trenger råd

[Gjest bekymret -far til datter]

Hei!

Jeg er far til en datter på 19 år som sliter med alvorlige spiseforstyrrelser.Problemet her er at hun nekter å ta imot behandling, og hun blir derfor bare dårligere og dårliger.

Hun sliter primært med anoreksi, men nå i det siste ser det ut som hun har gått over i noe mer bulimi lignende greier, for hun spiser masse mat for så å kaste det opp igjen etterpå. Det har blitt mer og mer av dette den siste tiden, og jeg tror hun skjuler det bedre enn vi tror, for det er ofte vi kan finne store bæreposer med gammel mat embalasje.

Datteren min er også veldig tynn, hun er 175 cm og veier usle 37 kilo. Det er ingenting igjen av henne, og hun blir stadig tynnere. Det er rett og slett helt forferdelig å se på.

Jeg har ringt hennes fastlege og bedt han om å ta kontakt. Han har sendt legetime i posten, men dette hjelper lite når jenta ikke møter opp!

Hun spiser ikke, drikker utrolig lite, og hvis hun spiser så kaster hun opp etterpå. Dette vet jeg fordi hun forsvinner på toalettet med en gang etter måltider.

Igår toppet det seg helt opp da jeg fant hun på badegulvet, foran toalettskålen. Da hadde hun kastet opp og så kollapset. Hun hadde kramper og var helt i ørsken. Jeg ville ringe ambulansen og få henne innlagt på sykehus, men det kom ikke på tale. Jeg får hele tiden beskjed om å ligge unna og slutte å bry meg, men det er jo helt umulig i en situasjon slik som denne.

Jeg føler hun er på vei til å dø.

Hva skal jeg gjøre?

[Sør]

Hei,

Du må gjøre noe, fordi dette er farlig - bl.a. kan hun få hjertestans.

Jeg vet ikke hvor du bor, men i Stavanger har vi Senter for Spiseforstyrrelser (51 52 99 66) og de kan nok fortelle deg mye, selv om du bor et annet sted.

Se også på nettsidene til www.iks.no

Jeg mener ikke å skremme deg, og er heller ingen ekspert på SF (spiseforstyrrelser), men det er farlig.

Alt godt,

[skorpionfisken]

Du skal slutte å høre på henne. Du burde ringt etter den ambulansen og sagt til dem at nå får dere overta ansvaret for henne.

Hun bor tydeligvis hos deg, og da får du takle at hun blir lynforbannet på deg. Hun er i ferd med å drepe seg selv, og det kvalifiserer for tvangsinnleggelse og tvangsforing og tvangspsykiatrisk behandling.

175 cm og 37 kilo?

Min venninne ble tvangsinnlagt da hun var 37 kilo. Men hun er bar 155 cm høy. Selv hun så ut som et vandende sjelett da hun var 37 kilo.

Min venninne fikk hjelp, hun sliter ennå, mange, mange år etterpå med å få i seg nok mat, men hun er nærmere 50 kilo så hun klarer seg fint.

[favn]

I mine ører høres det ut som om hun trenger og er kvalifisert til akutthjelp, og ikke 'bare' fastlege.

Din datter er overhodet ikke i stand til å fatte beslutninger på egne vegne. Hadde det vært mitt barn, hadde jeg prøvd å ta fra henne selvråderetten, dvs fått henne tvangsinnlagt.

Sjekk Sørs henvisninger snarest.

[vil bli borte]

Ring legen og si at du ønsker å tvangsinnlegge datteren din. Fortell legen vekt og høyde og at dette tilsvarer en BMI på 12,07.

I følge Finn Skaarderud, anerkjent psykiater, legger en inn pasienter på sykehus til ernæring gjennom sonde når BMI er under 14.

[Gjest jo,men]

Ring legen og si at du ønsker å tvangsinnlegge datteren din. Fortell legen vekt og høyde og at dette tilsvarer en BMI på 12,07.

I følge Finn Skaarderud, anerkjent psykiater, legger en inn pasienter på sykehus til ernæring gjennom sonde når BMI er under 14.

Om så bmi-en var høyere, men allmentilstanden dårlig kan man gjøre det før også. Tvangsinnleggelse er vanlig 12-14 i bmi.

