Et merkelig barn

[Mrs. Wallace]

Jeg synes faktisk det er mer voksent å innse at alt som skjer rundt oss nødvendigvis ikke kan forklares ;-)

Jeg mener også det er en smule respektløst å tro at man selv har svar på alt...

Helt enig, togli.

[Gjest skraldepande]

Disse figurene har ofte bare akkurat så mye innflytelse og oppmerksomhetsverdi som barnet selv vil, og den formen og adferden som passer dem. Figurene har ofte den mening som passer dem best i øyeblikket, så det er nok bare et supplement til kjedsomheten og oppfyller øyeblikkets behov for aksept og oppmerksomhet?

[Patsi]

Hei,

Nei, i begge tilfeller - dog er det vesentlig flere som påstår at de har sett Julenissen enn at de har sett/merket noe overnaturlig.

Med vennlig hilsen

Har du noe som underbygger det? Det _er_ mange som har opplevd unaturlige ting, og det er heller ikke alle som forteller om det.

At mange har sett "julenissen" er én ting, men jeg vil mene at en meget høy prosent av disse _vet_ likevel at denne ikke finnes.

:-)

[Gjest skraldepande]

Vardøger er et kjent fenomen.

Det er at man ser eller hører en person en stund før vedkommende virkelig dukker opp.

Det har altså ikke noe med spøkelser eller gjengangere å gjøre, siden personen lever.

Det var vel mer kjent før i tiden. Om jeg skulle ha et vardøger nå, så ville aldri barna mine høre det, det drukner i trafikk-støyen...

Jeg kan forresten fortelle at det hendte jeg hadde et synlig vardøger selv som barn. Da var det moren min som så meg et stykke unna før jeg kom.

Men dette var ikke så sterkt, hun så meg ikke hver dag, bare en gang i blant.

I flg et tidsskrift:

Hjernen har en mekanisme som prøver å forutse hva som kommer til å skje, dette fordi signaler tar et tidels sekund eller to å nå fram og behandles. I mellomtida vil mekanismen ut fra erfaring prøve å forutse.

Denne mekanismen kan lures på ulike måter, slik at det blir målbart.

Den kan også begynne å "skyte vilt" noen ganger, da får vi små "opplevelser", synsbedrag eller vi hører lyder som ikke finnes.

[Sør]

Har du noe som underbygger det? Det _er_ mange som har opplevd unaturlige ting, og det er heller ikke alle som forteller om det.

At mange har sett "julenissen" er én ting, men jeg vil mene at en meget høy prosent av disse _vet_ likevel at denne ikke finnes.

:-)

Hei,

På samme måte som de som har sett overnaturlige ting VET (hvis de undersøker) at de ikke finnes.

Men det er mer behagelig å tro på slikt. Det er litt spennende, og litt trass. Man blir liksom litt spesiell, for man kan jo alltid påstå at "det er bare fordi vitenskapen ikke har forstått det enda".

Noen ting eksisterer faktisk ikke. Uansett hvor mye man måtte ønske/håpe/tro på det. Men selvsagt kan man komme med tomme påstander igjen og igjen og igjen og igjen.

Med vennlig hilsen

[Osiris]

Hei,

På samme måte som de som har sett overnaturlige ting VET (hvis de undersøker) at de ikke finnes.

Men det er mer behagelig å tro på slikt. Det er litt spennende, og litt trass. Man blir liksom litt spesiell, for man kan jo alltid påstå at "det er bare fordi vitenskapen ikke har forstått det enda".

Noen ting eksisterer faktisk ikke. Uansett hvor mye man måtte ønske/håpe/tro på det. Men selvsagt kan man komme med tomme påstander igjen og igjen og igjen og igjen.

Med vennlig hilsen

Tyngdeloven eksisterte også før Newton påviste den. )

Jeg mener vi ikke kan avvise alt som ikke kan bevises i dag.

[Patsi]

Hei,

På samme måte som de som har sett overnaturlige ting VET (hvis de undersøker) at de ikke finnes.

Men det er mer behagelig å tro på slikt. Det er litt spennende, og litt trass. Man blir liksom litt spesiell, for man kan jo alltid påstå at "det er bare fordi vitenskapen ikke har forstått det enda".

Noen ting eksisterer faktisk ikke. Uansett hvor mye man måtte ønske/håpe/tro på det. Men selvsagt kan man komme med tomme påstander igjen og igjen og igjen og igjen.

Med vennlig hilsen

Jeg påstår ingenting jeg, men jeg er åpen for muligheten.

Men jeg bare synes det er arrogant å påstå bastant at det _finnes_ overnaturlige ting, og jeg synes det er arrogant å påstå bastant at det _ikke finnes_ overnaturlige ting.

