angst og fremtidsutsikter

[Gjest ting2]

jeg har hatt en del problemer med sosial angst, men har stort sett klart meg greit ihvertfall i studielivet om ikke privatlivet. i det siste har jeg derimot begynt å få problemer med kvamle og oppkast nærmest hver eneste dag, selv om jeg føler meg rimelig trygg på situasjonen. dette begynner å gjøre det vanskelig å fungere skikkelig i skolesituasjoner.

jeg har perioder hvor tåken letter, hvor jeg innser at jeg er en rimelig ressurssterk person som har potensiale til å fungere meget bra i samfunnet, forutsatt at angsten forsvinner.

Jeg lurer da på hvordan behandlingsmulighetene er for det jeg lider av, er det mulig vha medisiner/terapi å returnere til mitt virkelige jeg slik at jeg kan fungere normalt i samfunnet?

[Gjest bry]

Må skryte av deg først,du er jo kjempeflink som "står på" på tross av at du sliter med dette,det er bra jobba.

Det er forferdelig vanskelig å fungere når det er så ille,så bra at du klarer det...=)

Tror det er viktig å forsette med det,ellers kan det bli værre og værre,til slutt klarer du ingenting.

Det sies jo at det finnes terapi og piller for alt i dag,men det har jeg tilgode å se.Men hvis du vil kunne du jo prøvd det,terapi og kanskje piller.Du må jo fungere siden du studerer.

Alt er verdt å prøve.Håper det ordner seg for deg...C",)

[Orio]

Det er absolutt god hjelp å få. Antidepressiva er god hjelp for mange med sosial angst. Gruppeterapi skal også være bra. Da får du i hvert fall utfordret angsten din, og det er nok i lengden det eneste som nytter. Ta kontakt med fastlegen din.

Angstringen, en selvhjelpsordning for mennesker med angst, kan kanskje også være til hjelp for deg. Jeg er litt skeptisk til sånne løsninger, det kan lett bli at en trekker hverandre ned i stedet for å hjelpe hverandre. Men det kan være verdt et forsøk.

Lykke til.

[navn1365380731]

Må skryte av deg først,du er jo kjempeflink som "står på" på tross av at du sliter med dette,det er bra jobba.

Det er forferdelig vanskelig å fungere når det er så ille,så bra at du klarer det...=)

Tror det er viktig å forsette med det,ellers kan det bli værre og værre,til slutt klarer du ingenting.

Det sies jo at det finnes terapi og piller for alt i dag,men det har jeg tilgode å se.Men hvis du vil kunne du jo prøvd det,terapi og kanskje piller.Du må jo fungere siden du studerer.

Alt er verdt å prøve.Håper det ordner seg for deg...C",)

takker så mye for svar, til dere begge.

Enkelte dager kan det bli veldig vanskelig å komme seg av gårde på skolen ja, men som regel tvinger jeg meg til det, og er utelukkende glad for det i ettertid. godt å høre at det finnes hjelp, det føles så meningsløst å være så redd at jeg blir fysisk dårlig for noe jeg vet det ikke er vits å være redd for.

angående kommentaren "kontakt din fastlege" så er det liksom litt av problemet at dette ikke er så lett men må vel ta mot til meg snart.

[Gjest bry]

takker så mye for svar, til dere begge.

Enkelte dager kan det bli veldig vanskelig å komme seg av gårde på skolen ja, men som regel tvinger jeg meg til det, og er utelukkende glad for det i ettertid. godt å høre at det finnes hjelp, det føles så meningsløst å være så redd at jeg blir fysisk dårlig for noe jeg vet det ikke er vits å være redd for.

angående kommentaren "kontakt din fastlege" så er det liksom litt av problemet at dette ikke er så lett men må vel ta mot til meg snart.

Nei det er ikke "bare bare" å hoppe ut i det heller...

Er ikke lett å søke hjelp for egen del heller,er ofte lettere å være talsmann for andre enn seg selv.

Lykke til med alt sammen..=)

[Orio]

takker så mye for svar, til dere begge.

Enkelte dager kan det bli veldig vanskelig å komme seg av gårde på skolen ja, men som regel tvinger jeg meg til det, og er utelukkende glad for det i ettertid. godt å høre at det finnes hjelp, det føles så meningsløst å være så redd at jeg blir fysisk dårlig for noe jeg vet det ikke er vits å være redd for.

angående kommentaren "kontakt din fastlege" så er det liksom litt av problemet at dette ikke er så lett men må vel ta mot til meg snart.

Jeg vet det ikke er lett å ta kontakt med legen. Har slitt med det selv.

Det var derfor jeg foreslo angstringen. Kanskje det kan være lettere å starte der?

Men uansett hva du gjør, ikke la angsten tvinge deg til å holde deg hjemme. Det finnes også en del bøker om angst, som du kanskje kan ha nytte av å lese. En jeg er blitt anbefalt er "Trange rom og åpne plasser".

Hvis du ikke blir bedre på egen hånd, eller blir verre, er det nok ingen annen utvei enn å komme deg til legen. Det er alt for mye som står på spill.

Lykke til.