[Gjest e.v.f.]

Hun må absolutt innlegges på sykehus (tvangsinnlegges). Hun vet ikke sitt eget beste. Jeg er en jente på 22, og ble innlagt da jeg var 18. Først på sykehus for sondenæring i en uke, deretter på psykiatrisk sykehus hvor jeg rett og slett måtte lære meg å spise. Der var jeg innlagt i noen måneder og hadde en streng kostplan jeg fulgte under overvåkning, dvs at noen alltid satt sammen med meg da jeg spiste, og i en tid etterpå så jeg ikke skulle få anledning til å stikke på toalettet og kvitte meg med maten. Jeg begynte i psykologbehandling, som varte i to år.

Det hele var veldig tøft, tøft å legge på seg og si farvel til et flere år langt prosjekt som hadde vært min måte å ta kontroll over livet på. Men jeg ble frisk, og det er jeg den dag i dag. Det er helt vidunderlig!

Så datteren din kan absolutt bli frisk, men akkurat nå ser hun ikke seg selv og situasjonen klart.

Det er helt nødvendig at hun får hjelp. Da mener jeg ikke bare tvangsmating, men hun må behandles for selve anorexien, ikke bare symptomene (underernæring).) Det hjelper fint lite hvis hun bare skrives ut av sykehuset når hun ikke lenger er sykelig tynn. Spiseforstyrrelsen vil fremdeles leve i beste velgående. Så hun må ha psykiatrisk behandling. Jeg anbefaler sterkt å bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Jeg var veldig motvillig til det selv, men mamma overtalte meg. Det er selvfølgelig litt skremmende, særlig når man er så ung, men selv er jeg veldig glad for at jeg gikk med på det. Tror ikke jeg hadde blitt helt frisk uten det oppholdet. Når man har anorexi/bulimi, er det å spise veldig angstfylt, og da er det godt å ha en sykepleier der som støtte. Kontrollen over vektøkningen vil være under kontroll av andre når hun er innlagt, en kontroll som vil være umulig for henne selv å inneha. Men gjennom strenge rutiner for hva hun skal spise, når hun skal spise, hvor mye hun skal spise, kombinert med terapi, vil hun gradvis kunne ta kontrollen tilbake.

Det er bra du som far bryr deg om din datter, og det må du fortsette å gjøre. Datteren din vil ikke bli frisk over natten, så din støtte er gull verdt. Ellers så kan jeg anbefale deg en bok som heter Sterk-Svak av Finn Skårderud.

Jeg ønsker deg og din datter lykke til- jeg vet hun kan bli frisk:)

[Gjest tidligere anoretiker]

Hei,

Du må gjøre noe, fordi dette er farlig - bl.a. kan hun få hjertestans.

Jeg vet ikke hvor du bor, men i Stavanger har vi Senter for Spiseforstyrrelser (51 52 99 66) og de kan nok fortelle deg mye, selv om du bor et annet sted.

Se også på nettsidene til www.iks.no

Jeg mener ikke å skremme deg, og er heller ingen ekspert på SF (spiseforstyrrelser), men det er farlig.

Alt godt,

Dette er farlig!

Du kan be fastlegen om å legge henne inn på psykiatrisk. Hun kommer nesten garantert til å nekte men det kan brukes tvang. Det er nok forferdelig å foreldre å se på men hun kan faktisk dø.

[Gjest Tussi-jente21]

Dette er farlig!

Du kan be fastlegen om å legge henne inn på psykiatrisk. Hun kommer nesten garantert til å nekte men det kan brukes tvang. Det er nok forferdelig å foreldre å se på men hun kan faktisk dø.

Du må som alle andre her sier få henne tvangsinnlagt. Uansett om dette fører til at hun blir forbannet på deg. Hun vet ikke hvilken fare hun er i selv.

Selv hadde jeg en venninne som hadde anoreksi, og som døde av hjertestans. Og det var etter at hun hadde lagt på seg ca 10 kilo og så lyst på livet. Så alt kan skje. Om hun ikke dør nå kan det være hun dør senere når hun begynner å bli frisk. Sjangsen blir større dess lenger hun er syk.

Ikke hør på henne, skaff hjelp før hun dør fra deg. Dette er livsfarlig.

Lykke til!