Min nye kjæreste vart misbrukt av stefar

[Gjest lurerum]

Hei!

Jeg er en 22 år gammel gutt som har møtt ei vanvittig kul dame og er forelsket som aldri før. Hun er 18 år

MEN: Hun vart missbrukt som 13 åring av stefaren. Vi har akkuratt blitt ilag, så jeg vet ingen detaljer om hva som har skjedd....

Spørsmålet mitt er:

Hvordan skal jeg forholde meg til henne? Ho er humør fyllt å glad jente. Jeg har lysst å støtte henne og hjelpe henne, men kan jo ikke bare buse fram med vonde spørsmål. Ikke nokk med det, så er faren hennes narkoman. Hun må vel ha det vannskelig, men hun er jo gledes sprederen selv!!! Hun har ett veldig godt forhold til moren og søsteren sin.

Jeg er glad i henne, og vil hjelpe... Hvordan?????

[Gjest skilpadde25]

Hei!

La henne først bli trygg på deg om hun ikke er det!

Vet hun at du vet hva som har skjedd henne?

Det beste kan vel være å gå litt varsomt frem. Men tror det er viktig at du sier noe, om ikke annet så bare si at du er der om hun vil prate.

Det er ikke så lurt å buse ut med for mange spørsmål hvis hun ikke vil prate.

Det er veldig vanskelig for en som er blitt utsatt for overgrep å tørre innse\ta det innover seg og prate om. Skam og skyld er noe som går igjen når det gjelder overgrep, derfor er det så innmari vondt.

Det er bra du vil hjelpe og prøve å forstå. At du tar det alvorlig, det er mange som ikke tenker over hva overgrep fører til for den som blir utsatt.

Fordi om hun virker til å ha det bra, så kan det være mye smerte hun bærer inne i seg.

Vis omsorg og forståelse, respekter om hun ikke vil prate.

Det er en modningsprosess som må til før en tør åpne opp og prate. Ihvertfall var det slik for meg.

Det var kanskje ikke så bra svar, men håper du finner noe vettugt:)

Ønsker deg lykke til:)

[pern]

Hei!

La henne først bli trygg på deg om hun ikke er det!

Vet hun at du vet hva som har skjedd henne?

Det beste kan vel være å gå litt varsomt frem. Men tror det er viktig at du sier noe, om ikke annet så bare si at du er der om hun vil prate.

Det er ikke så lurt å buse ut med for mange spørsmål hvis hun ikke vil prate.

Det er veldig vanskelig for en som er blitt utsatt for overgrep å tørre innse\ta det innover seg og prate om. Skam og skyld er noe som går igjen når det gjelder overgrep, derfor er det så innmari vondt.

Det er bra du vil hjelpe og prøve å forstå. At du tar det alvorlig, det er mange som ikke tenker over hva overgrep fører til for den som blir utsatt.

Fordi om hun virker til å ha det bra, så kan det være mye smerte hun bærer inne i seg.

Vis omsorg og forståelse, respekter om hun ikke vil prate.

Det er en modningsprosess som må til før en tør åpne opp og prate. Ihvertfall var det slik for meg.

Det var kanskje ikke så bra svar, men håper du finner noe vettugt:)

Ønsker deg lykke til:)

Dette med å buse fram gjorde jeg i begynnelsen... Og lærte fort at DET ikke er så lurt. Vi har vært ilag nå i tre mnd, og hun sier at hun føler seg trygg på meg... Jeg er visst det beste som har skjedd henne. Men, jeg vil jobbe hardt i kulissene. Har god kontakt med søstren og moren. Har tatt problemet opp på nytt med dem. Ting går i riktig rettning. Men... det er dette med politiet da... Nåken som har peil på hva de vil gjort i en sånn sak?? Bør jeg gå bak ryggen til familien å gjøre det som de ikke våget?

[u100103805]

Dette med å buse fram gjorde jeg i begynnelsen... Og lærte fort at DET ikke er så lurt. Vi har vært ilag nå i tre mnd, og hun sier at hun føler seg trygg på meg... Jeg er visst det beste som har skjedd henne. Men, jeg vil jobbe hardt i kulissene. Har god kontakt med søstren og moren. Har tatt problemet opp på nytt med dem. Ting går i riktig rettning. Men... det er dette med politiet da... Nåken som har peil på hva de vil gjort i en sånn sak?? Bør jeg gå bak ryggen til familien å gjøre det som de ikke våget?

>> Bør jeg gå bak ryggen til familien å gjøre det som de ikke våget?

>>>>>>>>

Nei det må du for all del ikke, det kan bli sett på som en "mental" voldtekt.

Overgrep, noe av det værste som kan skje.

Det kan gå bra, det kan bli ett sant helvete på sikt. Vedkommende som er blitt utsatt for slikt kan reagere på så mange forskjellige måter at det er utrolig.

Du kan feks registrere en adferd som du kan koble opp mot det hun har vært utsatt for, men det skjønner ikke hun. Og omvendt.

Det beste er om hun føler en trygghet for deg, kan snakke åpent ut, men det igjen må du forberede deg på om du er villig til å forstå og akseptere dine følelser for henne. Det kan være det beste at du får henne til å ta opp problemet med andre, og kanskje du igjen kan få møte vedkommende hjelpaperson som kan informere deg uten at hun er til stede, men at hun vet at du får den informasjon gjennon tredje person.

Det er forferdelig å oppleve slikt, og det er mange jenter som går å gjemmer på en opplevelse som er så skammelig i egne øyne at det sliter på kropp og sjel.

Det er noen kvinner som har sagt etter at langvarige forhold har gått i vasken, at de bodde sammen med verdens tålmodigste mann, men det skjønte de ikke før mange år etterpå, når problemet var tatt opp etter samlivsbrudd og psykiske nedturer.

[pern]

>> Bør jeg gå bak ryggen til familien å gjøre det som de ikke våget?

>>>>>>>>

Nei det må du for all del ikke, det kan bli sett på som en "mental" voldtekt.

Overgrep, noe av det værste som kan skje.

Det kan gå bra, det kan bli ett sant helvete på sikt. Vedkommende som er blitt utsatt for slikt kan reagere på så mange forskjellige måter at det er utrolig.

Du kan feks registrere en adferd som du kan koble opp mot det hun har vært utsatt for, men det skjønner ikke hun. Og omvendt.

Det beste er om hun føler en trygghet for deg, kan snakke åpent ut, men det igjen må du forberede deg på om du er villig til å forstå og akseptere dine følelser for henne. Det kan være det beste at du får henne til å ta opp problemet med andre, og kanskje du igjen kan få møte vedkommende hjelpaperson som kan informere deg uten at hun er til stede, men at hun vet at du får den informasjon gjennon tredje person.

Det er forferdelig å oppleve slikt, og det er mange jenter som går å gjemmer på en opplevelse som er så skammelig i egne øyne at det sliter på kropp og sjel.

Det er noen kvinner som har sagt etter at langvarige forhold har gått i vasken, at de bodde sammen med verdens tålmodigste mann, men det skjønte de ikke før mange år etterpå, når problemet var tatt opp etter samlivsbrudd og psykiske nedturer.

Skrev dette om kjæresten min for lenge siden... så skrev jeg en ny tråd om det samme... ifølge epost så fikk jeg svar... og i glemselen svarte jeg på ett gamelt innlegg... litt rot her...

denne har jeg skrevet nå:

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2946149