hjelp-datteren min kutter seg opp.

[Gjest rådløs mamma]

Dette er et fortvilet rop fra mammaen til en 16 år gammel jente.Hun kutter seg opp i armene, og påstår at hun hører stemmer om natten som sier at hun skal gjøre det.Hun kom heldigvis inn på BUP etter en uke,men sier selv at hun må bruke tid til å greie å slutte med dette. Jeg er så redd når hun sitter bak låst dør, og jeg ligger våken om natten og lytter etter om hun er oppe. Hun har også blitt fryktelig negativ til skolen og fått seg en punke-kjæreste, som dyrker det mørke i livet.Hjelp meg, hva kan jeg gjøre for å redde jenta mi?

[Gjest bry]

Det er ikke lett når det gjelder barna,man ønsker alltid det beste for dem.

Men det kan jo hende at det er en fase hun går gjennom,som går over.

Da jeg var på den alderen var det omtrent "inn" å kutte seg opp,alle gjorde det.

Har vel noe men hvilket miljø man havner i.

Det er jo bra at hun går til BUP,kanskje de kan hjelpe.

Og stemmene...kan det være at hun driver med stoff?

Da kan man jo få hallusinasjoner.

Uansett,det er nok ikke lett for deg...lykke til!

[Gjest Anna Belinda]

Om hun allerede er i kontakt med BUP får hun jo hjelp. Hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med de på BUP om det du tenker og sier her. De bør kunne gi deg gode råd.

I forhold til datteren din bør du nok ikke være hysterisk og klandrende mamma som maser hele tiden...

[Gjest Zuleika]

Jeg har vært i din situasjon, og ja du har det ikke greit. Ikke hun heller. Du har myndighet over henne, bruk den. Steng henne inne om nødvendig, selvom det gjør vondt.

Jeg har verdens flotteste og harmoniske datter i dag to år senere. Det nytter å kjempe, men jamen var det vondtd.

[Gjest nienna]

Jeg har bare opplevd en lignende situasjon som datter og da gjorde alt mas fra foreldre vondt verre. Mitt beste råd er å være mor, og bare mor. For alt i verden ikke innta en form for behandlerrolle, men la datteren din få vite at du er glad i henne og gjerne vil hjelpe henne om hun ønsker det. Det er viktig å vite at man har noen rundt seg som bryr seg.

Siden hun får behandling kunne du kanskje bedt om en familiesamtale for å få råd og veiledning om hvordan du ska opptre overfor henne?

[Bitis Gabonica]

Det er ikke lett når det gjelder barna,man ønsker alltid det beste for dem.

Men det kan jo hende at det er en fase hun går gjennom,som går over.

Da jeg var på den alderen var det omtrent "inn" å kutte seg opp,alle gjorde det.

Har vel noe men hvilket miljø man havner i.

Det er jo bra at hun går til BUP,kanskje de kan hjelpe.

Og stemmene...kan det være at hun driver med stoff?

Da kan man jo få hallusinasjoner.

Uansett,det er nok ikke lett for deg...lykke til!

Sett fra en selvskaders ståsted er det beste du gjør å vise datteren din at du er der for henne, at du er veldig glad i henne. Kjefing og hysteri gjør vondt verre; det er min erfaring. Prøv å ha en rolig dialog sammen, og ikke vær redd for å gi det litt tid. Evt kan du be om å få være med i en samtale på BUP om du synes det er vanskelig å ha en god dialog med datteren din.

[Gjest rådløs mamma]

Sett fra en selvskaders ståsted er det beste du gjør å vise datteren din at du er der for henne, at du er veldig glad i henne. Kjefing og hysteri gjør vondt verre; det er min erfaring. Prøv å ha en rolig dialog sammen, og ikke vær redd for å gi det litt tid. Evt kan du be om å få være med i en samtale på BUP om du synes det er vanskelig å ha en god dialog med datteren din.

Tusen takk for gode råd. Siden de fleste sier at jeg ikke skal mase, bare være der som trofast mamma for henne, er vel det best på sikt. Hun får jo profesjonell hjelp på BUP. Men man blir jo så fortvilet...og en

[tøytiger]

Jeg ville sagt til datteren min at hum måtte love å komme inn til meg når hun hadde kuttet seg. Sånn at en kan få renset, plastret og evt. bandasjert sårene.

La det ta den tiden det tar for henne å slutte.

Bare finn en måte å føle deg trygg på at det ikke går riktig galt.

Varme tanker til dere, og ønsker dere en god jul.

[Bitis Gabonica]

Tusen takk for gode råd. Siden de fleste sier at jeg ikke skal mase, bare være der som trofast mamma for henne, er vel det best på sikt. Hun får jo profesjonell hjelp på BUP. Men man blir jo så fortvilet...og en

Det forstår jeg absolutt! Moren min ble også det! Det er jo helt menneskelig å ønske det beste for barnet sitt!

Vil bare igjen minne på at dersom datteren din vil, så kan du være med i dialog med BUP om hvordan du kan forholde deg til akkurat datteren din sine problemer.