Ekspertsvar når man stadig opplever angst for å "bruke andre opp"?

[Gjest Timari]

Tror jeg er i ferd med å gå inn i depresjonen igjen. Stritter i mot alt jeg kan, men noe har iallefall fått meg ned i kjelleren igjen

Tenker litt på å gå ned på legevakta for ialelfall å sjekke ut om jeg ikke lider av noe mangler i kroppen siden jeg har følt meg svimmel og hatt økt tørste den siste tiden. greit å få utelukket slike ting

Så får jeg en forferdelig angst for at jeg en annen gang ikke skal tas alvorlig siden de antakelig ikke finner noe ut denne gangen.

Redd for at dette også går på en "kvote". Har ikke vært mye hos legevakta, men redd for at de også har en kvote, og at hvis jeg går nå så tør jeg ikke å gå ned dit en annen gang av frykt for at de skal kjenne meg igjen som en "gjenganger".

samme føler jeg hos fastlegen også. Hvis jeg en gang får en akutttime så får jeg helt angst for at jeg måtte trenge en akutttime til i samme periode. At de har meg oppført der. får helt noia av at de kan stave nanvnene mine korrekt. Hva blir det neste. At de husker fødselsdato også?

Dette ble veldig rotete. Men skjønte dere noe av dette her?....

[bugge -jenta]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, Timari. Men du sier du er redd for å bruke andre opp, eller kvoten din opp, og når jeg får slike tanker i mitt liv, handler det veldig mye om hvor stor plass har jeg lov til å oppta med den jeg er og de plagene jeg har. Hvis jeg gjør meg selv veldig selvhjulpen og usynlig, blir ikke folk så mye lei av meg, de får ikke overdose, og jeg kan med denne tankegangen prøve å gi meg selv livets rett.

Men sannheten er at du har lov til å oppta plass. Når du sliter, har du lov til å be om hjelp, selv om du blir en liten gjenganger også. Det ligger en fare i å bli sett på gjennom spesielle briller, men har du denne vissheten inne i deg om at dette er noe du har rett til, så utstråler du noe som virker som en buffer mot slike oppfatninger.

Det hender jeg er ofte hos min primærlege, fordi det er noe som skal følges opp. Og jeg merker at når jeg har så mange plager som jeg nå engang har, får han lett en oppfatning av at jeg er veldig opptatt av dette. (jeg er selvsagt opptatt av det der og da, jeg sitter jo for søren meg inne på en konsultasjon hos han.) Da må jeg minne han på at det er jeg ikke mer enn vanlig, korrigere hans oppfatning. Si hva min psykiater alltid har sagt om meg.

Så å ta opp din rettmessige plass innebærer kanskje at du en eller annen gang må korrigere en oppfatning som du føler er der eller er der, men det er bedre enn å ikke få hjelp. Det viktigste er å få hjelp når du trenger det. Og føler du at du trenger hjelp nå, så prøv å få den. Du fortjener det. Husk at slike sorte hull ikke alltid er så langvarige som de kan kjennes ut når man holder på å falle ned.

Klem bugge.

[Gjest Timari]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, Timari. Men du sier du er redd for å bruke andre opp, eller kvoten din opp, og når jeg får slike tanker i mitt liv, handler det veldig mye om hvor stor plass har jeg lov til å oppta med den jeg er og de plagene jeg har. Hvis jeg gjør meg selv veldig selvhjulpen og usynlig, blir ikke folk så mye lei av meg, de får ikke overdose, og jeg kan med denne tankegangen prøve å gi meg selv livets rett.

Men sannheten er at du har lov til å oppta plass. Når du sliter, har du lov til å be om hjelp, selv om du blir en liten gjenganger også. Det ligger en fare i å bli sett på gjennom spesielle briller, men har du denne vissheten inne i deg om at dette er noe du har rett til, så utstråler du noe som virker som en buffer mot slike oppfatninger.

