Hvordan oppstår psykiske problemer?

[Gjest Dettelurerjegpå]

Lurer på hvordan psykiske lidelser oppstår. Er det medfødt anlegg, eller er det ytre påvirkning? Begge deler kanskje? På talkshow kommer det alltid frem at vedkommende hadde en vanskelig oppvekst og det har forårsaket problemene. Ligger det alltid noe bak? Sikkert ikke ett svar på dette, men jeg spør likevel.

[Gjest Roske]

Av kjedsomhet svare jeg her, har forhåpentligvis noe fornuftig å komme med

Jeg tror mye av psyken er medfødt,eller annleggene for å bukke under ved påkjenninger.

Det sier seg selv at en som har arvet en dårlig psyke, tåler dårlig en hard oppvekst.

Mennesker med sterk psyke kan vokse av påkjenninger, men det finnes selvsagt en grense for hvor mye ethvert menneske kan tåle, men grensene kan være like individuelle som menneskene

[Gjest Roske]

Av kjedsomhet svare jeg her, har forhåpentligvis noe fornuftig å komme med

Jeg tror mye av psyken er medfødt,eller annleggene for å bukke under ved påkjenninger.

Det sier seg selv at en som har arvet en dårlig psyke, tåler dårlig en hard oppvekst.

Mennesker med sterk psyke kan vokse av påkjenninger, men det finnes selvsagt en grense for hvor mye ethvert menneske kan tåle, men grensene kan være like individuelle som menneskene

En ting til, nyere forskning konkluderer med at til eks. shizofreni forekommer langt oftere hos barn som har eldre fedre. Så kansje _noen_ psykiske problemer kan forklares med fars alder?

[Gjest sterk og svak]

Av kjedsomhet svare jeg her, har forhåpentligvis noe fornuftig å komme med

Jeg tror mye av psyken er medfødt,eller annleggene for å bukke under ved påkjenninger.

Det sier seg selv at en som har arvet en dårlig psyke, tåler dårlig en hard oppvekst.

Mennesker med sterk psyke kan vokse av påkjenninger, men det finnes selvsagt en grense for hvor mye ethvert menneske kan tåle, men grensene kan være like individuelle som menneskene

Enig.

Det sies så klokt at det som ikke knekker deg, det gjør deg sterkere. Mye jeg har opplevet har vært uhyre traumatisk, men jeg vet ikke om jeg har tålt det. Noen ganger tror jeg det andre ganger ikke. Plutselig høyt blodtrykk kan tyde på psykisk traume og at jeg ikke tålte det sier nevropsykologen.

[kannne]

Hos meg ligger det flere ting bak.

Både mobbing og overgrep. Samt at jeg har asperger syndrom.

[Gjest Anne-Linn]

Enig.

Det sies så klokt at det som ikke knekker deg, det gjør deg sterkere. Mye jeg har opplevet har vært uhyre traumatisk, men jeg vet ikke om jeg har tålt det. Noen ganger tror jeg det andre ganger ikke. Plutselig høyt blodtrykk kan tyde på psykisk traume og at jeg ikke tålte det sier nevropsykologen.

"Det sies så klokt at det som ikke knekker deg, det gjør deg sterkere"

ikke ment på deg personlig, men til de som virkelig tror på dette uttrykket. Hvor i helvete finner en et incest-offer som har blitt STERKERE av det? Dette utsagnet er det verste mølet sagt noen sinne.

[Gjest Anne-Linn]

jeg har en svært sterk psyke og har tålt mye vanskelig som ikke hefter meg overhodet. Slik sett er den sterk av natur. Men jeg må resten av livet gå på medisiner mot psykisk lidelse. Men den er biologisk. bipolar lidelse. Kjemi rett og slett, slik som epilepsi. Bruker samme piller som mot epilepsi.

[Gjest Schrekk]

"Det sies så klokt at det som ikke knekker deg, det gjør deg sterkere"

ikke ment på deg personlig, men til de som virkelig tror på dette uttrykket. Hvor i helvete finner en et incest-offer som har blitt STERKERE av det? Dette utsagnet er det verste mølet sagt noen sinne.

Selvfølgelig stemmer dette uttrykket! Du blir ikke sterkere av å være incest offer nei, men det er en stor påkjenning. Denne påkjenningen kan gjøre til at du blir sterkere, og kan takle videre påkjenninger bedre. Skjønner?

