SSRI og motivasjon

[Gjest profile]

Hei,

Av de tre forskjellige SSRI preparatene jeg har forsøkt virker det som om alle har ført til en "avflating" av emosjoner. Men, også motivajon føles det som. Dette synes jeg er ganske skummelt for en trenger jo motivasjon til å arbeide med det en sliter med.

Noen som har opplevd det samme? Det kan jo være mange faktorer som spiller inn, så jeg skal ikke si sikkert at det er medisinens feil.

Forslag til andre medisner mot angst og depresjon som ikke har denne virkningen? (Har forsøkt Aurorix, den var ikke slik, men følte meg mer deprimert av den enn ellers tror jeg.)

[Gjest Aina E]

Eh... er det ikke positivt at man ikke mister motivasjonen i tillegg, da?

Hvis du bare ønsker å legge lokk på alt, kunne du jo like godt tatt noe valium?

[frosken]

Eh... er det ikke positivt at man ikke mister motivasjonen i tillegg, da?

Hvis du bare ønsker å legge lokk på alt, kunne du jo like godt tatt noe valium?

Hun sier jo at også motivasjon blir avflatet, akkurat som emosjoner, og at hun mener at dette er en ulempe fordi man trenger motivasjon... Slik leser i allefall jeg innlegget.

[Gjest Aina E]

Hun sier jo at også motivasjon blir avflatet, akkurat som emosjoner, og at hun mener at dette er en ulempe fordi man trenger motivasjon... Slik leser i allefall jeg innlegget.

Ja, jeg ser det nå. Det kan leses på to måter. Akkurat som;

"Men, også motivasjon" tolket jeg som at hun også fikk motivasjon og at dette var synd...

Beklager feiltolkingen og takk for opplysningen.

[ingi1365380494]

Hei,

Jeg har prøvd cipramil, seroxat, efexor og remeron, og generelt sett syntes jeg alle har "flatet ut" humøret. De store nedturene forsvant, stort sett, men også oppturene. Overfor omgivelsene har jeg nok virket litt ufølsom og lite engasjert. Det er ikke rart at du føler motivasjonen minker, når det er lite som gleder deg veldig eller gjør deg veldig trist.Når ikke handlinger påvirker humøret noe særlig, hvorfor skal man gjøre så mye da?

Jeg har noen ganger følt meg "kjemisk lobotomert" for ting går ikke inn på meg når jeg går på antidepressiva.

Jeg tror ikke noen antidepressiva kan fjerne bare tristhet uten å ta vekk noe av det gode humøret også, enten det er SSRI eller andre typer. Det er nok opp til hver enkelt å vurdere hva man foretrekker ut fra livssituasjonen man er i. I perioder kan det være godt å slippe humørsvingninger, opp- og nedturer, og heller ligge på et stabilt nivå en stund for å få slappet litt av. Men man kan bli litt lei av det i lengden.

Antidepressiva bør nok ikke brukes som eneste form for behandling, men heller brukes i tillegg til samtaleterapi.

[Gjest unipolar]

Jeg synest nå det er vanskelig å vite hva som skyldes bivirkninger av medikamentet eller forverring av den tilstanden som gjør at man tar det (at det bare ikke virker verken negativt eller positivt). Når jeg selv føler meg mindre motivert etter å ha starta på medisiner, tenker jeg at det kan ha med at jeg hadde forventa bedring, og bedringen lar vente på seg, og jeg blir skuffa og mister trua på at jeg blir bra når ikke medisinen hjelper. Altså at det ligger noen slags tanker bak forverrelsen, bevisste eller ubevisste, som gjør at en føler seg mer deprimert.

Da kan det jo være greit å vite om at det finnes flere alternative behandlingsmetoder.