sliter litt

[snoufe]

En uke før jul tok jeg mot til meg å bestilte legetime. Jeg har det siste året vært veldig mye trist og nedfor, og de siste mnd har det bare økt på. Jeg er et litt sånn fasade menneske så det kostet meg mye å ta steget ut å prate med andre enn min mann om dette. Legen min var kjempe forståelses full, han var veldig flink til å prøve å finne ut hva denne tristheten grunner i og belyse det. Jeg følte at dette hjalp kjempe godt på, noe som gjorde at jeg hadde en fin jul. Han tok en del blodprøver for å utelukke fysiske årsaker. Han sa også at jeg var velkommen tilbake dersom jeg hadde behov for å prate mer.

Jeg har tenkt veldig mye de siste ukene og begynner å forstå litt mer av meg selv. Men jeg har den siste uken vært veldig nedfor igjen og jeg kunne egentlig tenkt meg å ha en ny samtale med legen min. Før helgen var jeg på kontroll hos legen med sønnen min, han spurte meg da hvordan det sto til med meg og jeg svarte at det ikke var så bra. Vi gikk gjennom sønnens problemer og da vi var ferdige så spurte jeg ham om han kunne se på blodprøve resultatene mine. De var helt fine. Så begynte sønnen min å bli utolmodig og før jeg visste ordet av det så var vi ute av døren. ( Har en gutt på 16mnd som er aktiv og begynte å klatre på hyllene på kontoret til legenEmoticon).

Mandag tok jeg mot til meg og ringte legen igjen, unnskyldningen var at jeg lurte på hvilke tilskudd han mente jeg burde ta, noe han hadde nevt tidl (noe som egentlig er helt lamt da jeg er sykepleier selv og vet dette veldig godt), prøvde å ymte frempå litt at jeg ikke hadde det så bra. Men når jeg tenker tilbake så er det jo ikke så rart at han ikke tok hintet. Men han ønsket meg lykke til.

Kjenner fremdeles at jeg hadde trengt å prate med ham, men føler at jeg har trødd dørene ned på lege kontoret i det siste. Hele fam. har vært veldig mye syke i det siste. føler meg som en hypokonder å bestille time igjen. Hva om han føler jeg er masete? Blir så utrolig frustrert av meg selv. Hvordan går jeg frem? Er redd jeg ikke greier å få frem det jeg vil. Hvilke holdinger har almennlegene for denne type pas? Er det vanlig å gå til samtaler hos fastlegen? Syns å huske noe om en MARDS test fra da jeg studerte. Er det en link til denne på nett?

Kjenner det utrolig frustrerende og litt nedverdigende at jeg føler meg slik jeg gjør.

[sprelline1365380900]

Du skal ikke føle deg som en hypokonder!!!! Langt i fra! Leger er jo til for å hjelpe.

Gikk selv til legen 2-3 ganger i mnd, og da kun for samtale. Jeg var deprimert og langt nede. For meg var dette til stor hjelp!!!!

Ring til legen og bestill time du, og snakk med ham med god samvittighet!

Lykke til.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Slitne og deprimerte pasienter er noe av det vi ser mest av i allmennpraksis. Og vi er glade for at pasientene tar kontakt for dette. Det finnes god hjelp å gi. Det er vanlig å gå til samtaler hos fastlegen, og kanskje ta noen tester. MADRS er vel den vanligste. Det er nok best at du tar den sammen med fastlegen din; det blir ofte mye å prate om rundt de svarene som kommer. Testen er god mtp å finne ut om pasienten i tillegg til samtaler burde ha medikamentell "drahjelp" en periode. Kanskje kan man vurdere henvisning tilpsykolog eller psykiater, som vil ha bedre kapasitet til hyppigere samtaler over noe lenger tid. Høres ut som du har begynt å ta fatt i et problem, og at du har god selv-innsikt. Et av symptomene på depresjon er imidlertid en mindreverdighetsfølelse, og engstelse for å være til plage for andre. Prøv å sett deg selv i fokus; og be om hjelp. Det er derfor vi i helsevesenet er der.