Det er det jeg reagerer på.

:-)

[Gjest brusebad]

Hei,

På samme måte som de som har sett overnaturlige ting VET (hvis de undersøker) at de ikke finnes.

Men det er mer behagelig å tro på slikt. Det er litt spennende, og litt trass. Man blir liksom litt spesiell, for man kan jo alltid påstå at "det er bare fordi vitenskapen ikke har forstått det enda".

Noen ting eksisterer faktisk ikke. Uansett hvor mye man måtte ønske/håpe/tro på det. Men selvsagt kan man komme med tomme påstander igjen og igjen og igjen og igjen.

Med vennlig hilsen

Noen får stimulans og oppmerksomhet på den måten.

Det fins mange som er syke og har konstruert en hel verden av fantasifostre. De er skremmende virkelige for den som har denne skavanken, og det er svært alvorlig.

Da kan vi tenke oss at det også finnes folk som har "en snev" av det samme?

[Osiris]

Bare ta det med ro og la ham prate med dama. Sålenge han ikke er redd så er alt ok,

Dol er fullt av skeptikere når det gjelder alt som ikke kan forklares.

[Gjest ClearEye]

Det er da ingen som mener det ikke er mer mellom himmel og jord enn noe annet sted, men det betyr IKKE at spøkelser, troll, Odin, eller Julenissen er del av det.

At vi ikke "forstår alt", er intet "bevis" for at et bestemt fenomen eksisterer.

Dessuten - det er da helt vanlig å ha fantasivenner på den alderen, og det er da overhodet ikke noe man skal ta til inntekt for noe som helst, annet enn at gutten er frisk og intelligent.

At han ser "en kvinne" og "en kvinne døde" er heller ikke overraskende. 50% av de som dør er kvinner. Og intet tilsier at det er snakk om den SAMME kvinnen. Det er det dere (og ikke han) som har funnet på!

Med vennlig hilsen

Kjære Sør - du fremtrer som allvitende her og nærmest latterliggjør de som tror at det finnes mer mellom himmel og jord.

Jeg vil fortelle min historie - som faktisk er sann og som har preget min holdning til livet vi lever - og de som evt lever parallelt med oss...

Jeg er en voksen, meget oppegående kvinne på 37 år, god utdannelse og i ledende stilling (noe som vel skulle tilsi at det ikke er noe i veien med min intelligens). Videre har jeg stor slekt og familie, stor omgangskrets, er lykkelig og harmonisk som menneske.

Som barn hadde jeg en såkalt "fantasivenn" som var godt kjent ellers i familien. Dette var ikke en fantasifigur, men en skikkelse som jeg faktisk så og måtte forholde meg til så godt som daglig. Det hadde ingenting med at jeg var ensom eller kjedet meg å gjøre. Han dukket like gjerne opp når jeg var opptatt, lekte med andre barn og hadde det gøy. Av og til (ofte) opplevde jeg ham som plagsom siden han hele tiden skulle være sammen med meg.

Han hadde bodd på tomten som mine foreldres hus sto for lenge, lenge siden. Han var fra en annen tid og kunne ikke gi slipp på hjemmet sitt. Alt dette fortalte han, og siden jeg var et lite barn var dette naturlig for meg.

I mange, mange år - fra jeg var ca 2 år til jeg var godt oppi skolealder - hadde jeg kontakt med ham. Etterhvert "fornektet" jeg ham, slik vi gjør når vi lærer at dette er bare tull...

Men jeg har et annet syn på virkeligheten enn du Sør, og mange med deg. Jeg har opplevd den andre siden, og VET derfor at den finnes. Det man opplever så klart kan man ikke fornekte.

At du ikke tror på dette er selvfølgelig fordi du ikke har fått sjansen til å oppleve det. Men jeg synes ikke du skal avvise det så bastant - og absolutt ikke forsøke å latterliggjøre de som tror - og de som faktisk vet bedre enn deg i denne sammenheng!

[Gjest brusebad]

Jeg påstår ingenting jeg, men jeg er åpen for muligheten.

Men jeg bare synes det er arrogant å påstå bastant at det _finnes_ overnaturlige ting, og jeg synes det er arrogant å påstå bastant at det _ikke finnes_ overnaturlige ting.

Det er det jeg reagerer på.

:-)

En ekte diplomat"

Men mangel på standpunkt er også et standpunkt dessverre.

[Gjest brusebad]

Kjære Sør - du fremtrer som allvitende her og nærmest latterliggjør de som tror at det finnes mer mellom himmel og jord.

Jeg vil fortelle min historie - som faktisk er sann og som har preget min holdning til livet vi lever - og de som evt lever parallelt med oss...