Det hender jeg er ofte hos min primærlege, fordi det er noe som skal følges opp. Og jeg merker at når jeg har så mange plager som jeg nå engang har, får han lett en oppfatning av at jeg er veldig opptatt av dette. (jeg er selvsagt opptatt av det der og da, jeg sitter jo for søren meg inne på en konsultasjon hos han.) Da må jeg minne han på at det er jeg ikke mer enn vanlig, korrigere hans oppfatning. Si hva min psykiater alltid har sagt om meg.

Så å ta opp din rettmessige plass innebærer kanskje at du en eller annen gang må korrigere en oppfatning som du føler er der eller er der, men det er bedre enn å ikke få hjelp. Det viktigste er å få hjelp når du trenger det. Og føler du at du trenger hjelp nå, så prøv å få den. Du fortjener det. Husk at slike sorte hull ikke alltid er så langvarige som de kan kjennes ut når man holder på å falle ned.

Klem bugge.

tusen takk for svar Bugge:)

[frosken]

Det er fullt forståelig det du beskriver:-) De fleste er vel redde for å rope "ulv" uten grunn slik at de ikke blir hørt når det er behov for det.

Uansett, så virker det lite hensiktsmessig å gå på legevakten i en slik situasjon. Der vil man fort kunne bli litt irritert da situasjonen du beskriver vel ikke gjør det nødvendig med legetilsyn akutt.

Derimot bør du selvfølgelig bestille time hos fastlegen, og der må du kunne si noe om nettopp dette. Vær åpen på dine følelser rundt det å bestille timer samt den angsten for sykdom som jeg mener å huske at du har skrevet om før. Det at du kanskje har en overdreven angst for sykdom og tegn til å tolke kroppens signaler som evt. symptomer på sykdom, gjør jo ikke at du ikke skal tas på alvor av din fastlege. Tvert i mot så er kanskje fastlegen din villig til å være tilgjengelig for deg slik at du kjapt kan få avklart hva ulike typer symptomer kan og ikke kan bety.

[frosken]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, Timari. Men du sier du er redd for å bruke andre opp, eller kvoten din opp, og når jeg får slike tanker i mitt liv, handler det veldig mye om hvor stor plass har jeg lov til å oppta med den jeg er og de plagene jeg har. Hvis jeg gjør meg selv veldig selvhjulpen og usynlig, blir ikke folk så mye lei av meg, de får ikke overdose, og jeg kan med denne tankegangen prøve å gi meg selv livets rett.

Men sannheten er at du har lov til å oppta plass. Når du sliter, har du lov til å be om hjelp, selv om du blir en liten gjenganger også. Det ligger en fare i å bli sett på gjennom spesielle briller, men har du denne vissheten inne i deg om at dette er noe du har rett til, så utstråler du noe som virker som en buffer mot slike oppfatninger.

Det hender jeg er ofte hos min primærlege, fordi det er noe som skal følges opp. Og jeg merker at når jeg har så mange plager som jeg nå engang har, får han lett en oppfatning av at jeg er veldig opptatt av dette. (jeg er selvsagt opptatt av det der og da, jeg sitter jo for søren meg inne på en konsultasjon hos han.) Da må jeg minne han på at det er jeg ikke mer enn vanlig, korrigere hans oppfatning. Si hva min psykiater alltid har sagt om meg.

Så å ta opp din rettmessige plass innebærer kanskje at du en eller annen gang må korrigere en oppfatning som du føler er der eller er der, men det er bedre enn å ikke få hjelp. Det viktigste er å få hjelp når du trenger det. Og føler du at du trenger hjelp nå, så prøv å få den. Du fortjener det. Husk at slike sorte hull ikke alltid er så langvarige som de kan kjennes ut når man holder på å falle ned.

Klem bugge.

Her tror jeg det er viktig å også være opptatt av hvordan andre oppfatter situasjonen. Noen tar rent faktisk opp "vel mye plass" i sine omgivelser, og det vil ofte medføre negative reaksjoner fra andre. Jeg tror det er hensiktsmessig å også ha den andres perspektiv i tankene når man vurderer om man skal "bruke dem" eller ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når du får det slik med deg selv, skal du få en time hos fastlegen innen en uke.

Dette er absolutt ikke en sak for legevakten.

Fastlegen kan du absolutt ikke "bruke opp". Du og fastlegen må sammen bli enige om hvordan du skal forholde deg i slike situasjoner.

