg har hatt det vanskelig i flere år, så det er på tide å få hjelp.Har trodd at ved å lese og jobbe med meg selv kunne jeg klare det, men jeg tok feil. Jeg er redd for at jeg skal ødelegge forholdet til samboeren min, og nå, endelig tok jeg tak i problemet.

Men nå er jeg nærvøs. Jeg har nemlig prøvd å gå til lege to ganger tidligere. Første gang ble jeg avvist. Legen mente at når materielle og familiære forhold er gode, så har jeg ingen problemer. Andre gangen jeg prøvde feiget jeg ut, og begynte å snakke om en fysisk plage i stedet.

Denne gangen skal jeg klare det, men hvordan? Hvordan skal jeg gå frem for at legen skal skjønne hvordan jeg har det? Hvordan skal jeg begynne, hva er viktig å få frem? Denne gangen har jeg fått fastlegen min, en jeg har vært hos en gang tidligere, og synes han virket ok. Tenk om jeg begynner å grine.

[Gemini]

Skriv det ned. Hvis du ikke klarer å si det, så gi ham brevet/arket der du har skrevet alt om hvordan du har det.

Hvis legen fortsatt ikke forstår, så bytter du lege.

[KaVa]

Hva med å forsøke å skrive ned det du vil ha fram? Det er ofte lettere å gi legen et brev som han kan lese mens du er der, enn å skulle forsøke å si det samme selv. OG dersom du begynner å grine er det helt OK. Ingen skam i det!

[KaVa]

Skriv det ned. Hvis du ikke klarer å si det, så gi ham brevet/arket der du har skrevet alt om hvordan du har det.

Hvis legen fortsatt ikke forstår, så bytter du lege.

...Og det kan du nå enkelt gjøre selv på nettet!!!! www.trygdeetaten.no se etter en link som heter "Min fastlege"

[Gjest coya]

...Og det kan du nå enkelt gjøre selv på nettet!!!! www.trygdeetaten.no se etter en link som heter "Min fastlege"

Tusen takk for gode råd. Jeg er litt glad og litt redd nå. Glad og stolt for at jeg har klart å søke hjelp. Redd for at det å jobbe med problemet vil bli som å grave et hull som jeg vil synke ned i. Men virkeligheten er vel heller at jeg allerede er nedi hullet og trenger hjelp opp. Det føles bare så vondt når jeg må snakke om det. Ser for meg at dette vil bli en veldig tung periode. Jeg har stått på bunnen av hullet, og nå som jeg vil opp må jeg bruke alle krefter. Sånn føles det.

[gullranke]

Hva med å forsøke å skrive ned det du vil ha fram? Det er ofte lettere å gi legen et brev som han kan lese mens du er der, enn å skulle forsøke å si det samme selv. OG dersom du begynner å grine er det helt OK. Ingen skam i det!

Helt enig med KaVa. Skriv ned. Ta gjerne utskrift av det du har skrevet her. Jeg har ofte tatt med meg ting jeg har skrevet til lege eller psykiater og det virker faktisk som om de setter pris på det. Begynner du å gråte så er det helt naturlig når du kommer for det du gjør. Blir som å si au ved fysisk smerte.

Lykke til!

[Gjest Ulykkelig jente 21]

Helt enig med KaVa. Skriv ned. Ta gjerne utskrift av det du har skrevet her. Jeg har ofte tatt med meg ting jeg har skrevet til lege eller psykiater og det virker faktisk som om de setter pris på det. Begynner du å gråte så er det helt naturlig når du kommer for det du gjør. Blir som å si au ved fysisk smerte.

Lykke til!

Jeg har også tenkt at det kunne være fruktbart å formidle tanker skriftlig til behandleren - da har man tid til å få frem alt man ønsker å berette. Det kan være tøft å skulle si ting muntlig, og man kan lett glemme ting da. Man våger kanskje å være mer ærlig og oppriktig hvis man skriver. Kan våge å fortelle mer, og får ikke anledning til å trekke seg/unnlate å si ting man egentlig hadde bestemt seg for å fortelle på forhånd, når man sitter der face to face.

Jeg har så mange tanker jeg øsnker å dele med min behandler, og har stadig "indre dialoger" med denne, men 99% av dette får jeg aldri fortalt. Derfor har jeg ofte tenkt at jeg har lyst til å skrive ned alt jeg ønsker å fortelle behandleren, som jeg aldri tør/får anledning til å si.