Jeg er en voksen, meget oppegående kvinne på 37 år, god utdannelse og i ledende stilling (noe som vel skulle tilsi at det ikke er noe i veien med min intelligens). Videre har jeg stor slekt og familie, stor omgangskrets, er lykkelig og harmonisk som menneske.

Som barn hadde jeg en såkalt "fantasivenn" som var godt kjent ellers i familien. Dette var ikke en fantasifigur, men en skikkelse som jeg faktisk så og måtte forholde meg til så godt som daglig. Det hadde ingenting med at jeg var ensom eller kjedet meg å gjøre. Han dukket like gjerne opp når jeg var opptatt, lekte med andre barn og hadde det gøy. Av og til (ofte) opplevde jeg ham som plagsom siden han hele tiden skulle være sammen med meg.

Han hadde bodd på tomten som mine foreldres hus sto for lenge, lenge siden. Han var fra en annen tid og kunne ikke gi slipp på hjemmet sitt. Alt dette fortalte han, og siden jeg var et lite barn var dette naturlig for meg.

I mange, mange år - fra jeg var ca 2 år til jeg var godt oppi skolealder - hadde jeg kontakt med ham. Etterhvert "fornektet" jeg ham, slik vi gjør når vi lærer at dette er bare tull...

Men jeg har et annet syn på virkeligheten enn du Sør, og mange med deg. Jeg har opplevd den andre siden, og VET derfor at den finnes. Det man opplever så klart kan man ikke fornekte.

At du ikke tror på dette er selvfølgelig fordi du ikke har fått sjansen til å oppleve det. Men jeg synes ikke du skal avvise det så bastant - og absolutt ikke forsøke å latterliggjøre de som tror - og de som faktisk vet bedre enn deg i denne sammenheng!

Å kreve noe sannsynliggjort eller bevist er faktisk en nyttig adferd.

Jeg ville ikke gått gjennom livet uten dokumentasjon for det som er viktig å få dokumentert.

Hvordan skal vi vite om et menneske er sykt eller friskt når de ser syner? Skal en psykiater tro på alt som blir sagt til han/henne når ingen andre kan se det "pasienten" ser/hører? Hvordan skal vi skille mellom fantasi og "virkelighet"?

Som profesjonell tror jeg neppe psykiateren hadde noen framtid om han/hun tror på spøkelser og lar være å behandle mennesker som har hallusinasjoner.

[Patsi]

En ekte diplomat"

Men mangel på standpunkt er også et standpunkt dessverre.

Mangel på standpunkt?

Jeg kan verken påstå at det finnes eller ikke finnes overnaturlige fenomener, fordi jeg _vet ikke_. Jeg har aldri opplevd det selv, men jeg er åpen for muligheten.

Jeg synes det er teit å påstå noe bastant om ting man ikke kan bevise.

Man kan ikke påstå at det _ikke_ finnes, når så mange mennesker har forskjellige opplevelser.

Man kan heller ikke påstå at det _finnes_ da det kan være andre forklaringer også (som ligger i hjernen vår, f.eks).

:-)

[Gjest brusebad]

Mangel på standpunkt?

Jeg kan verken påstå at det finnes eller ikke finnes overnaturlige fenomener, fordi jeg _vet ikke_. Jeg har aldri opplevd det selv, men jeg er åpen for muligheten.

Jeg synes det er teit å påstå noe bastant om ting man ikke kan bevise.

Man kan ikke påstå at det _ikke_ finnes, når så mange mennesker har forskjellige opplevelser.

Man kan heller ikke påstå at det _finnes_ da det kan være andre forklaringer også (som ligger i hjernen vår, f.eks).

:-)

Problemet kommer ikke før det å tro får konsekvenser eller f eks koster penger.

Eksempel: den seriøse og flinke fastlegen din sier at han har oppdaget en ny behandlingsmetode, tar fram en rangle og begynner å rope magiske ord og noe om en "demon". Han sier det er i stedet for en livsviktig medisin som du tar.

Ville du be han om dokumentasjon?

[Patsi]

Problemet kommer ikke før det å tro får konsekvenser eller f eks koster penger.

Eksempel: den seriøse og flinke fastlegen din sier at han har oppdaget en ny behandlingsmetode, tar fram en rangle og begynner å rope magiske ord og noe om en "demon". Han sier det er i stedet for en livsviktig medisin som du tar.

Ville du be han om dokumentasjon?

Jeg gjentar: jeg er åpen for muligheten, men jeg er kritisk.

:-)

[Gjest ClearEye]

Å kreve noe sannsynliggjort eller bevist er faktisk en nyttig adferd.

Jeg ville ikke gått gjennom livet uten dokumentasjon for det som er viktig å få dokumentert.