[Gjest nickgirl]

tusen takk for svar Bugge:)

Hei du!!

Når det gjelder å BRUKE BETALTE helsetjenester så syns jeg du skal prøve å snu tankegangen din litt....

Tenk heller at det er nettopp slike som deg (og meg) som gjør at bla. legene lever godt!!!

Du BETALER for en tjeneste og det bør jo de bare være GLAD for.

Det er jo tross alt langt ifra gratis å oppsøke helsevesenet, så gjør det så ofte du trenger med GOD samvittighet!!

De er der for å hjelpe deg så ofte DU trenger og de får godt betalt for det!!!

Man skal da ikke ha slike tanker og følelser ovenfor tjenester man betaler for!!!?

Hilsen

[bugge -jenta]

Her tror jeg det er viktig å også være opptatt av hvordan andre oppfatter situasjonen. Noen tar rent faktisk opp "vel mye plass" i sine omgivelser, og det vil ofte medføre negative reaksjoner fra andre. Jeg tror det er hensiktsmessig å også ha den andres perspektiv i tankene når man vurderer om man skal "bruke dem" eller ikke.

Selvfølgelig enig i det du skriver. Det er en balansegang. Og noen bruker for mye plass. Men det er mitt inntrykk at mange her inne er redd for å ta opp plass også. Og i dette tilfellet tar jeg sjangsen på at mitt inntrykk av den jeg svarer, er riktig.

Det er også forskjell i å ta opp plass i helsevesenet og ellers i et familieliv, venneflokk. Er man mye syk er det naturlig at man tar mer plass i helsevesenet og det må også behandlere forstå. Uten at man blir tatt for å være kravstor eller hypokonder. Noe svært få mennesker er. De fleste ønsker hjelp til å unngå å ha kontakt med helsevesenet. Å bli friskest mulig og klare seg uten, selv om jeg vet det er en annen gruppe som ikke faller inn under denne kategorien.

Å ta andres pespektiv er viktig, men av og til møter jeg behandlere som ikke har et så riktig perspektiv, etter mitt syn. Men uten å reflektere over andres pespektiv kan en ikke forandre det, eller i de tilfeller det er riktig, ta hensyn til det.

Ellers tror jeg vi er ganske enige.

Vh bugge,

[frosken]

Selvfølgelig enig i det du skriver. Det er en balansegang. Og noen bruker for mye plass. Men det er mitt inntrykk at mange her inne er redd for å ta opp plass også. Og i dette tilfellet tar jeg sjangsen på at mitt inntrykk av den jeg svarer, er riktig.

Det er også forskjell i å ta opp plass i helsevesenet og ellers i et familieliv, venneflokk. Er man mye syk er det naturlig at man tar mer plass i helsevesenet og det må også behandlere forstå. Uten at man blir tatt for å være kravstor eller hypokonder. Noe svært få mennesker er. De fleste ønsker hjelp til å unngå å ha kontakt med helsevesenet. Å bli friskest mulig og klare seg uten, selv om jeg vet det er en annen gruppe som ikke faller inn under denne kategorien.

Å ta andres pespektiv er viktig, men av og til møter jeg behandlere som ikke har et så riktig perspektiv, etter mitt syn. Men uten å reflektere over andres pespektiv kan en ikke forandre det, eller i de tilfeller det er riktig, ta hensyn til det.

Ellers tror jeg vi er ganske enige.

Vh bugge,

Jeg tror det er viktig å skille mellom det ideelle og det reelle. Selvfølgelig burde ansatte i helsevesenet ha større forståelse for ulike typer problemer hos mennesker, og de burde være villige til å ivareta folks behov i en større grad enn de gjør, kanskje. Men dersom man ønsker å unngå å møte avvisning når man henvender seg, så bør man være oppmerksom på hvordan ens egen fremtreden påvirker andre.

En helt annen ting, er at det som regel ikke er de sykeste som tar mest plass i helsevesenet - i hvert er det ikke de som tar er plass enn de behøver.

[frosken]

Hei du!!

