falske minner??

[amnesi]

Hei.

Kan man «huske» ting som ikke har skjedd og hvordan kan man i så fall skille de konstruerte minnene fra de virkelige? Saken er den at jeg har mentale bilder som jeg faktisk ikke vet om de har skjedd eller om det er noe jeg har konstruert i ettertid. Dette er veldig slitsomt, da jeg har følelsene som tilsier at noe har skjedd, men jeg kan ikke akseptere at jeg har følelsene på grunn av at jeg tror det ikke har skjedd noe.

Jeg har seksuelle problemer, nærmere bestemt at jeg kobler helt ut når noen har kontakt med penisen min, og jeg har ingen anelse om hvorfor jeg reagerer på den måten. Når det skjer blir kroppen tung og jeg får vansker med å bevege meg. Jeg har forsøkt å bearbeide problemet i tre omganger hos psykologer. To ganger sluttet jeg fordi følelsene ble så sterke at jeg fikk problemer med å fungere i hverdagen, selvmordstankene ble også sterkere desto mer jeg jobbet med problemet. Jeg forsøker nå for tredje gang, og sitter i samme situasjon som de foregående to gangene hvor disse mentale bildene dukker opp i hodet uten at jeg skjønner hvorfor de er der.

Det jeg «husker» er at en kvinne har hånda si nede i buksa mi og roter rundt i underlivet. Jeg kan plassere hendelsen til et sted, men kan ikke si noe om hvilken person denne kvinnen er eller hvordan hun ser ut. Jeg kan nærmest beskrive det som om at øynene ikke fungerer i situasjonen. Så er saken den at jeg ikke vet om dette har skjedd eller ikke, det mest trolige er at det ikke har skjedd. Jeg har veldig dårlig hukommelse og husker ingenting før jeg var ti år gammel, derfor har jeg forsøkt å innhente informasjon fra foreldrene mine. De la ikke merke til noe uvanlig den tiden jeg innbiller meg at noe har skjedd. Ikke forandret jeg oppførsel eller gjorde noe som de la spesielt merke til. Det er med andre ord ingenting som tilsier at noe har skjedd.

Jeg har ytterst få drømmer og ingen mareritt. Jeg begynner å få problemer med å sove på grunn av at de mentale bildene pleier å dukke opp når jeg skal legge meg og dette sliter meg ut i lengden. Jeg unngår all form for sex med andre, men har et tilfredsstillende seksualliv for meg selv.

I terapien dukker til stadighet disse bildene opp, men jag kan ikke akseptere dem så lenge jeg ikke vet at det har skjedd. Da er det bedre å prøve å glemme dem. Problemet er at jeg bruker veldig mye krefter på dette og energireservene er på vei til å tømmes ut. Derfor er jeg desperat etter å få fjernet tvilen og få det bekreftet at det ikke har skjedd, men hvordan gjør jeg det??? Kan hypnose være en mulighet? Finnes det andre alternativ? Jeg har besøkt stedet som dukker opp i de mentale bildene, men jeg «husket» ikke noe mer for det.

Kan noen tipse meg om hvor det finnes informasjon om falske minner, gjerne på nettet om det er mulig. Jeg er litt motvillig til å besøke et bibiliotek fordi jeg hater tanken på at andre skal kunne se hvilke bøker jeg låner. Selvfølgelig vet de ikke hvorfor jeg i så fall låner bøkene, men jeg har fortsatt følelsen av at det vet. Jeg er litt sårbar når det gjelder sånne ting.

Hilsen meg.

[thesunflower]

Hei!

*Klemmer deg lenge, vet hvordan du har det*

Har svart deg flere ganger tidligere. Er glad du oppsøkte psykolog.

Mail meg gjerne om du vil!

Klem fra [email protected]

[thesunflower]

Hei!

*Klemmer deg lenge, vet hvordan du har det*

Har svart deg flere ganger tidligere. Er glad du oppsøkte psykolog.

Mail meg gjerne om du vil!

Klem fra [email protected]

Hei!

Ser at mailadressen kommer opp feil. Det skal være th_sunflower, også hotmail.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et søk på alta vista på "false memory syndrome" ga 4.566 treff.