Hvordan skal vi vite om et menneske er sykt eller friskt når de ser syner? Skal en psykiater tro på alt som blir sagt til han/henne når ingen andre kan se det "pasienten" ser/hører? Hvordan skal vi skille mellom fantasi og "virkelighet"?

Som profesjonell tror jeg neppe psykiateren hadde noen framtid om han/hun tror på spøkelser og lar være å behandle mennesker som har hallusinasjoner.

Men det er forkastelig å latterliggjøre de som mener å ha opplevd uforklarlige ting! Det ER forkastelig å bastant avvise andre mennesker - det kan være at disse menneskene verken hallusinerer eller lyver...

Man bør gå livet i møte med åpne øyne OG åpent sinn, samt en liten porsjon skepsis!!

Som flere her har vært inne på - for noen år siden var det mange fenomener (spesielt innen medisin som er mitt fagfelt) som ikke funne "bevises", men som i dag er allment akseptert og godkjent.

Jeg aksepterer at ikke alt kan bevises ved hjelp av en dobbeltblind studie eller tall og statistikker.

Vi vet ingenting om hva fremtiden bringer med hensyn til metoder for å påvise verken det ene eller det andre.

Derfor: Inntil videre bør vi forholde oss åpne og mottakelige, og ikke på en arrogant og bastant måte avfeie andre mennesker som psykisk ustabile!

[Gjest brusebad]

Jeg gjentar: jeg er åpen for muligheten, men jeg er kritisk.

:-)

Et åpent sinn, men ikke hull i hodet?

Du tror ikke på nisser, men vil gjerne hilse på en? Det vil jeg i hvert fall.

[Patsi]

Et åpent sinn, men ikke hull i hodet?

Du tror ikke på nisser, men vil gjerne hilse på en? Det vil jeg i hvert fall.

I tilfelle du misforstod: jeg mente ikke lege-eksempelet ditt, men overnaturlige fenomener generelt da jeg sa at jeg er åpen for muligheten, men skeptisk.

[Gjest brusebad]

Men det er forkastelig å latterliggjøre de som mener å ha opplevd uforklarlige ting! Det ER forkastelig å bastant avvise andre mennesker - det kan være at disse menneskene verken hallusinerer eller lyver...

Man bør gå livet i møte med åpne øyne OG åpent sinn, samt en liten porsjon skepsis!!

Som flere her har vært inne på - for noen år siden var det mange fenomener (spesielt innen medisin som er mitt fagfelt) som ikke funne "bevises", men som i dag er allment akseptert og godkjent.

Jeg aksepterer at ikke alt kan bevises ved hjelp av en dobbeltblind studie eller tall og statistikker.

Vi vet ingenting om hva fremtiden bringer med hensyn til metoder for å påvise verken det ene eller det andre.

Derfor: Inntil videre bør vi forholde oss åpne og mottakelige, og ikke på en arrogant og bastant måte avfeie andre mennesker som psykisk ustabile!

Selve essensen i dette er at jeg mener alle kan tro hva de vil, men ikke ta med meg. Og hvis det å tro ikke har konsekvenser, da er jeg likegyldig. Men jeg må likevel få mene hva jeg vil om det uten at noen skal si jeg tar feil. Det er opp til de som tror å bevise at troen er rett, jeg har ingen plikt til å bevise det motsatte selv om ikke jeg tror på det?

En venn sa til meg at hun hadde sett noe uforklarlig, og jeg hørte på henne uten å benekte det, men forsøkte å finne en naturlig forklaring for å berolige vedkommende, og det klarte vi faktisk. det var ingen som kasta stein på veggen to ganger hver dag om morgnenen og ettermiddagen, det var en sammenføyning inne i veggen som glapp med et smell når sola gikk ned og treverket trakk seg sammen. Nemlig. Vedkommende var engstelig, naturlig nok.

[Gjest brusebad]

I tilfelle du misforstod: jeg mente ikke lege-eksempelet ditt, men overnaturlige fenomener generelt da jeg sa at jeg er åpen for muligheten, men skeptisk.

Jeg vil bringe inn et par viktige momenter til:

En ukjent, men tillitvekkende person viser deg et "under", og du tror på at det er overnaturlig.

Så får du vite at personen er magiker av yrke. Vil du så endre oppfatning, eller tror du enda at det er et "under"?

Mange hundre mennesker har forsøkt å vinne 1 mill dollar fra Randy Corp, som har utlovet det i snart 15 år til den som kan utføre noe som ikke kan forklares vitenskapelig. Hvorfor har absolutt ingen greid det under kontrollerte forhold? det må da finnes en enste en som kan klare det hvis det finne slike?