Klarer man seg uten medisiner?

[gullranke]

Ståa er den at jeg etter ett år på Lamictal nå er uten. Målet er (ifølge psykiaterne - og jeg har veldig lyst til det også...) at jeg skal klare meg uten medisin på sikt. Nå går jeg kun på 10 mg Cipralex.

Har skrevet flere frustrerte innlegg for en uke - to siden, fo de som ev. husker det. Da hadde jeg det aldeles for j..lig! Var hos en ny psykiater da, og fikk gode råd om bl.a å skrive av seg det verste - samt Imovane for at jeg skulle få sove om natten - i påvente av fast behandler (de har satt frist til oktober, så det bør bli snart

Jeg fikk tilbud om innleggelse siden de ikke kunne starte noen samtaleterapi akkurat nå -men det er uaktuelt. Føler ikke at det er det jeg trenger - jeg trenger på en måte en "veileder", ett holdepunkt e.l som jeg kan gå til jevnlig. Har barna å ta meg av hjemme, og det SKAL jeg klare!

Blir vist nok ett langt innlegg dette... Iallefall så føler jeg nå veldig på at jeg begynner å "våkne opp". Jeg kan se tilbake på det siste året nesten som man tenker tilbake på en drøm. Lamictalen var veldig effektiv som stemningsstabilisator, men den stabiliserte meg nok noen hakk for langt ned desverre..

Uten medisinen er jeg ofte mye, mye lenger ned, men jeg er også veldig ofte mye, mye høyere opp.Ja nesten for høyt.. Men det velger jeg enn så lenge å tro at jeg føler fordi det er så lenge siden jeg har følt slik glede

MEN, så kommer men`et - og de siste dagene føles det som om det kommer til å ta overhånd totalt. Jeg blir bare mer og mer stresset. Jeg svetter for ingenting (åpnet en skuff jeg tenkte å rydde i, og magen og tankene knøt seg som en stor ball, svetten begynte å sile osv..), har hjertebank store deler av dagen, hodepine (hadde ett"anfall" forleden dag da jeg til slutt måtte til legen, smerter i hodet og oppkast gjorde at jeg VIRKELIG ) holdt på å bli gal. Det var nok migrene, noe jeg ikke har opplevd før).Og spenningshodepinen er på plass det meste av dagen.

Jeg trener styrke, kondisjon eller yoga stort sett hver dag.Det er bra for meg, det kjenner jeg, men det er ikke nok og jeg kan ikke trene mer enn det jeg gjør.

Angsten er vist riktig på angrepsfronten nå - og jeg er så redd att den skal lamme meg hele dagen slik som den gjorde for 6-7 år siden. Jeg kjenner alle symptomene oftere og oftere.. Den var invalidiserende - og den er der 10 % om dagen nå (høres kanskje ikke mye ut, men det er ILLE!)

Egentlig så skriver jeg vel mye bare for å få ting ut akkurat nå.. Men jeg tenker også mye på om ikke jeg kanskje virkelig trenger den Lamictalen igjen? Heller litt flat enn sånn angst som jeg har nå... Desuten kan det da ikke være sunt for kroppen å gå på ett slikt høygir som jeg gjør?

Er det noen som har vært der jeg er? Lignende situasjoner? Noen som har prøvd alternative løsninger (som f.eks Silva Ultramind)?

Blir kjempeglad om noen har orket å lese alt dette og vil dele sine tanker om det med meg...