En som har levd et liv "på roser", selv om alle jo har sitt å stri med i forskjellig grad, er ikke like godt utrystet som et menneske som har opplevd heftige påkjenninger i livet sitt. Det sier seg sjøl spør du meg!

Jeg har, som mange andre, levd et ikke så rent enkelt liv - og gjør det ikke fremdeles - men likevel er jeg takknemlig, i det lange løp, for det livet jeg har levd. Foruten mine "erfaringer" hadde jeg ikke vært det mennesket jeg er i dag.

Mvh

[Gjest Anne-Linn]

Selvfølgelig stemmer dette uttrykket! Du blir ikke sterkere av å være incest offer nei, men det er en stor påkjenning. Denne påkjenningen kan gjøre til at du blir sterkere, og kan takle videre påkjenninger bedre. Skjønner?

En som har levd et liv "på roser", selv om alle jo har sitt å stri med i forskjellig grad, er ikke like godt utrystet som et menneske som har opplevd heftige påkjenninger i livet sitt. Det sier seg sjøl spør du meg!

Jeg har, som mange andre, levd et ikke så rent enkelt liv - og gjør det ikke fremdeles - men likevel er jeg takknemlig, i det lange løp, for det livet jeg har levd. Foruten mine "erfaringer" hadde jeg ikke vært det mennesket jeg er i dag.

Mvh

de av mine venner som er utsatt for incest har store problemer og vil slite med det resten av livet, det gjør dem ikke sterkere, det gjør at de alltid vil ha noe å slite med og alle ville vært det foruten om de kunnet. Sterke mennesker er de, men overgrepene har ikke ført til noen FORDELER. En blir ikke sterk og lykkelig over hva en har vært igjennom fordi da har en lært masse blabla, når en f.eks sliter med mareritt i perioder i år etter år og føler seg skitten og nervøs, spiseproblemer etc etc. De er sterk ja, som mennesker, på sine vis dem, som alle andre...! men de blir ikke sterkere psykisk eller får fordeler av det, de får en påkjenning for life. Jeg vil alltid synes det uttrykket er tåpelig og ignorant.

Har ikke levd perfekt liv selv, og jeg er absolutt ikke knekt, men det kan ikke sammenlignes med slike alvorlige traumer..

[Gjest må lære å leve med det.]

de av mine venner som er utsatt for incest har store problemer og vil slite med det resten av livet, det gjør dem ikke sterkere, det gjør at de alltid vil ha noe å slite med og alle ville vært det foruten om de kunnet. Sterke mennesker er de, men overgrepene har ikke ført til noen FORDELER. En blir ikke sterk og lykkelig over hva en har vært igjennom fordi da har en lært masse blabla, når en f.eks sliter med mareritt i perioder i år etter år og føler seg skitten og nervøs, spiseproblemer etc etc. De er sterk ja, som mennesker, på sine vis dem, som alle andre...! men de blir ikke sterkere psykisk eller får fordeler av det, de får en påkjenning for life. Jeg vil alltid synes det uttrykket er tåpelig og ignorant.

Har ikke levd perfekt liv selv, og jeg er absolutt ikke knekt, men det kan ikke sammenlignes med slike alvorlige traumer..

Er veldig enig med deg i det at traumatiske hendelser skulle jeg gjerne vært foruten.

Tror det er viktig å skille mellom hvilke problemer det er snakk om.

Jeg tror heller ikke at de som ikke opplever noen form for motgang blir sterk. Det å takle motgang er noe som må læres. Derfor gjør foreldre mange ganger barna sine en bjørnetjeneste ved å skulle skåne dem for alt.

Men så er det dem som har opplevd så traumatiske "ting" at de blir psyke av dette og får angst resten av sitt liv.

De tror jeg ikke er så "takknemlige" og kan se at dette har gjort dem spesielt sterke....

Tror det er viktig å skille mellom hva det her er snakk om.

[prezory2]

Alle har sine sterke og svake sider. Det er ikke etter min mening noen sterke og noen svake mennesker.

Man blir syk av belastning. Tunge opplevelser kan føre til psykisk sykdom.Etter min mening er det arvematerialet som bestemmer type sykdom.

Videre mener jeg at man får erfaring av å ha vært utsatt for belastninger. Man lærer seg å håndtere de belastningene man har hatt, og man lærer seg å håndtere ting som kommer.

Jeg er ikke sterkere nå enn før jeg ble syk, men jeg har lært meg å håndtere belastninger.

mvh prezory2