Når det gjelder å BRUKE BETALTE helsetjenester så syns jeg du skal prøve å snu tankegangen din litt....

Tenk heller at det er nettopp slike som deg (og meg) som gjør at bla. legene lever godt!!!

Du BETALER for en tjeneste og det bør jo de bare være GLAD for.

Det er jo tross alt langt ifra gratis å oppsøke helsevesenet, så gjør det så ofte du trenger med GOD samvittighet!!

De er der for å hjelpe deg så ofte DU trenger og de får godt betalt for det!!!

Man skal da ikke ha slike tanker og følelser ovenfor tjenester man betaler for!!!?

Hilsen

Svært mange oppnår frikortgrensen i løpet av året, og dermed er det gratis for den enkelte å gå til legen... Derimot koster det for samfunnet.

Dette er ikke et argument mot at man skal benytte seg av helsevesenet når man trenger det :-)

[Gjest Timari]

Når du får det slik med deg selv, skal du få en time hos fastlegen innen en uke.

Dette er absolutt ikke en sak for legevakten.

Fastlegen kan du absolutt ikke "bruke opp". Du og fastlegen må sammen bli enige om hvordan du skal forholde deg i slike situasjoner.

jeg dro ikke til legevakta hovedsakelig fordi jeg var bekymret ang svimmehet og økt tørste. Det er ikke en akuttsak

jeg dro til psykiatrisk legevakt fordi jeg føler og fremdeles føler at jeg hadde så mye angst og depresjon at jeg holdt på å klikke mentalt og trengte råd i forhold til hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. I den situasjonen jeg er i så er det ganske så ille å måtte vente en uke på time hos fastlegen. (utenom å måtte brette ut livet mitt totalt her)

Dessuten trengte jeg å vite om det var noe fysisk i veien med meg, siden jeg følte meg så dårlig og svimmel og siden jeg vanligvis ikke føler meg så dårlig psykisk (eller fysisk)

Så da lurer jeg litt på, hvis ikke dette kvalifiserer til øyeblikkelig hjelp, hva gjør det da?

og hva skal psykiatrisk legevakt brukes til? utenom innleggelse?

[frosken]

jeg dro ikke til legevakta hovedsakelig fordi jeg var bekymret ang svimmehet og økt tørste. Det er ikke en akuttsak

jeg dro til psykiatrisk legevakt fordi jeg føler og fremdeles føler at jeg hadde så mye angst og depresjon at jeg holdt på å klikke mentalt og trengte råd i forhold til hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. I den situasjonen jeg er i så er det ganske så ille å måtte vente en uke på time hos fastlegen. (utenom å måtte brette ut livet mitt totalt her)

Dessuten trengte jeg å vite om det var noe fysisk i veien med meg, siden jeg følte meg så dårlig og svimmel og siden jeg vanligvis ikke føler meg så dårlig psykisk (eller fysisk)

Så da lurer jeg litt på, hvis ikke dette kvalifiserer til øyeblikkelig hjelp, hva gjør det da?

og hva skal psykiatrisk legevakt brukes til? utenom innleggelse?

Det er kanskje litt ulik terskel ulike steder i landet mht hva legevakten godtar som behov for akutt-hjelp. Slik jeg ser det er legevakt til for å brukes primært når man ikke kan vente til enten fastlegen eller annen fast behandler har kontortid. For pasienter som går i regelmessig terapi vil det vel stort sett alltid være mest hensiktsmessig å vente til man kan få snakket med en behandler som kjenner en eller fastlegen, såfremt man ikke har fått nye behandlingstrengende symptomer som psykose eller mani ?

[-Believer-]

Hei Timari!

Dette er igrunn ikke et svar på ditt opprinnelige innlegg men heller et spørsmål om hva du lider av!? Jeg har nemlig mange av sypmtomene du nevner her... Så jeg lurte litt på om vi er i samme båt!?

Jeg føler også noen ganger at jeg "misbruker" legevakten men jeg føler likeså at jeg ikke har noe annet sted å dra når ting står på som verst... Men de er der for en grunn uansett.

Jeg er forøvrig en 25 år gammel gutt fra Oslo dersom du skulle lure...Håper å høre fra deg her!