MEN- jeg har aldri fått meg til å gjøre det, fordi jeg er så redd for at behandleren ikke ønsker å motta noe skriftlig.. Er redd for at denne skal avvise det/gi uttrykk for ikke å ønske å lese det jeg har skrevet.. Jeg gav den forrige psykologen noe jeg hadde skrevet en gang, kall det et dagboknotat, som handlet om noe vi holdt på å diskutere da, så det var meget relevant og beskrev det hele veldig godt, bedre enn jeg klarte å fortelle muntlig. Men psykologen virket ikke overbegeistret for dette initiativet; hun tok i mot og leste det, ja, men gav aldri noen tilbakemelding.

Så jeg har brent meg litt på dette,og tør ikke å forsøke igjen med den nye behandleren. Så leser jeg at du gjør dette, og da er det jeg lurer på hva slags type skriverier det er snakk om? Lurer på om det er alminnelig å skrive til behandleren sin, jeg.

Beklager hvis det var uinteressant å lese dette..

Du trenger ikke svare hvis du ikke vil!

[gullranke]

Jeg har også tenkt at det kunne være fruktbart å formidle tanker skriftlig til behandleren - da har man tid til å få frem alt man ønsker å berette. Det kan være tøft å skulle si ting muntlig, og man kan lett glemme ting da. Man våger kanskje å være mer ærlig og oppriktig hvis man skriver. Kan våge å fortelle mer, og får ikke anledning til å trekke seg/unnlate å si ting man egentlig hadde bestemt seg for å fortelle på forhånd, når man sitter der face to face.

Jeg har så mange tanker jeg øsnker å dele med min behandler, og har stadig "indre dialoger" med denne, men 99% av dette får jeg aldri fortalt. Derfor har jeg ofte tenkt at jeg har lyst til å skrive ned alt jeg ønsker å fortelle behandleren, som jeg aldri tør/får anledning til å si.

MEN- jeg har aldri fått meg til å gjøre det, fordi jeg er så redd for at behandleren ikke ønsker å motta noe skriftlig.. Er redd for at denne skal avvise det/gi uttrykk for ikke å ønske å lese det jeg har skrevet.. Jeg gav den forrige psykologen noe jeg hadde skrevet en gang, kall det et dagboknotat, som handlet om noe vi holdt på å diskutere da, så det var meget relevant og beskrev det hele veldig godt, bedre enn jeg klarte å fortelle muntlig. Men psykologen virket ikke overbegeistret for dette initiativet; hun tok i mot og leste det, ja, men gav aldri noen tilbakemelding.

Så jeg har brent meg litt på dette,og tør ikke å forsøke igjen med den nye behandleren. Så leser jeg at du gjør dette, og da er det jeg lurer på hva slags type skriverier det er snakk om? Lurer på om det er alminnelig å skrive til behandleren sin, jeg.

Beklager hvis det var uinteressant å lese dette..

Du trenger ikke svare hvis du ikke vil!

Det var ikke uinteressant i det hele tatt. Jeg har levert til lege, psykiater og psykolog mange ganger - og samtlige ganger er det blitt godt mottatt. Som regel får jeg også spørsmål om det er greit at de legger det i jorunalen.

Jeg synes det er veldig trist at du ikke ble møtt positivt på ett slikt bra innspill. Min forrige psykolog BA meg om å skrive når det var spesielle situasjoner/temaer vi jobbet med. Det er mye enklere å sette på papiret tanker og følelser når de er der..

Sist jeg leverte skriftlig var forige uke hos psykiater. Da tok jeg bare utskrift av det jeg hadde skrevet her på dol de siste dagene. Det beskrev min frustrasjon og fortvilelse.

Dersom det er vanskelige situasjoner, ting jeg føler jeg ikke blir tatt seriøst på eller ikke blir forstått riktig på, så pleier jeg å skrive det ned, gi det fra meg og be om svar på eksakt det jeg spør om.

Å skriftliggjøre ting gjør for meg at jeg klarer å se ting bedre - og det å skriftliggjøre ting generelt, gjør det mer seriøst. Og ikke minst så er min erfaring uten unntak at ting blir forstått mye bedre.

Jeg synes du skal prøve en gang til.

Lykke til!

[KaVa]

Tusen takk for gode råd. Jeg er litt glad og litt redd nå. Glad og stolt for at jeg har klart å søke hjelp. Redd for at det å jobbe med problemet vil bli som å grave et hull som jeg vil synke ned i. Men virkeligheten er vel heller at jeg allerede er nedi hullet og trenger hjelp opp. Det føles bare så vondt når jeg må snakke om det. Ser for meg at dette vil bli en veldig tung periode. Jeg har stått på bunnen av hullet, og nå som jeg vil opp må jeg bruke alle krefter. Sånn føles det.

*klemmer* Jeg ønsker deg lykke til!