Her er det første av dem.

http://www.sover.net/~schwcof/popelet.html

[Miromurr]

Jeg er bibliotekar og kan berolige deg: ingen bibliotekarer bryr seg med å tenke over hvorfor folk låner det de låner! Gå til et større folkebibliotek så forsvinner du i mengden. Det er også konfidesielt hva folk låner, ingen kan komme og spørre om hva du har eller få vite hvem som har en bok. Når du har levert kan det heller ikke spores at du har hatt boka. ( i hvert fall ikke på et bibliotek som bruker data for å låne ut.)

[Gjest David Oftedal, klinisk hypnoanalyst]

Ja, hypnose, spesielt hypnoanalyse, er en veldig god terapiform for å få fram slike minner. Faktisk den beste tilgjengelig til dags dato, etter det jeg vet.

Jeg vil anbefale deg å bruke det; Det er få hypnoanalyster (og/eller regresjonsterapeuter) i Norge til dags dato, men det skal være mulig å få plass.

Ellers driver jo Scientologikirken med noe lignende, men det vil jeg ikke anbefale på stående fot. =)

M.v.h.

David Oftedal, MAPHP.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, hypnose, spesielt hypnoanalyse, er en veldig god terapiform for å få fram slike minner. Faktisk den beste tilgjengelig til dags dato, etter det jeg vet.

Jeg vil anbefale deg å bruke det; Det er få hypnoanalyster (og/eller regresjonsterapeuter) i Norge til dags dato, men det skal være mulig å få plass.

Ellers driver jo Scientologikirken med noe lignende, men det vil jeg ikke anbefale på stående fot. =)

M.v.h.

David Oftedal, MAPHP.

Kan du fortelle brukerne noe om bakgrunnen til en hypnoanalyst?

Grunnutdannelse, vidreutdannelse, godkjenningsprosedyrer, hvem som godkjenner tittelen osv.

[Gjest David Oftedal]

Kan du fortelle brukerne noe om bakgrunnen til en hypnoanalyst?

Grunnutdannelse, vidreutdannelse, godkjenningsprosedyrer, hvem som godkjenner tittelen osv.

Tilgi meg hvis det her blir en resubmit.

Klinisk hypnoanalyst er en engelsk yrkestittel.

Neida, jeg har ikks psykologiutdannelse. Jada, jeg vurderer det.

For å utdype det litt så har jeg lest Straffelovens $364. Faktisk gjelder den også for leger og psykologer når det gjelder terapi. Derimot blir den bestredet av FNs menneskerettighetserklæring.

Når det gjeler hva hypnoanalyse _er_, så vil jeg anbefale å søke på "Hypnotherapy" på Amazon. Kort og godt så er det en metodologi videreutviklet fra regresjonsterapi. (Noen mener også regresjonsterapi er innebefattet.)

Les "Hypnosens hemmligheter" av Bjørn Wormnes, hvis du er interessert i norske bøker som omhandler emnet. Den har ihvertfall noen sider eller kapitler om det.

Treningen kan tas på forskjellige måter, men den består gjerne av klasseromstrening med teorikunnskap og med praktiske øvelser, fulgt av en eksamen.

Eksamenen kan enten være godkjent av et såkalt "Society" (Tenk på Legeforeningen; Norge har forresten visstnok også et hypnoterapisociety), eller så tar man en egen eksamen når man søker seg inn på et slikt.

Hvilke society letters du har etter navnet ditt, viser dermed hvilke kvalifikasjoner du har som terapeut.

Når det gjelder min trening så leste jeg meg faktisk til mye av grunnkunnskapene, men i et profesjonelt program.

Hypnoanalysekurset tok jeg som klasseromstrening i Essex (www.eich.co.uk). Kurset kvalifiserer til medlemskap i Societyene APHP, HS og NCP, for å nevne noen. Jeg har hittil meldt meg inn i APHP, og setter derfor gjerne bokstavene MAPHP etter navnet mitt i slike sammenhenger.

Mens vi snakker om det, hadde det vært artig å booste hypnoterapimiljøet i Norge. Om du er interessert i faget og ikke bare yrkestittelen håper jeg du mailer! =)

.

Med vennlig hilsen

David J. Oftedal, MAPHP

P.S. Finnes det noe godt fagmiljø i Oslo og Akershus? Kom tilbake fra England i mai, og har ikke undersøkt det så grundig ennå. Er også ganske ny i faget (Var 17 da jeg tok diplom! =) No kidding =) ) og skulle gjerne kommet i kontakt med andre som driver med det.